Tekst: Sayeh Ahrabi, seksjonssjef / prosjektleder VIRIL,
Statens legemiddelverk

Sub-optimale forsøk som ikke gir ­pålitelige eller tolkbare ­resultater kan i verste fall forårsake at gode ­legemiddelkandidater velges bort. ­Veiledning ved Legemiddelverket kan bidra til at legemiddelstudier planlegges og ­utføres riktig fra første forsøk, slik at ­bedrifter og samfunnet sparer tid og ressurser. 

Fokus på legemiddelinnovasjon

Det finnes fortsatt store og viktige ­sykdomsgrupper som mangler effektiv behandling. Myndighetene har et ansvar for å tilrettelegge for at ny og effektiv behandling når pasienter. For tiden er det et omfattende og positivt fokus på ­helse- og legemiddelinnovasjon i Norge og ellers i Europa. Økt forskningskvalitet og nasjonal næringsutvikling er begge viktige søyler i den nye helse- og omsorgsstrategien (HO21) (1).

Suksesskriteriet for et legemiddel, og dermed firmaet som utvikler legemiddelet, er oppnådd markedsføringstillatelse (MT). Det er en komplisert, kostbar, tidskrevende og risikofylt vei å gå.

EMA gir vitenskapelig rådgivning

I Norge er vi velsignet med sterke ­akademiske miljøer som aktivt bidrar til ­innovative ideer. Det har resultert i ­etablering av et førtitalls (tall fra 2013) små og mellomstore bedrifter (SMBer, eller SME på engelsk) som har som mål å utvikle nye legemidler. 

Noe av det som kjennetegner et lege­middelfirma i oppstartsfasen er: 

  • Få ansatte, hvilket betyr at firmaet må kjøpe inn kompetanse og tjenester. 
  • Begrenset tid og penger. Firmaet må vise til positive resultater i tidlige utviklings­faser for å hente inn mer kapital for videreutvikling av sitt produkt. Dette innebærer at firmaet oftest kun får én sjanse til å gjennomføre en studie. 
  • Regulatorisk kompetanse er ikke det ­første som prioriteres, til tross for at investorer er opptatt av regulatorisk status for produktet og at firmaet må gjennomføre komplisert dialog med myndighetene. 

Den europeiske legemiddelmyndigheten (EMA) etablerte et SME-kontor i 2005 (2) for å imøtekomme de spesielle behovene små firmaer har og for å starte en dialog med dem så tidlig som mulig i utviklingsløpet. Dedikerte ansatte på dette kontoret er lett tilgjengelige for SMEer og gir råd og veiledning per telefon og e-post. I tillegg har EMA betydelig reduserte gebyrer for vitenskapelig råd til SMEer. Legemiddelverket anbefaler alle SMEer å søke SME-status hos EMA og benytte seg av dette tilbudet.    

Vitenskapelig rådgivning er kun ett av ­tilbudene blant en rekke tjenester som EMA tilbyr under samlebegrepet «Pre-authorisation services» som har til hensikt å bidra til å fremme legemiddelinnovasjon (3).

Regulatorisk kompetanse på høyt europeisk nivå

Legemiddelgodkjenning i Europa skjer hovedsakelig gjennom samarbeid i det ­europeiske nettverket for lege­middel­godkjenning der Norge har de samme rettighetene og pliktene som de øvrige ­legemiddelmyndighetene. ­Nettverket be­­står av eksperter fra ­nasjonale ­lege­middelmyndigheter. Statens ­lege­middelverk deltar aktivt i utrednings­oppdrag og i regelverksutvikling i det ­europeiske ­samarbeidet samt at vi ­evaluerer ­søknader i alle faser av legemidlenes ­livssyklus. Dette gir en unik kompetanse i nasjonal ­sammenheng og danner grunn­laget for den brede ­regulatoriske kunnskapen om ­legemidler og legemiddelutvikling.

Nasjonal regulatorisk og vitenskapelig veiledningstjeneste 

Flere europeiske myndigheter har fulgt EMAs modell og etablert ­nasjonale ­innovasjonskontorer for å gi støtte og råd til nasjonale aktører, blant dem ­rådgivningsmøter. De viktigste fordelene med nasjonale rådgivningsmøter er at de har kortere ventetid siden de er enklere og raskere å organisere, er mindre formelle, og kan gjerne fungere som en ­forberedelse til møte med EMA. I tillegg er det andre ­fordeler som nærhet/kortere reisevei og mulighet til å gjennomføre møtene på ­nasjonalspråket. Tilbud om nasjonalt ­rådgivningsmøte er ­spesielt nyttig for ­akademiske forskningsmiljøer (for eksempel ved sykehusene) som ikke får støtte fra EMA.

Regulatorisk/vitenskapelig veiledning kan med fordel også rettes mot tidlig­fase-forskning som vanligvis utføres i regi av akademiske miljøer, slik at det sikres høy regulatorisk kvalitet i prosjektene på et ­tidlig tidspunkt. Behovet for å øke verdien av ­biomedisinsk forskning er diskutert i ­Lancet, januar 2014 (4). Forfattere har påpekt ­viktigheten av at forskningen baserer seg på spørsmål som er av interesse for de som skal bruke resultatene. Derfor er det viktig å diskutere design av tidlige studier med regulatoriske eksperter som har kunnskap om hva som kreves for å produsere tolkbare resultater.

De nasjonale innovasjonskontorer fungerer som lavterskel førstelinjekontakt for å:

  1. gi rask veiledning, 
  2. tilrettelegge kontakt med intern ekspertise ved mer kompliserte spørsmål, 
  3. koordinere rådgivningsmøter ved forespørsel.

I Norden er det kun Läkemedelsverket i Sverige som har etablert et formelt Innovasjonskontor for å støtte innovasjonen innen life science (5). Hovedmålet er å øke kunnskapen om regelverk for legemidler hos målgrupper som innovatører, akademia og bedrifter innen life science. Oppgavene er videre definert slik: 

  • Arbeide for at vitenskapelig og regulatorisk rådgivning når flere målgrupper
  • Være et enkelt og tydelig kontaktpunkt inn i Läkemedelsverket 
  • Aktivt å synliggjøre Läkemedelsverkets tjenester relatert til innovasjon

I tillegg til å være første kontaktpunkt for veiledning og råd, organiserer ­Innovasjonskontoret i Sverige informasjonsmøter rettet mot akademia i de store universitetsbyene. I 2014 besluttet Läke­medelsverket å etablere et eget Innovasjonskontor i Gøteborg, i tillegg til Uppsala, for å komme nærmere forskere der. ­Läkemedelsverket har også utarbeidet en enkel veileder for innovatører «SME Guide» på deres nettside.

Den finske legemiddelmyndigheten (FIMEA) informerer på sin nettside at det er mulig å søke vitenskapelig ­veiledning, mens en slik informasjon ikke finnes på nettsiden til Sundhetsstyrelsen i Danmark eller den islandske legemiddelmyndigheten. 

Status og ambisjon i Norge

Legemiddelverket erfarer et økende behov for rådgivning av små norske firmaer og akademiske institusjoner med hensyn til oppbygging av nødvendig dokumentasjon. I 2014 publiserte Legemiddelverket rutiner for å søke om vitenskapelig råd (6). Alle ­veiledningstjenester i organisasjonen er samlet under samme fane på nettsiden.

Henvendelser om vitenskapelig og ­regulatorisk veiledning vil bli besvart innen en uke. Normalt vil det kunne gjennom­føres møte med nødvendige eksperter fire til seks uker senere. Tjenesten er inntil videre gratis. Siden opprettelsen av ­tjenesten i 2013 er det gjennomført 46 møter. Disse ­omfatter trolig bare en brøkdel av ­aktørene som vil ha glede av ­vitenskapelige og ­regulatoriske råd. ­Legemiddelverket har utført en liten ­kartlegging av behov for veiledning i ­akademiske miljøer og norske SMEer. Responsene indikerer at erkjent behov for regulatorisk/vitenskapelig ­veiledning er omvendt proporsjonal med kvaliteten på ­søknader og ­dokumentasjon aktørene ­leverer. Dette er i samsvar med ­tilbakemeldinger fra det svenske ­Innovasjonskontoret. Uerfarne aktører innen legemiddelutvikling vet ikke hva de kan spørre om eller hvordan de kan bruke sin regulatoriske myndighet. Aktiviteter for å gjøre denne tjenesten bedre kjent i ­nasjonale miljøer bør derfor prioriteres.

En strategisk anbefaling i HO21 er at Legemiddelverket får mandat og ressurser til å etablere innovasjonskontor for å ­veilede norske bedrifter som driver legemiddel­utvikling. Dersom dette blir en realitet, er det naturlig å bygge på svenskenes erfaring og inngå tett samarbeid med andre nordiske legemiddelmyndigheter. 

Ved å etablere Innovasjonskontor kan Legemiddelverket:

  • tilby lavterskel og tilgjengelig veiledningstjeneste basert på vår unike regulatoriske kompetanse
  • øke sannsynligheten for at nye effektive legemidler og nye legemiddelbehandlinger kommer pasienter til gode
  • bidra til økt kvalitet i norsk legemiddelinnovasjon og klinisk forskning.

Referanser

  1. HelseOmsorg21, et kunnskapssystem for bedre folkehelse. 2014.
  2. ema.europa.eu/ Human regulatory/ SME office
  3. EMA annual report 2013
  4. Research: increasing value, reducing waste. The Lancet series, January 2014.
  5. läkemedelsverket.se / Företag/ Innovasjonskontoret
  6. legemiddelverket.no/Godkjenning og regelverk/ Veiledning/ Legemiddelutvikling eller Klinisk forskning

Artikkelen baserer seg på og er en videreutvikling av presentasjonen «Legemiddel­verket er VIRILisert!» på Farmasidagene 2014.

(Publisert i NFT nr. 2/2015 side 8–9.)