Tekst: Eyvind Berg, Nav

Denne retten er udiskutabel så lenge man oppholder seg, og utøver retten i Norge. Spørsmålet er hvilken grad av dekning etter norske regler man har rett på ved opphold utenfor Norge?

EØS-medlemskap forplikter

Norge har i dag ikke noe system for refusjon av utgifter til legemidler som man har hatt i utlandet. Dersom man får utgifter til legemidler i utlandet er man undergitt de regler for refusjon som oppholdslandet praktiserer. I verste fall må man betale full pris.

Men etter sitt medlemskap i EØS er Norge forpliktet gjennom EØS-avtalen til å arbeide for og tilrettelegge for de fire friheter (varer, tjenester, kapital, bevegelighet). Innenfor begrepet tjenester ligger helsetjenester. En helsetjeneste, f.eks. retten til refusjon av utgifter til legemidler, er en helsetjeneste som etter prinsippet skal flyte fritt innen EU og EØS-landene.
Etter EØS-avtalen § 36 er en pasient å regne som en tjenestemottaker. Dette betyr at en pasient, uavhengig av hvor han befinner seg innenfor EU/EØS-landene, skal ha rett til å få dekket utgifter til helsetjenester etter sitt hjemlands regler.

Tvinges til tilpasning?

Norge har tilpasset sitt regelverk i forhold til sykehusbehandling slik at man i en viss utstrekning har rett til å få dekket sykehusbehandling i andre EU/EØS-land. Men vi har som nevnt ikke noe tilsvarende system for dekning av utgifter til legemidler.

En av grunnene til dette kan være at Norge tradisjonelt har vært opptatt av å kontrollere utgifter til helsetjenester, slik at ressursene til norsk helsevesen blir best mulig utnyttet. Man kan forstå at det synes som en uoversiktelig ordning for norske myndigheter at det skal ytes stønad til helsetjenester i ethvert EU/EØS-land som man oppholder seg i. Men det kan være at Norge ikke har noe annet valg enn å tilpasse sitt regelverk også på legemiddelområdet.

EF-domstolens hovedsynspunkt er at det vil være en restriksjon i den frie bevegeligheten av tjenester, dersom pasienter ikke får dekket behandlingsutgifter de har hatt i en annen EØS-stat. Slike restriksjoner kan etter domstolens ikke forsvares.

Også ESA (EFTA Surveillance Authority) har kritisert Norge for å ikke oppfylle sine forpliktelser i EØS-avtalen.

HOD ser på endringene

Nå har Helse- og omsorgsdepartementet startet en utredning for å kartlegge hvilke endringer som er nødvendige for å imøtekomme Norges forpliktelser. Tidsrammen for dette arbeidet er uklart, men det viser i det minste at departementet tar sine forpliktelser på alvor og vil nå gjøre de nødvendige endringer i regelverket.

(Publisert i NFT nr. 12/2007 side 12.)