F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

Fag

Legemiddelgjennomgang i sykehjem og hjemmetjenesten i Tromsø kommune

Farmasøytens rolle og erfaringer: Prosjektene viser et reelt behov for regelmessig og systematisk gjennomgang av eldres legemiddelbruk. Farmasøyten har en viktig rolle i dette arbeidet.

Tekst: Ellen Riksvold, cand.pharm./tilssynsfarmasøyt,
Vitusapotek Svanen Tromsø

Last ned hele artikkelen i pdf-format.

I 2008 ble den første systematiske legemiddelgjennomgangen gjennomført på et sykehjem i Tromsø kommune. Resultatet førte til at eldreoverlegen konkluderte med at slike prosjekter skulle gjennomføres på alle sykehjemmene i kommunen. I 2010/2011 ble det gjennomført legemiddelgjen­nomgang ved ytterligere tre sykehjem i Tromsø kommune. Våren 2011 ble også en avdeling ved hjem­metjenesten inkludert i et slikt prosjekt.

Tilsynsfarmasøytene fra Vitusapotek Svanen Tromsø har hatt en sentral rolle i prosjektene på Mortensnes sykehjem (2010), Sør-Troms­øya sykehjem (2011), Kvaløysletta sykehjem (2011) og Kvaløya hjemmetjeneste (2011).

Mål
Målet for prosjektene var å gå gjennom legemidlene med tanke på behov; har de effekt, bivirkninger, riktig/tilstrekkelig dosering, tas medisinen til rett tidspunkt og på riktig måte?

Mange eldre bruker mange forskjellige legemidler som de har fått fra flere leger, og etter flere sykehusopphold. Utgangs­punktet var derfor å seponere det som ikke lenger var nødvendig for beboerne/brukerne, og å sikre at alle får en optimal legemiddelbehandling.

Fremgangsmåte
Det ble utført målinger av blodtrykk, puls, vekt og blodprøver i forkant av legemiddelgjen­nomgangene, og i noen tilfeller ble prøvene gjentatt flere ganger. Søvn, ­smerter, uro og fall ble registrert i 14 dager. Deretter ble medisinbruken til hver enkelt gjennomgått av tverrfaglige team bestående av lege, sykepleier og farmasøyt. En del medisiner ble seponert, doser ble ­justert, og i noen tilfeller ble det lagt til nye medisiner. Til slutt en ny registrerings­periode på 14 dager, før evaluering av endringene.

ERFARINGER FRA SYKEHJEMMENE
«Fy-listen» fra legeforeningen og NorGeP-­listen (Norwegian General Practice) ble brukt som sjekklister i prosjektene, for hvilke medikamenter som ikke egner seg til bruk hos eldre.

Når det gjelder benzodiazepiner til fast bruk, så har Kvaløysletta sykehjem redusert bruken med 27 prosent. Bruken av z-hypnotika er redusert med 30 prosent. Reduksjon av disse medikamentene var et viktig mål for prosjektene, da disse medikamentene i utgangspunket er beregnet til kort tids bruk, ikke til fast bruk. Alle disse medikamentene (noen doseavhengige) står oppført på NorGeP-listen, ettersom de gir fare for muskelsvakhet og fare for fall og brudd.

Seponering av sovemidler (for det meste zopiklone) førte til at beboerne sover bedre! Den samme tilbakemeldingen fikk vi fra flere sykepleiere på flere avdelinger på alle sykehjemmene. Mange beboere hadde brukt sovemidler over lengre tid, og uten egentlig å ha effekt. Registreringer av søvn 14 dager før og etter medisinendring viste at beboerne sov like bra eller bedre uten sovemidler.

Det ble avdekket dehydrering hos flere beboere gjennom blodprøvetakingen, og det ble utført tiltak og oppfølging for disse.En av beboerne fikk som følge av dette bedre helse, og valgte i samråd med pårørende å flytte hjem. Dette er et interessant funn, der en tverrfaglig legemiddelgjennomgang fører til grundigere helsesjekk, som igjen leder til en bedre oppfølging og behandling av beboeren.

ERFARINGER FRA HJEMMETJENESTEN
Legemiddelgjennomgang i hjemmetjenesten var en mye større utfordring enn på sykehjem. Prosjektet involverte flere leger og dels lange avstander mellom bruker/lege/hjem­metjeneste, og det var vanskeligere å ko­ord­inere møtene for teamene.

Det ser ut til at brukerne av hjemme­tjenesten har en sterkere tilknytning til egen medisinbruk, hvilket gjør det vanskeligere å intervenere. Under oppfølgingen av brukerne ble det observert at endringer i legemiddelbruken fører til at noen brukere følte seg utrygge. De var vant til sine medisiner, med den effekten/bivirkningene disse ga, og denne vanen var en form for trygghet for brukerne.

En av brukerne fikk hydroksyzin (Atarax) mot hudkløe. Dette legemidlet regnes for å være uegnet til eldre på grunn av antikolinerge effekter og forlenget sedasjon (ref.: NorGeP-listen). Hydroksyzin ble seponert, og cetirizin ordinert i stedet. Etter to dager ble behovet så stort at brukeren re-innsatte hydroksyzin, han følte at han ikke kunne klare seg uten. Samtidig kunne brukeren fortelle at han ikke husket sist han hadde følt seg så klar og våken som disse to dagene.

BEDRE LIVSKVALITET
Medisinendringene førte til bedre livskvalitet hos over halvparten av brukerne av hjemmetjenesten. En av brukerne gjennomgikk en stor nedtrapping av smerteplaster og benzodiazepin. Nedtrappingen medførte en bedre hverdag for brukeren. Han hadde ikke vært ute av huset på flere år, og hadde satt seg som mål å komme seg på et stort ­familiearrangement, hvilket gikk helt fint!

En annen bruker har fått bedre kontroll på sin diabetes, og føler større mestring overfor sykdommen nå.

Målingene som ble utført i forbindelse med gjennomgangen førte til at en tredjedel av brukerne ble henvist videre til spesialisthelsetjenesten. Det kom frem at disse brukerne sjelden hadde kontakt med sine fastleger, og derfor var ikke forholdene avdekket tidligere.

FARMASØYTENS ROLLE
Farmasøytene har hatt en sentral rolle i ­prosjektene. Vi har deltatt i hele prosessen, fra planleggingsfasen til videreføringen/oppfølgingen av prosjektene. Vi har holdt undervisning for personalet om nedtrapping/ seponering av enkelte medisingrupper, deltatt i tverrfaglige team, utarbeidet statistikk over medikamentendringene, og vært med på å presentere prosjektene/resultatene.

Vi har fåttgode tilbakemeldinger fra både sykepleierne og legene angående vår deltakelse. Her er to av kommentarene vi har fått fra leger i prosjektene:

  • «Gjennom tverrfaglig deltakelse og god oppfølging rundt pasientene, blir man tryggere på å kunne utføre endringer og prøveseponere et større antall medisiner.»
  • «De tverrfaglige teamene opplevdes som et utmerket forum for å diskutere forbed­ringer/endringer i medikasjon.»

VEIEN VIDERE
Prosjektene viser helt klart at det er et reelt behov for regelmessig og systematisk gjen­nomgang av eldres legemiddelbruk, både i sykehjem og hjemmetjeneste.

Vi jobber mot å få innført legemiddelgjen­nomgang i forbindelse med årskontrollen for beboerne på alle sykehjem.

Når det gjelder hjemmetjenesten, er det fortsatt usikkert hvordan prosjektet skal kunne videreføres. Her er man avhengig av nye prosjektmidler eller en form for tilskuddsordning. Prosjektrapporten fra Kvaløya konkluderer med følgende:

«På bakgrunn av erfaringene og resultatene gjennom vårt tverrfaglige prosjekt med lege, farmasøyt og sykepleier, anbefaler vi at tverrfaglig medikamentgjennomgang implementeres i Tromsø kommune, og at farmasøyt deltar i dette arbeidet. En farmasøyts spisskompetanse, i samarbeidet med lege og sykepleier, vil øke kvaliteten på vurdering av medikamenter både i sykehjem og hjemmetjenesten.»

(Publisert i NFT nr. 6/2012 side 12–13.)