Reseptfrie legemidler – god helsetjeneste for pasienten?

Karen Marie Ulshagen (f. 1960) er utdannet cand.pharm. fra 1985.
Hun er seksjonssjef ved Seksjon for legemiddelovervåking, Statens legemiddelverk.

ØKT FOKUS PÅ AUTONOMI OG EGENOMSORG

I løpet av en generasjon har ­helse­vesenet endret seg fra å være overveiende ­paternalistisk til å ha stadig større fokus på brukermedvirkning og ­kommunikasjon ­mellom brukere og ­helsepersonell. ­Regjeringen har som mål å skape ­pasientens helsetjeneste. I Stortings­meldingen om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten formuleres en ny pasient- og brukerrolle basert på aktiv medbestemmelse: «Pasienter og brukere skal få informasjon og støtte til egenomsorg og mestring. Større grad av egenomsorg er viktig for å gi den enkelte bedre helse- og livskvalitet, men er også en forutsetning for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste» (1).

DRIVKREFTER FOR MER EGENOMSORG

Det er forventet at demografiske endringer vil sette press på kapasiteten i ­helse- og omsorgssektoren i årene fremover. ­Befolkningsvekst, økt levealder og økte forventninger til helsetjenesten er viktige faktorer som bidrar til dette. Økt grad av egenomsorg kan avlaste helsetjenesten slik at den kan bruke mer tid på lidelser som ­krever høy medisinsk kompetanse. I tillegg vil ny teknologi øke mulig­hetene til egendiagnostikk og oppfølging av ­behandlingsresultater. Eksempler på dette er måling av kolesterol, blodtrykk og blodsukker. At pasienten selv kan ­vurdere resultatet av behandlingen, er en av ­forutsetningene for at en lidelse er egnet for egenomsorg. 

KUNNSKAPSNIVÅ OG TILGANG PÅ INFORMASJON

I Norge har vi en høyt utdannet ­befolkning og god tilgang til digital kvalitetssikret ­helseinformasjon. Dette er viktige ­forutsetninger for at prinsippet om ansvar for egen helse skal fungere. Imidlertid har vi ­mangelfull kunnskap om den generelle legemiddelkunnskapen i befolkningen. For å sikre god egenomsorg, må det arbeides med kunnskapsformidling og ­informasjonssystemer som gjør ­innbyggerne i stand til å fatte gode beslutninger om egen helse. 

RESEPTFRIE LEGEMIDLER I NORGE

Reseptstatus fastsettes på europeisk nivå for legemidler i sentral prosedyre. For ­legemidler godkjent i nasjonale ­prosedyrer, er fastsettelse av reseptstatus et ­nasjonalt anliggende. Legemiddelverket har ­forvaltningsansvaret for slike saker i Norge. Regelverket er harmonisert, men det gir rom for tolkninger. Det er store ­kulturforskjeller i Europa. I enkelte land er det en uttalt strategi fra myndighetenes side å gjøre så mange legemidler som mulig ­tilgjengelige for egenbehandling. I Norge har vi vært ­relativt restriktive når det ­gjelder ­reseptfrihet og unntak fra ­reseptplikt, men det har vært en viss glidning den senere tid. For eksempel har ­Legemiddelverket nylig gitt unntak for reseptplikt for ­legemidler til behandling av neglesopp og ­rosacea under forutsetning av at diagnosen ­tidligere er stilt av lege. ­Legemiddelverket ­arbeider nå med en overordnet vurdering av hvilke ­legemiddelgrupper som bør være ­tilgjengelige uten resept og hvilke ­tilstander som er egnet for egenbehandling med legemidler.  

PRIS OG TILGJENGELIGHET

Prisen på reseptfrie legemidler er ikke ­regulert og de omfattes ikke av ­ordningen med blå resept. Prisen per enhet for ­legemidler i reseptfrie pakninger er som oftest høyere enn for tilsvarende dose på resept. Slik kan legemiddelkostnadene øke for pasientene, mens folketrygden vil spare penger på at flere legemidler blir ­reseptfrie. Ordningen med salg av ­legemidler ­utenfor apotek ble innført dels for å gi økt ­priskonkurranse for reseptfrie legemidler og dels for å øke tilgjengeligheten. 

FARMASØYTUTLEVERING

Her i landet har vi en uutnyttet ressurs i ­apotekfarmasøytene. Deres ­kompetanse kan i større grad trekkes inn som en støtte til egenomsorgen. Regjeringen sier i ­legemiddelmeldingen at den vil utrede en ordning med farmasøyt­utlevering i ­apotek (2). En slik ordning kan bidra til bedre informasjon til brukerne av ­legemidler som i dag er reseptfrie, og flere legemidler kan bli ­tilgjengelige uten resept. Legemiddel­verket har fått i oppdrag å utrede ­farmasøyt­utlevering i 2016.

KONKLUSJON

Reseptfrie legemidler er ikke ­nødvendigvis god helsetjeneste i seg selv, men kan være et virkemiddel i god egenomsorg. Når vi alle blir bedre i stand til å ta vare på oss selv, ­frigjøres ressurser i helsevesenet til å ­ivareta de utfordringene som ikke kan løses av den enkelte pasient. Økt grad av egenomsorg forutsetter et godt generelt kunnskapsnivå om legemidler i befolkningen og enkel tilgang på forståelig, oppdatert og kvalitetssikret legemiddelinformasjon.  

Referanser:

1.    Meld. St. nr. 10 (2012–2013). God ­kvalitet ­

    – trygge tjenester. Kap. 4, s. 47.

2.    Meld. St. nr. 28 (2014–2015). ­Legemiddelmeldingen. Kap. 18.3.2, s. 111.

(Publisert i NFT nr 2/2016 side 26)