— Ja til kjernejournal nå

Her svarer helseministeren på Gunn Fredriksens tiltale:

Felles elektronisk kjernejournal må på plass så fort som mulig.
— Det er jeg 100 prosent enig i. Helsedirektoratet har i tildelingsbrevet for 2010 fått i oppdrag å lede et forprosjekt for planlegging av en nasjonal kjernejournal. Forprosjektet vil danne grunnlag for å starte opp en pilot i 2011, opplyser Strøm-Erichsen til NFT.
 
— Kjernejournalen skal ved uplanlagte behov for helsehjelp i første rekke kunne gi tilgang til kritisk informasjon om enkeltpasienter som fører til raskere og tryggere behandling, sier hun.
 
— Stortinget vedtok 16. juni 2009 endringer i helseregisterloven og helsepersonelloven. Disse gir nye muligheter for bedre samhandling om helsehjelp til den enkelte pasient på tvers av virksomheter, understreker hun.

Felles IT-system for helsevesenet som gjør det mulig å utveksle info på tvers av omsorgsnivå og aktører.
— Dette er selve hovedverktøyet for bedre samhandling, medgir ministeren.

— Elektronisk samhandling i eller mellom virksomheter forutsetter at de ulike helsesystemene kan «snakke sammen», og det viktigste grepet for å sikre tilgang til relevant informasjon, uavhengig av hvilket system som brukes, er standarder for meldingsutveksling og systemløsninger.

— En nasjonal IKT-arkitektur vil gi føringer for standardisert organisering av arkitektur og tekniske løsninger for informasjonsutveksling innen helsevirksomheter og mellom enheter i hele helse- og omsorgssektoren.

— Vi må huske på at dette omfatter hundrevis av ulike elektroniske systemer. Noen systemer må skiftes helt ut, andre kan tilpasses for å få den ønskede funksjonalitet.

— Dette er kostbart og må tas over tid. Det er liten eller ingen mulighet for å styre private aktører i sektoren, enten det er apotek, leger eller leverandører, ifølge helseministeren.

Gjennomtenkt bruk av farmasøytisk kompetanse i helsevesenet.
— Jeg vil prioritere tiltak for å sikre riktig medisinsk bruk av legemidler. Jeg er opptatt av å få på plass systemer og tiltak som kan sikre sikker legemiddelbehandling, uansett hvor i helsetjenesten pasienten befinner seg. Farmasøyten har en viktig og naturlig rolle i dette. Blant mulige tiltak departementet nå ser på er legemiddelgjennomganger, legemiddelsamtaler og økt bruk av multidose.

Innføre obligatorisk årlig legemiddelavstemming for blåreseptbrukere og sykehjemsbeboere.
— Helsedirektoratet har i år fått midler til å sammenfatte kunnskap om hvordan legemiddelbehandling og -håndtering i sykehjem kan kvalitetssikres og forbedres, og skal komme med forslag til tiltak. Direktoratet har også fått i oppdrag å se på hvordan samfunnsøkonomiske analyser av legemiddelsamtaler i apotek kan utføres.

(Publisert i NFT nr. 3/2010 side 10.)