— Frigjør pasientinfo!

To av ti dødsfall på sykehus skyldes feilmedisinering. Og feilmedisinering skyldes i stor grad systemfeil. Bedre rutiner og elektronisk samhandling skal bedre situasjonen, men det går tregt.

På sikkerheten løs
I mellomtiden utsettes pasienter for alvorlig risiko: Det finnes mer enn 30 000 fagprosedyrer på 30 helseforetak. Åtte av ti pasienter i sykehus og nesten like mange i sykehjem opplever legemiddelrelaterte problemer (LRP) og to av tre helsepersonell mangler grunnleggende IT-kunnskap. LRP oppstår gjerne under og etter overføring mellom omsorgsnivå eller rett og slett på grunn av slurv, stress og manglende rutiner. Leger bruker manuelle og elektroniske ordineringssystemer om hverandre. Og det er kun pasienten som eier den totale informasjonen om eget legemiddelbruk.

— Oppdaterte opplysninger om legemidler må tilgjengeliggjøres og følge pasienter mellom ulike nivå og aktører i helsevesenet, sier avdelingssjef Bjarte Aksnes i Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren AS (KITH).

— Det er det mest prekære behovet slik vi ser det. Tilgang til oppdatert informasjon om legemidler vil ha mye å si for pasientsikkerheten, tror han.

KITH ble etablert i 1990 for å bidra til en koordinert IT-utvikling i helse- og sosialsektoren. Kjernejournal er ett av fokusområdene i tiden fremover.

— Én av hovedoppgavene våre er å legge til rette for elektronisk samhandling i hele helsevesenet og utredning av kjernejournal er ett av årets fokus, forteller Aksnes.

— Og medikamentinformasjon bør være ett av de viktigste elementene i en kjernejournal, mener han.

Sterkt personvern
Gunn Fredriksen, administrerende direktør i Sykehusapotekene Midt-Norge, er hjertens enig:

— Felles kjernejournal som inkluderer legemiddelbruk må på plass så fort som mulig!

Hun mener dette er det viktigste tiltaket for økt pasientsikkerhet.

— På grunn av personvernet har vi i dag mange ulike journalsystemer, men ingen datautveksling mellom systemene. Pasientdata registreres derfor mange ganger, noe som gir økt risiko for feil vedrørende pasientens legemiddelbruk.

Fredriksen ønsker at en kjernejournal er balansert slik at nødvendig informasjon, derav legemiddelbruken per nå og noe tilbake i tid, er tilgjengelig for relevant helsepersonell. Dette tror hun vil styrke muligheten for oppfølging av pasientens legemiddelbehandling.

— Nasjonal kjernejournal kan være et godt hjelpemiddel for helsepersonell i akuttsituasjoner, medgir senioringeniør Helge Veum fra Datatilsynet.

— Men løsningen må være samtykkebasert, hensiktsbasert og på pasientens premisser. Vi skal være forsiktige med å overprøve individet, advarer han.

— Og mengden informasjon bør være begrenset.

— Mange av oss vil ikke synes det er relevant å ha informasjon om egen helsetilstand eller medikamentbruk i et sentralt register, legger han til.

— Lovlig, strukturert samhandling har vært mulig innenfor regelverket lenge, gjennom meldingsutveksling. Og mye kan allerede gjøres på det lokale plan. Helseforetakene er ganske store nå og innenfor disse kan helsepersonell få direkte tilgang til journalen ved bruk av tilgangsstyring. Dessverre er tilgangen altfor vid sett opp mot taushetsplikten, ifølge Veum.

— Meldingsutveksling er derimot en god arkitektur, fordi helsepersonell må tenke seg om, understreker han.

— For i det systemet må ett helsepersonell be et annet om informasjon. Detkrever bevissthet i begge ender av informasjonsutvekslingen, hvilket er bra både for pasientsikkerheten og ivaretakelsen av taushetsplikten.

— Kjernejournal ikke alt
— Kjernejournal vil antakelig kunne redusere feil som oppstår ved skifte av omsorgsnivå. Det vil si at noen LRP vil kunne unngås, men hovedtyngden av LRP vil ikke løses med kjernejournal, tror forsker og farmasøyt Hege Salvesen Blix ved Avdeling for legemiddelepidemiologi på Folkehelseinstituttet, og her får hun støtte fra Gunn Fredriksen.

— Vi vet altfor lite om konsekvenser av legemiddelbruk, ifølge Salvesen Blix.

— Dessuten: Det vi vet fra studier for noen tiår siden er ikke nødvendigvis valide i dag fordi legemiddelbehandlingen har endret seg; pasientene bruker mange flere legemidler, noe som har økt potensialet for interaksjoner.

— Hvor stor fare er det egentlig for at en gitt legemiddelbruker blir utsatt for LRP?

— Generelt vil jeg si at det er veldig stor fare, sier Salvesen Blix.

— I en studie jeg gjennomførte i 2004 fant vi at 80 prosent av sykehuspasientene hadde LRP. Sabine Ruths i Bergen har funnet at 75 prosent av sykehjemspasientene hadde LRP. Alle LRP er ikke manifeste, men kan fort bli det. En studie fra Sykehuset i Akershus fra 90-tallet fant at av pasienter som døde på sykehus kunne 18 prosent relateres til legemiddelbruk.

Etterlyser helhetlig ansvar
Men dette reduserer ikke behovet for bedre elektronisk samhandling på legemiddelområdet. Gunn Fredriksen, som satt i forløpsgruppen «Riktig legemiddelbruk», en av de 13 arbeidsgruppene som ble nedsatt i forbindelse med samhandlingsreformen, har flere tanker om hvordan helsemyndighetene kan møte utfordringene.

— Vi trenger også, som Aksnes påpeker, et felles IT-system for helsevesenet som gjør det mulig å utveksle informasjon på tvers av omsorgsnivå og mellom ulike aktører, sier hun.

— Som et velutviklet Norsk Helsenett (se egen sak side 12, red.anm.)?

— Ja, sykehusapotekene i Midt og Vest er tilknyttet helsenettet, men det fungerer foreløpig bare som teknisk IT-plattform, og benyttes ikke i dag til kommunikasjon. I fremtiden kan en tenke seg at Norsk Helsenett benyttes til kommunikasjon mellom apotek og leger. Det er derfor viktig at også apotekene blir en del av helsenettet i likhet med helsetjenesten for øvrig.

— For pasienten vil helsenettet være en fordel ved at informasjonen hun får om legemiddelbruk i apotek blir lik den hun har fått hos legen.

Men KITHs arbeid med å utvikle gode løsninger for et felles helsenett er utfordrende.

— Vi har å gjøre med mange aktører og ulike forutsetninger. Organisatoriske, politiske, økonomiske og teknologiske utfordringer må løses før fullverdige nasjonale løsninger for helsenett og kjernejournal kan bli realiteter, sier Aksnes.

— Når det kommer, vil trolig helsenettet lette arbeidet med å sikre at legemiddelbehandlingen får en tydelig prosesseier, noe den mangler i dag, sier Fredriksen.

— I realiteten er det i dag pasienten som overfører informasjon om eget legemiddelbruk mellom de ulike aktørene. Slik kan vi ikke ha det.

— Noen må ta det helhetlige ansvaret for legemiddelbehandlingen!

— Hvem da?

— Fastlegen. Og det er i prinsippet fastlegen som har dette ansvaret i dagens system også. Men han får ikke tilstrekkelig informasjon i dag. Én måte å løse det på, er åpålegge alle som forskriver legemidler til pasienten å sende melding til pasientens fastlege.

— Innfør legemiddelavstemming
— Farmasøyter som jobber klinisk må dessuten gjennom lov få rett til journaltilgang og plikt til å dokumentere kliniske hendelser i samme journal. I dag har vi ikke denne retten, uten at vi er direkteansatt i sykehuset, og det kompliserer arbeidet med klinisk farmasi. De fleste kliniske farmasøyter jobber for sykehusapotek, sier hun.

Fredriksen hadde også sett at helsemyndighetene innførte legemiddelavstemming; en systematisk gjennomgang av pasientens legemiddelbruk med jevne mellomrom, samt avstemming mot diagnoser og symptomer.

— Det eksisterer faktisk ikke nå. Dersom en lege ordinerer feil legemiddel til en pasient i dag, kan pasienten med dagens manglende systematiske oppfølging bli stående på det legemiddelet resten av livet.

— Innfør en obligatorisk årlig avstemmingssamtale for alle blåreseptbrukere og sykehjemsbeboere. Et enkelt tiltak å gjennomføre og med et stort samfunnsbesparende potensial! oppfordrer hun.

Fredriksen ønsker seg til slutt en, fra myndighetshold, gjennomtenkt bruk av farmasøytisk kompetanse i helsevesenet.

— Hvordan ønsker myndighetene å bruke farmasøytkompetansen? Vi utgjør en faggruppe med høy kompetanse som ikke blir brukt optimalt i dag. Særlig trenger vi flere kommunefarmasøyter og kliniske farmasøyter til legemiddelgjennomganger og legemiddelsamtaler.

— Pasientopplæring og forståelse hos pasienten om hvor viktig legemiddelbehandlingen er, er en av de store utfordringene med arbeidet vårt. Helsevesenets pasientopplæring er av varierende kvalitet.

— Det gjennomføres ikke systematisk og pedagogisk pasientopplæring med mål om mestring. Enda forskning viser at god pasientopplæring og forståelse hos pasienten for sykdom og legemidler gir god concordance.

— Åpent IKT-system uaktuelt
— Farmasøytene har viktig og unik kompetanse i helsetjenesten og i samhandlingsreformens ånd er det viktig at denne blir benyttet fullt ut både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten, bekrefter stortingsrepresentant Are Helseth (A).

— Men et åpent IKT-system for alle data og alle aktører i helsetjenesten er uaktuelt, mener han.

Helseth er lege, medlem i Helse- og omsorgskomiteen og saksordfører på samhandlingsreformen. Kjernejournal har også han en viss tro på.

— Innholdet i en kjernejournal vil kunne forebygge utilsiktede hendelser i diagnostikk og behandling. Jeg vil understreke at en kjernejournal forutsetter en nasjonal sikkerhetsløsning blant annet knyttet til gjenkjenning av helsepersonellet som bruker journalen og avgrensninger i forhold til relevant faglig behov.

— Komiteen har nylig besøkt sykehus i California der vi fikk presentert mange gode, integrerte IKT-løsninger, forteller han.

— Informasjonsflyten der var mye friere enn hva vi aksepterer i Norge. Her har vi relativt strenge krav til personvern. Vår utfordring er å finne gode avveininger mellom personvern og funksjonelle IKT-løsninger som trygger pasienten både i akuttsituasjoner og på lang sikt, påpeker Helseth.

(Publisert i NFT nr. 3/2010 side 6–10.)