F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

Fag

Siste nytt om antiepileptika – retningslinjer, oppfølging og forbruk

Siste nytt om antiepileptika  – retningslinjer, oppfølging og forbruk

Cecilie Johannessen Landmark (f. 1971) er utdannet cand.pharm. med doktorgrad i farmakologi, 2001. Hun er førsteamanuensis ved Program for farmasi, Høgskolen i Oslo og Akershus og medisinsk rådgiver/forsker ved Avdeling for farmakologi og Spesialsykehuset for epilepsi, Oslo universitetssykehus.

Arton Baftiu (f. 1987) har mastergrad i farmasi, 2011 og avslutter sitt doktorgradsarbeid i farmakologi ved Program for farmasi, Høgskolen i Oslo og Akershus, 2017.

 

Hovedbudskap

  • Eldre trenger individuell oppfølging med antiepileptika på grunn av utstrakt farmakokinetisk variasjon, interaksjoner og stor bivirkningsbelastning.
  • Nyere antiepileptika brukes i mindre grad hos eldre pasienter til tross for ­anbefalinger i retningslinjene.
  • Tiltak for bedre oppfølging: Bruke ­retningslinjene og terapeutisk lege­middelmonitorering og følge endringer i forskrivning for bedre pasientsikkerhet.

 

Bakgrunn og hensikt

Behandling med antiepileptika er utfordrende på grunn av utstrakt farmako­logisk variasjon og en fin balanse mellom effekt og tolerabilitet. Eldre er en sårbar ­pasientgruppe som trenger individuell ­oppfølging (1, 2). I 2016 kom nye kunnskapsbaserte retningslinjer for behandling av epilepsi. De er lett tilgjengelige på nett, er brukervennlige og dekker mange aspekter ved epilepsi som diagnostikk, utredning, ny anfallsklassifikasjon, behandling og ­rehabilitering (3).

Hensikten med denne presentasjonen er å rette fokus mot siste nytt om eldre og behandling med antiepileptika og vise ­hvordan antiepileptika brukes hos eldre.

 

Materiale og metode

Denne presentasjonen baserer seg på de nye behandlingsretningslinjene, oppdaterte nasjonale referanseområder for anti­epileptika (1, 4) og ny forskning fra Resept­registeret om forbruk av antiepileptika hos eldre ved epilepsi og andre indikasjoner (5, 6).

 

Resultater

De nye retningslinjene anbefaler som ­tidligere monoterapi som prinsipp i ­behandling av epilepsi. Ved fokale anfall anbefales nyere antiepileptika, okskarbazepin, ­lamotrigin eller levetiracetam som førstevalgs behandling og karbamazepin, ­valproat, topiramat, eslikarbazepin, ­lakosamid m.fl. som andrevalg. Ved ­generaliserte anfall anbefales valproat som førstevalg og levetiracetam, lamotrigin eller topiramat som andrevalg (3). Nyere ­antiepileptika brukes i mindre grad hos eldre pasienter til tross for anbefalinger i retningslinjene (6). Eldre enzyminduserende legemidler som karbamazepin, fenytoin og fenobarbital brukes fortsatt i stor grad hos eldre sammenliknet med yngre pasienter og er involvert i en rekke interaksjoner (6, 7). Bruk av gabapentin og pregabalin øker mest hos eldre ved ­nevropatisk smerte. Eldre trenger individuell oppfølging med ­antiepileptika på grunn av utstrakt ­farmakokinetisk variasjon, ­interaksjoner og stor ­bivirkningsbelastning. Ved bruk av ­terapeutisk legemiddelmonitorering (TDM) har vi vist stor variasjon i dose- og ­konsentrasjonsforhold for fenytoin (som ofte brukes hos eldre, er involvert i interaksjoner og har metningskinetikk) og gabapentin (som brukes hos eldre og har variabel absorpsjon) hvor referanseområdet har blitt oppdatert (4–6). 

 

Diskusjon

Utfordringer i behandlingen inkluderer ­riktig valg av antiepileptikum blant 26 registrerte preparater, å ta hensyn til ­individuelle ­variasjoner i farmakokinetikk, polyfarmasi­aspekter, stor bivirkningsbelastning og økende bruk ved andre indikasjoner ­(nevropatisk smerte og psykiatri) (5–7). Ved bruk av TDM kan man lettere unngå bivirkninger eller terapisvikt og kvalitetssikre behandlingen nå med oppdaterte/harmoniserte referanseområder. Ved bruk av Reseptregisteret kan vi følge endringer i forskrivning i hele Norge for bedre legemiddelovervåking.

 

Konklusjon

Behandling med antiepileptika hos eldre er utfordrende, men bruk av nye retningslinjer for behandling og monitorering kan bidra til bedre oppfølging for den enkelte pasient. Populasjonsstudier øker bevisstheten om endringer i bruk i hele Norge hos eldre for bedre legemiddelovervåking og pasientsikkerhet.

 

Referanser

  1. Landmark CJ, Johannessen SI, Tomson T. Dosing strategies of antiepileptic drugs – from one dose to individualisation of treatment by implementation of therapeutic drug monitoring. Epileptic Disorder 2016; 18: 367–83. 
  2. Landmark CJ, Baftiu A, Burns ML et al. Best mulig behandling med antiepileptika for den enkelte pasient! Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2015; 2: 15–20.
  3. www.epilepsibehandling.no (søkedato 13.11.2017).
  4. Reimers A, Berg JA, Burns ML et al. Nye nasjonale referanseområder for antiepileptika. Tidsskr Nor Legeforen 2017: 12–13; 864–5.
  5. Baftiu A, Feet SA, Larsson PG et al. Utilization of antiepileptic drugs in the elderly vs younger patients with epilepsy and psychiatric comorbidity. Epilepsy Res. In press, Okt. 2017.
  6. Baftiu A, Landmark CJ, Rusten IR et al. Safety aspects of utilization of antiepileptic drugs in epilepsy vs. non-epilepsy disorders. Eur J Clin Pharmacol 2016; 72: 1245–54.
  7. Halvorsen KH, Landmark CJ, Granås AG. The use of antiepileptic drugs in combination with other cental nervous system drugs in elderly patients in home care services and nursing homes. Epilepsy Research and Treatment 2016; 2016: 5153093.

(Publisert i NFT nr. 10/2017 side 21.)