Farmasøytisk industri i Norge – en historisk oversikt

Tekst: Holger Moe Tørisen

Nyco
Nyegaard & Co A/S er det eldste. Apoteker Morten Nyegaard grunnla sitt første firma i 1874. Han begynte med import av farma­søytiske produkter og apotekvarer. Firmaet var lokalisert i Oslo sentrum. Nyegaard & Co, bedre kjent som Nyco, ble etablert i 1890 og eksisterte til 1986 da selskapet skiftet navn til Nycomed.

I 1913 startet den egne produksjonen. Globoid og Nyco fruktsalt var blant de første produktene, og disse er fortsatt på markedet.

Firmaet flyttet i 1940 opp til Sandaker­veien 103, senere kjent som Nycoveien 2, i Oslo.

Allerede i 1925 ble det etablert egen forskningsavdeling. Det ble forsket på vitaminer og hormoner. I midten av 1930-årene kom det pernisiøse prinsipp, vitamin B12. Forskning på røntgenkontrastmidler frembrakte i 1959 Isopaque «Nyco» med metrizoinsyre som aktiv komponent. Deretter kom en rekke Isopaque-formuleringer.

Fabrikker ble etablert utenfor Oslo, som i Skedsmo, Lillestrøm og Lindesnes.

I 1981 ble Nycomed fusjonert med Norgas AS, som senere ble til Actinor og overtatt av Hafslund A/S i 1985. I årene 1990-93 ble det foretatt flere oppkjøp i utlandet, men også i Norge. Her i landet ble Collett Marwell-Hauge (Asker) og Hydro Pharma (Elverum) kjøpt. I 1997 fusjonerte Nycomed med det engelske ­farmasiselskapet Amersham (Nycomed Amersham) som senere kom til å hete Amersham Health. I 2004 kjøpte GE ­selskapet som så ble kalt GE Healthcare AS (røntgenkontrastmidlene) (Nycoveien). Legemiddelvirksomheten til Nycomed ble i 1999 solgt, og dette er nå Nycomed Pharma AS i Asker.

A.L
Den nest eldste bedriften er A.L (Alpharma). A/S Apothekernes Labora­torium for Specialpræparater ble grunnlagt i 1903, og reorganisert i 1937 med Wilhelm Sissener som daglig leder.

Bedriften ble morselskap for en rekke bedrifter i inn- og utland. A.Ls hovedprodukter hadde sin anvendelse innen helse og ernæring: legemidler, fôrtilsetnings­stoffer, antibiotika, aquamedisin (vaksiner) og næringsmidler. A.L er mest kjent i Norge for sitt brede sortiment av legemidler.

A.L engasjerte seg tidlig i vitaminforskning og utviklet i begynnelsen av 1930-årene Vitapan-perler, gelatinkapsler inneholdende A/D-vitaminer fra torskelever. Det var det første vitamin A/D-preparat av denne typen i verden. A.L arbeidet også med biologiske legemidler og startet basisproduksjon av antibiotika rett etter andre verdenskrig. Først penicillin, så bacitracin og neomycin.

A.L har gjennomført omfattende forskningsprogram i inn- og utland for utprøving av zinc-bacitracin i husdyrnæringen. Til medisinsk bruk anvendes bacitracinet i preparater til sårbehandling, men det er i landbruket bacitracinet har fått sin hovedanvendelse som vekstfremmende og fôrbesparende tilsetning til husdyrfôr.

1992 var det første hele driftsår for A.Ls nye legemiddelfabrikk i Lier. A.Ls hovedkontor lå på Skøyen i Oslo. Firmaet ble etter hvert en typisk generikaprodusent.

AFI
AFI, A/S Farmaceutisk Industri, ble stiftet i 1918 av apotekere. A/S Viatikum, somvar en del av bedriften, var etablert i 1916. AFI produserte et bredt spekter av preparater. Grønnvolds kamferpastiller var et av firmaets første produkter. Her kan også nevnes Idozan fra den utenlandske bedriften Ferrosan. Fra 1931 forhandlet AFI Insulin Leo i Norge fra Nordisk Insulin­labora­torium i København gjennom datterselskapet A/S Viatikum.

I 1961 flyttet bedriften til ny fabrikk i Lillogaten i Oslo der de også foretok utvidelse som sto ferdig i 1968. Tidligere hadde de lokaliteter i Oslo sentrum.

Kjente produkter fra AFI var Systodin, Aminophyllin og Monophyllin. Bedriften var også stor på vitaminprodukter som AFI-B-total og Biovit. En må også nevne de store produktene Caroxin, medisinsk tyggegummi på lisens fra A/S Ferrosan fra 1932 og Titralac, mot for mye magesyre.

AFI ble etter 67 år innfusjonert i Nycomed-gruppen i 1985.

Weifa
Weifa, Weiders Farmasøytiske A/S, ble etablert i februar 1940 av cand.pharm. Olaf Weider. Hovedkontoret er i Haus­manns­gaten i Oslo.

Et produkt som var med helt fra starten var Weifa C - nypeekstrakt med innsamlede nyper som råvare. Bedriften etablerte seg i 1949 i Kragerø. 1950-årene ble valmuens år med produksjon og ekstraksjon av folkodein. All produksjon ble flyttet til Kragerø i 1963. Det var også eksport med anbudsleveringer til UNICEF og WHO. I 1969 var bedriften først i Europa med å introdusere L-dopa, fra norsk råstoff.

Weifa etablerer seg etter hvert ute i verden, og ca. 20 land har eller har hatt Weifa-representasjon. I dag har Weifa også fabrikk i Malaysia som produserer legemidler for det asiatiske markedet. Kjente preparater er Paracet og Paralgin forte. Weifa er også en stor leverandør av metformin.

Andre
I tillegg til de fire foran nevnte bedrifter, skal også følgende nevnes: Collett & Co. AS, Marwell-Hauge, NAF-Laboratoriene a.s. (Hydro Pharma) og Fresenius Kabi (Travenol Laboratorier A/S).

Collett & Co. AS ble etablert som vitaminindustri i 1933 med lokaler i Oslo Havnelager. Det var et familieselskap, noe som også kjennetegner andre av de norske fabrikkene. Sanasol ble som firmaets første produkt en kjempeartikkel. Spesielt for Collett var lisensieringen av deres ­produksjonsmetoder, allerede på slutten av 1930-årene. Produksjonsmetoden for Sanasol var å lagre og bevare vitaminene i en sukker-emulsjon. Metoden ble også brukt for tabletter, pellets.

Collett flyttet opp til Sandaker i Oslo og etablerte fabrikk der. Veien ble senere døpt til Vitaminveien.

I 1967 flyttet Collet til Asker. Produk­sjonen ble utvidet med barnemat, ernæringsprodukter, spesialdiett, jerntabletter etc. De hadde også agenturer for flere utenlandske bedrifter.

Sammen med Collett nevnes Marwell-Hauge. Ved siden av egne produkter hadde også de legemiddelagenturer. Collett og Marwell-Hauge fusjonerte og gikk senere inn i Nycomed-konsernet.

NAF-Laboratoriene a.s. (Hydro Pharma) ble grunnlagt i 1970. De produserte mye av det som apotekene produserte tidligere. De ble kjøpt av Hydro Pharma som heleid datterselskap i 1988 og innlemmet i Nycomed-konsernet i 1992.

Fresenius Kabi (tidl. Travenol Labora­torier A/S) ligger i Halden. De ble etablert i 1977. De har et avansert fabrikk­anlegg for produksjon av sterile væsker.

Figur 1. Ansatte i bedrifter med industriell legemiddelproduksjon i Norge.

Internasjonalisering
Utenlandske farmasøytiskefabrikker var og er representert i Norge gjennom ­agenturer, datterselskaper eller infor­masjonskontorer. Det ble etter hvert en rekke firmaer som markedsførte sine ­produkter i Norge.

Fra ca. 1980 og frem til i dag kjenne­tegnes den farmasøytiske industrien i Norge av internasjonalitet. Det har sikkert noe å gjøre med EØS-avtalen fra 1994, men det skjer også en globalisering idet verden er blitt mindre. Investorer er ­kommet til, ikke minst de utenlandske, som til dels er blitt store eiere i selskapene. Oppkjøp og navneendring har satt sitt preg.

Bransjeforeninger
Den farmasøytiske industri organiserte seg gjennom bransjeforeninger. Én ­forening for norske produsenter (NOMI) og én for utenlandske produsenter med legemidler på det norske markedet (NO-­RE-FARM). Ved NO-RE-FARMs 25-års­jubileum i 1973 var det 34 medlemmer i foreningen, og de dekket 70 prosent av spesialitetsomsetningen i kroner.

I 1994 gikk NOMI og NO-RE-FARM sammen til Legemiddelindustriforeningen (LMI). Det er 44 medlemmer i LMI. Av bransjeforeningens fellesprosjekter skal nevnes Felleskatalogen AS fra 1958, Farmastat AS fra 1994, Rådet for lege­middelinformasjon fra 1975 og Lege­middel­­konsulentutdanningen fra 1969.

Utenlandsk industri dominerer
Ti bedrifter har i dag legemiddelproduksjon av noen betydning i Norge (se figur 1). I kroner dekker nå utenlandsk industri ca. 90 prosent og norsk industri ca. 10 prosent av legemiddelmarkedet her til lands.

Opplysningene som danner grunnlaget for denne oversikten er hentet fra jubileumsbøker og -skrifter, årsberetninger og annet tilgjengelig materiale.

(Publisert i NFT, nr. 1/2009 side 18–19.)