Globoid borte

Man kan vel si at Globoid er gått ut på dato. Men ingen andre legemidler har hatt en slik plass i det norske folks bevissthet.
Kjell Aukrust, eller rettere sagt en av hans figurer i Flåklypa Tidende, foreslo på 50- eller 60-tallet å innføre to nye norske mynter. En mynt på kr 14,58, som tilsvarte ei flaske Brandy Special, samt en mynt på 96 øre, som gjaldt for et glass Globoid.
 

Nycomed

I 1874 startet farmasøyten Morten Nyegaard et agentur for apotekvarer i Kristiania. Agenturet hadde adresse Torvet 5, og flyttet etter hvert til Rådhusgata 28. I 1890 fikk han med seg en kompanjong, og firmanavnet ble til Nyegaard & Co, noe som det het frem til 1986, da ­Hafslund tok over og ga det navnet Nycomed. Selv om det har vært mye brukt, har Nyco aldri vært formelt firmanavn.

27 forskjellige Globoider

Ved århundreskiftet og fremover var arkana et stort problem. Dette var ­vidunderpreparater med hemmelig ­innhold. Disse preparatene var ofte både uvirksomme, skadelige og dyre.
Lov av 16. mai 1904 om innførsel av apotekvarer samt handel med gifter og arkana innførte en viss regulering av legemidler og beskyttelse mot useriøse fabrikanter. Nyegaard & Co fulgte opp og etablerte i 1904 grossistvirksomhet, og fra 1911 begynte de å legge om til å bli produsent av legemidler.
Denne tiden var tablettenes barndom. Tabletter er en legemiddelform som er både billigere og raskere å fremstille enn piller, og kan produseres ­industrielt. Frem mot 1920 ble det produsert en rekke tablettpreparater, som alle ble kalt Globoid. Globoid betyr kuleaktig, kuleliknende, og henspilte på tablettfasongen.
Det var i alt 27 forskjellige Globoider i 1915–20. Globoid Blaudii, Globoid ­Bromid, Globoid Ferrali, etc. Den eneste som overlevde var Globoid Acetocyl, som vi altså kjenner som Globoid.
 

Et av verdens eldste varemerker

Hovedingrediensen i Globoid er ­acetyl­salisylsyre, som ble syntetisert første gang av Charles Frédéric ­Gerhardt i 1853, og patentert av Bayer i 1897. Aspirin er merkevarenavnet som Bayer brukte på acetylsalisylsyre. Etter noen års fravær kom Aspirin tilbake på det norske markedet i 1997.
Aspirin er en av de aller eldste ­varemerkene i verden. Riktignok førte Versaillestraktaten til at Bayer mistet varemerkeretten i Frankrike, Stor-­Britannia og USA, men Aspirin er beskyttet varemerke i mer enn 80 land.
Lisens fra Bayer på acetylsalisylsyre samt egen kompetanse på produksjon av tabletter, førte til at Globoid Acetocyl kom på markedet i 1913. Egentlig skulle vi altså ha feiret 100-årsjubileet for Globoid i 2013.
 

I Norge fra 1930

Lov av 22. juni 1928 om innførsel av apotekvarer samt handel med gifter, farmasøytiske spesialpreparater og en del andre varer, krevde godkjenning av farmasøytiske spesialpreparater.  Spesialitetskontrollen ble opprettet i 1930, og Globoid ble godkjent den 12. september dette året. På eldre Globoid-esker står det trykket: «No. sp. 38». Dette betyr at Globoid var legemiddel nummer 38 som ble godkjent av Spesialitetskontrollen, det som i dag heter Statens legemiddelverk.
Av de 50 første preparatene som ble godkjent av Spesialitetskontrollen, finner vi bare igjen 28 i 1945. Da Globoid forsvant i 2014, ble alle 50 borte. Mentholatum finnes fortsatt, men er ikke lenger klassifisert som legemiddel. De to eldste legemidlene som er igjen på det norske markedet er Cosylan og Inotyol. Litt endret er de jo – Cosylan har nå etylmorfin som hostestillende middel, i 1945 var det fremdeles heroin.

Toppår i 1957

Produksjonen av Globoid foregikk i ­Rådhusgata 28 til den ble flyttet til ­Lillestrøm. På det meste var det fem ­maskiner som bare produserte Globoid. Produksjonen hadde sin første store topp før andre ­verdenskrig. Under krigen var det råvareproblemer, og fra 1941 var det ­nærmest tomt. Det tok seg opp igjen, og 1957 var toppåret med 145 millioner ­produserte Globoid-tabletter.
Inntil Morten Hansen utviklet en ­automatisk tellemaskin til «Vi kan»-­utstillingen i 1938, foregikk tellingen og pakkingen av Globoid manuelt. En av tablettmaskinene er montert på Teknisk museum. Telleverket er imidlertid ikke montert.
 

Paracetamol overtar

Globoid hadde mange bivirkninger. Det ville helt sikkert ikke blitt godkjent i dag, men den gang hadde man ikke så mange ­alternativer. Det er særlig økt blødningstendens, og risiko for magesår som er problemet. ­Globoid fikk konkurranse av oppløselige tabletter (Novid, Dispril, Globentyl) der problemet med etsing av mageslimhinnen var redusert.
På 90-tallet ble Globoid reseptbelagt, men med unntak for små pakninger. Det oppleves som litt rart at 20-pakning med 500 mg acetylsalisylsyre tabletter kan ­kjøpes uten resept, mens for 75 mg tabletter må man alltid ha resept. Men dette har altså historiske årsaker.
På andre halvdelen av 80-tallet gjennomførte apotekene en stor kampanje for å vri håndkjøpsalget (det vi i dag kaller OTC) av acetylsalisylsyre over mot paracetamol, som er snillere mot magen. Undertegnede har ikke tall for salget, men det var regnet som en svært vellykket kampanje, og Globoid har nesten ikke fått nye brukere etterpå. Siden den gangen har salget av Globoid gått ned i takt med at brukerne har gått bort.
Paracet er vel den merkevaren blant ­legemidlene som har sterkest plass i Norge i dag. Forbruket utgjør snaut 50 tabletter Paracet per person per år i 2013, mens Globoid i 1957 lå på drøyt 40. Men dette er to helt forskjellige tidsepoker. Om man ser forbruket i forhold til det totale tablettkonsumet samme år, er det ingen som kan slå Globoid!

Litium

I veldig mange år inneholdt Globoid litt litium. I 1945 angir Nyegaard & Co at dette blant annet «virker som en stabilisator». Farmasøyter vil tenke at det dreier seg om en teknisk stabilisator. Men siden dette er rettet mot leger, er det sannsynlig at man tenker på en terapeutisk stabilisator. Litium brukes også i dag for å behandle bipolar lidelse, og denne ­effekten var godt kjent på begynnelsen av 1900-­tallet. Men ­litium-mengden i Globoid var altfor liten (mindre enn 1 mg litium-ioner per tablett) til å ha noe annet enn placeboeffekt. Litium ble fjernet fra Globoid i 1990, og det var antakelig en generell opprydding.
Globoid inneholdt frem til 1990 også en syrenøytraliserende komponent, ­magnesium-natrium-aluminium-silikat. Det var bare 25 mg, mindre enn 3 prosent av mengden i en tablett av dagens syrenøytraliserende preparat, Novaluzid. På 30-­tallet var Globoids «snillhet» mot magen et viktig poeng i annonseringen – annonser som var godkjent av Medisinaldirektøren. Så det har nok vært antatt og akseptert at denne ingrediensen har hatt betydning.
 

Medisinske virkninger

Acetylsalisylsyre har flere forskjellige medisinske virkninger.
Betennelsesdempende, for eksempel ved Bechterev, i høye doser. Man økte dosen helt til man fikk øresus, og benyttet ­dosering like oppunder dette. I dag har vi andre ­legemidler som er bedre egnet.
Smertestillende i doser på 0,5 til 1 g, altså en eller to tabletter Globoid. Dette er ikke lenger anbefalt som førstevalg, men man skal ikke kimse verken av placeboeffekt eller mange års erfaring med preparatet.
Hemming av blodplatenes tendens til å klumpe seg sammen, noe som forebygger blodpropp. Denne effekten inntrer ved mye lavere doser, og er standardbehandling i dag. Anbefalt dose i dag er 75 mg daglig, tilsvarende en femdels Globoid-tablett.
Forhindrer kreft. Daglig inntak av ­acetylsalisylsyre forebygger noen krefttyper. Denne gevinsten blir antakelig oppspist av bivirkningene, så det er ingen helsemyndigheter som anbefaler slik bruk.

Artikkelen er basert på et foredrag på ­Farmasidagene 2014.

(Publisert i NFT nr. 3/2015 side 20–23.)