Var etikk og forsvarlig yrkesutøvelse et tema?

Tekst: Vibeke Dalen, medlem i Strøm-utvalget

Strøm-utvalget, som var sammensatt av representanter for ulike helsemyndigheter, andre myndigheter og interesseorganisasjoner, var delt i mange av de vesentlige spørsmålene. Skillelinjene gikk imidlertid på ulike steder i utvalget; det var ikke slik at helsepersonellet alltid samlet seg om ett syn og økonomene om et annet.

På bakgrunn av mandatet la utvalget hovedtyngden på vurdering av effektiviteten i og rammevilkårene for legemiddelgrossist og apotek, men det ga også betydelig oppmerksomhet til farmasifaglige emner.

Etiske aspekter
De etiske aspekter i utvalgets diskusjoner var for meg tydeligst når det gjaldt forholdet mellom leger, farmasøyter og legemiddelindustrien. Et samlet utvalg ønsket klarere linjer og foreslo flere tiltak for å regulere denne interaksjonen. På apotekområdet oppfatter jeg at diskusjonen i større grad dreide seg om apotekets rolle i samfunnet og apotekenes farmasifaglige, kontra næringsmessige, virksomhet enn om de etiske dilemmaer farmasøytene i apotek kunne komme til å møte i sitt yrke.

Midt i utvalgets arbeid ble det sendt ut et høringsnotat om ny helsepersonellov der farmasøyter ikke var blant de gruppene som ble foreslått autorisert. En samlet farmasøytisk etat gikk inn for at farmasøyter burde være autorisert helsepersonell – noe som også ble resultatet til slutt. Hvilken betydning en slik autorisasjon kunne få for farmasøytenes utøvelse av yrkesrollen, ble likevel ikke diskutert i Strøm-utvalget.

Selv om utvalget delte seg i vesentlige spørsmål, var det overraskende samlet i synet på apotekets farmasifaglige virksomhet og på nødvendigheten av klarere presisering av kravene til apotekvirksomhet (se liste på neste side).

Disse kravene gjenfinnes i den eksisterende apoteklov. I tillegg har loven bestemmelser om vareeksponering og indirekte/passiv markedsføring. Sett i ettertid og på bakgrunn av bl.a. de effektiviseringstiltak som er gjennomført i apotekkjedene, synes jeg kvalitetskravene faktisk viser at Strøm-utvalget forutså og tok høyde for en rekke problemstillinger som kunne gitt etiske dilemmaer på langt flere områder enn de vi har fått.

Uenighet om næringsinteressenes betydning
Utvalget diskuterte også det dilemma som til dels preger dagens debatt – nemlig i hvilken grad næringsinteressene overstyrer de faglige, legale og etiske hensyn i apotekvirksomheten. Her kom uenigheten i utvalget tydelig til uttrykk:

Mens utvalgets mindretall gikk mot fri etablering, bl.a. fordi de ikke ønsket en konsentrasjon av eierinteresser som «vil opptre mer aggressivt og med større tyngde som innkjøper, samtidig som de kan bruke apoteket til å selge andre produkter og derigjennom styrke det forretningsmessige grunnlaget for apotekdrift», ønsket flertallet nettopp det.

Og mens mindretallet fryktet «markedsføringstiltak fra apotekenes side som i stedet for å fremme riktig bruk av legemidler i tråd med de helsepolitiske målsetninger, tvert imot virker i retning av å øke apotekenes omsetning ved å øke legemiddelforbruket» og at «dersom apotekene retter sin oppmerksomhet vekk fra legemidlene og over mot andre varer, vil dette nødvendigvis måtte gå på bekostning av den veiledende virksomhet apoteket på legemiddelområdet skal ha overfor publikum», mente flertallet at argumentet om at næringsinteressene ville overta som styrende motiv var «noeovervurdert så lenge apoteket har enerett på salg av legemidler, myndighetene kan sette krav til faglig overoppsyn og kvalitet og at ev. informasjon skal gis der det er nødvendig. Det at det skal være en farmasøyt som faglig ansvarlig bør være tilstrekkelig».

Det er derfor for meg ingen tvil om at en del av dagens etiske spørsmål ble diskutert i utvalget. Jeg mener også at apoteklovens bestemmelser om eierbegrensninger, vareutvalg, vareeksponering og markedsføring har søkt å imøtekomme mindretallets bekymring slik den kommer til uttrykk i utvalgets innstilling og å motvirke at næringsinteressene tar overhånd.

Burde sett nærmere på driftskonsesjonærrollen
Det hadde, slik jeg ser det i dag, vært en fordel om Strøm-utvalget hadde gått noe dypere inn i diskusjonen om farmasøytenes mulighet til å utøve det faglige ansvaret driftskonsesjonærrollen forutsetter.

I legemiddelmeldingen opplyses det med ECON som kilde at 63% av de apotekansatte opplever en konflikt mellom faglige og kommersielle hensyn. Det er i den sammenheng interessant at departementets begrunnelse i 1998 for å foreslå at farmasøyter skulle være blant det autoriserte helsepersonellet bl.a. annet var at:

Forslaget til ny apoteklov «vil etter departementets vurdering innebære økt behov for offentlig kontroll av farmasøyters yrkesutøvelse for eksempel gjennom en autorisasjonsordning». (Ot.prp. 13 1998–99 s. 138)

Overvurderte farmasøytenes påvirkningsmulighet
På den annen side tror jeg Strøm-utvalget manglet to viktige forutsetninger for å kunne ta diskusjonen om muligheten for driftskonsesjonæren til å utøve det faglige ansvar:

• For det første mener jeg utvalget hadde for liten kjennskap til forholdene i dagligvarebransjen til å kunne forutse en del av de avtaler og ordninger mellom produsent og detaljist som vi nå er blitt vant til å se også i apotek.
• For det andre forutså man ikke at kjededannelsen i apotekbransjen skulle bli så sterk og omfattende så raskt.

Som en følge av dette tror jeg at utvalget kom i skade for å overvurdere farmasøytenes reelle mulighet til å utøve et faglig ansvar i de tilfelle dette går på tvers av arbeidsgivers styringssignaler.

(Publisert i NFT nr. 1/2007 side 16–17.)