Målet om en felles funksjonell journal i hele helsetjenesten er fortsatt langt unna. Men myndighetene jobber systematisk for å komme et skritt nærmere hver dag.

 

Departementsråd i Helse- og omsorgs­departementet, Bjørn-Inge Larsen, var invitert til åpningssesjonen på Farmasi­dagene 2017 for å fortelle om ­hvordan norske helsemyndigheter jobber med å digitalisere helsetjenesten. Og det er ingen liten utfordring, skal vi tro Larsen.

— Den viktigste endringen i samfunnet er at en større andel av oss blir eldre. Om 45–50 år er 20 prosent av befolkningen i Norge over 70 år. 70-åringer bruker i snitt over dobbelt så mye helsetjenester som 40-åringer. Så behovet for Helse-Norge kommer til å vokse dramatisk. Helsesektoren er allerede en stor sektor, og 11 prosent av alle årsverk i Norge finnes i helsesektoren. Og selv om behovene ikke vokser så mye akkurat nå, så er det ­allikevel slik at bemanningen i ­helsesektoren vokser raskt. 17 prosent av alle i ­ungdomskullene går inn i helsesektoren.

 

Må gjøre ting annerledes

Hvis AS Norge skal fortsette denne ­utvikl­ingen uten å forbedre Helse-Norge, som vi gjør i dag, vil vi ifølge ­departementsråden måtte øke beman­ningen i helse­tjenesten frem mot 2050 med 40 prosent.

— Det er mer enn 100 000 årsverk, og hvis vi bare regner på ungdomskullene, trenger vi hver tredje ungdom inn i helse­tjenesten. Det er utenkelig! Vi trenger mange sterke og kraftige sektorer i Norge for å beholde et bærekraftig samfunn, ikke bare i helse­tjenesten, understrekte han.

Så hvordan løser man da utfordringene som vi kommer til å møte i fremtiden? Det vil i alle fall ikke bli ved å bruke flere penger, mener Larsen.

— Nesten alle økonomiske reformer de siste 20 årene har vi fått til fordi vi har brukt mer penger, men det er det slutt på. ­Fremover vil det bli slik at alle ­reformer vi trenger for å forbedre samfunnet må ­gjøres innenfor de økonomiske rammene vi ­allerede har. Så den økonomiske utviklingen gjør at de som styrer Norge må tenke ­annerledes fremover. Statsbudsjettet for 2018 er kanskje det første der dette synes ordentlig.


— Ervervet oss et stort problem

Derfor må fremtidige endringer komme innenfor eksisterende statsbudsjett, og ­Larsen har troen på at digitalisering er en av de viktigste løsningene på utfordringene.

— Norge var et av de første landene som på 80–90-tallet begynte å digitalisere helsetjenesten. Fastlegene ble raskt ­­elek­troniske, det samme med sykehusene. Mange tok i bruk elektroniske verktøy, og det var bra!

Men digitaliseringen førte samtidig til en fremtidig utfordring.

— Når alle digitaliserte seg, så digitaliserte de seg basert på beslutninger hver for seg. Hvert fastlegekontor for seg, hver sykehus­avdeling for seg. Ikke engang egne for ­sykehusene, men egne for hver sykehusavdeling!

Dette førte igjen til et mylder av ­forskjellige IKT-systemer i Helse-Norge, og da man kom til konklusjonen at man kom til å trenge å kommunisere elektronisk gjennom disse systemene, ble dette et hinder for slik kommunikasjon.

— Så fra 1998 og frem til i dag har ­staten forsøkt å kompensere for det ­mylderet som ikke kommuniserer ved å lage nye handlingsplaner for å utvikle teknologi som ­skaper mulighet for å sende meldinger ­mellom de ulike systemene, fortalte Larse­n de fremmøtte. 

Og det har blitt litt bedre, men Larsen innrømte overfor farmasøytene i salen at det aldri kommer til å fungere optimalt.

— Vi har for mange systemer, og de er så grunnleggende forskjellige. Fundamentet for systemene er ofte hjemmelaget og er ikke godt nok. Det kommer aldri til å bli bra, og dette er et betydelig problem for oss.

 

Bygde IKT-kompetanse

Larsen, som var helsedirektør i over ti år, skjønte at man ikke kunne takle denne ­utfordringen uten å bygge seg opp kompetanse.

— Vi begynte å bygge kompetanse sentralt. Først i Helsedirektoratet, der vi fikk penger til elektronisk frikort. Det begynte jo med stemplede papirlapper, og det ble det første store digitaliseringsprosjektet vi hadde. Så forsto jeg samtidig at jeg hadde med meg en gjeng som skjønte IKT, og som klarte å levere et bra produkt både på pris og på tid. Det er sjelden innenfor IKT!

Deretter ble det søkt om å få lage elektroniske resepter, og det ble gitt nye midler til den oppgaven. 

— Vi bygget et enda større fagmiljø, og leverte det vi skulle etter tids- og pengeramme. Deretter søkte vi om å bygge ­Helsenorge.no, og prosessen gjentok seg. Det samme gjaldt arbeidet med kjernejournal. 

Til slutt ble fagmiljøet så stort at det ikke lenger fikk plass i Helsedirektoratet.

— Da opprettet vi det man i dag kjenner som Direktoratet for e-helse.

Departementsråden påpekte at til tross for at nyvinninger som e-resept, kjernejournal og elektronisk frikort er viktige og nødvendige verktøy, løser de ikke grunnproblemet.

— Vi har altfor mange systemer rundt omkring i Helse-Norge som ikke kommuniserer.

 

Kan ikke bestemme over alle

Så hvorfor kan ikke bare helseministeren pålegge alle instanser i helsetjenesten å gå over på samme system? En av utfordringene er ifølge Larsen en vanlig misoppfatning om at helseministeren bestemmer over hele helse­tjenesten i Norge.

— Helseministeren leder ikke norsk helsetjeneste. Han leder halvparten av norsk helse­tjeneste, nemlig spesialist­helsetjenesten. Den eier og finansierer han. Den er statlig, pengene kommer fra staten og han gir instrukser til de regionale ­helseforetakene som blir instrukser nedover i spesialisthelsetjenesten.

Helseministeren kan dermed bestemme over de regionale helseforetakene at de skal ha nasjonale løsninger innen IKT, men han kan ikke bestemme over resten av ­Helse-Norge, for han verken eier eller leder dem.

— Hvis han vil forandre på resten av kommunehelsetjenesten, som eies av kommunene hver for seg, så må han lage nye lover og gå til Stortinget. Det er lang avstand fra beslutninger tatt av helseministeren og beslutninger i kommunene.

Det samme er situasjonen hos fastlegene, fysioterapeutene og de private spesialistene. 

— Det har blitt regnet på at vi har 17 000 aktører som selv kan gjøre beslutninger om egne IKT-system i Helse-Norge. Det blir aldri bra, og det kommer ikke til å gå bra dersom vi skal følge den vanlige organiseringen av samfunnet.

 

Gir bort ansvar, men ikke penger

Nå har derimot KS på vegne av kommunene spurt staten om den kan ta ansvaret for innkjøp av store IKT-anskaffelser.

— Det er et spørsmål vi ikke får på noe annet område, for kommunene er usedvanlig glad i selvstyret sitt. Og hver gang vi synes det er for mye av det, så reiser de bust og står opp mot oss når vi har tenkt å styre. Men ikke på dette området. For de aller fleste kommunene er nemlig det å gjennomføre store IKT-innkjøp og å forholde seg til IKT-­leverandører en stor jobb, og det krever mye kompetanse, sa Larsen, og la til:

— De vil riktignok ikke gi fra seg pengene, men de vil gi fra seg ansvaret. Så vi er 50 prosent enige, for vi tar gjerne beslutningene, men da må vi ha pengene. Så vi er bare halvveis, sa han til latter fra salen. 

Derfor har vi ifølge Larsen bygget Direktoratet for e-helse, og det bygges stadig større og sterkere. Det skjer derimot ikke uten at andre aktører merker det.

— Som mange av dere vet, skal jo denne regjeringen avbyråkratisere Norge. En liten del av det er jo å ha færre byråkrater, så det at vi ansetter flere og flere «byråkrater» i Direktoratet for e-helse er litt i strid med helseministerens overordnende mål for regnskapet. Dette har altså gått utover både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, fortalte han. 

 

Håper Helseplattformen lykkes

Målet om en ny felles pasientjournal i hele helsetjenesten står fortsatt som det store målet for helsemyndighetene, og det nærmeste man er kommet er prosjektet Helseplattformen som nå gjennomføres i Helse Midt-Norge.

— Dette er det første området som skal kvitte seg med alle de gamle journal­systemene ute i kommunene og sykehusene. Det skal kjøpes inn ett fellessystem for kommunene og spesialisthelsetjenesten. Med ett system kan informasjonen flyte ganske enkelt. 

Dette er ingen enkel oppgave, og i Helse Midt-Norge lurer man både på hvordan man skal få tatt beslutningen om leverandør og hvor man skal få pengene til anskaffelsen fra.

— Men de er det nasjonale utprøvings­stedet på veien mot å få ett felles journalsystem i Helse-Norge. Hvis de får dette til, med ansvar for 15–20 prosent av den norske befolkningen, så har vi en modell for hvordan vi skal gjøre det. Vi jobber med å etablere de styringsmekanismene som skal til for at Helse Midt-Norge skal kunne ta denne beslutningen. De skal velge leverandør i 2019, så det er ikke en evighet til.

(Publisert i NFT nr. 10/2017 side 16-17.)