F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

Farmaceutene mener regjeringen ikke ser legemidler i sammenheng

Leder av Farmaceutene, Rønnaug Larsen, er ambivalent til at regjeringen har et eget punkt om legemidler i Granavolden-plattformen.

Rønnaug Larsen

FORUNDRET OVER DEN BLÅ REGJERINGEN: Leder i Farmaceutene, Rønnaug Larsen hadde forventet at den blå regjeringen ville inkludere apotekene, som er private aktører, mer. Foto:Farmaceutene

Mens Legemiddelindustrien (LMI) ser positivt på at regjeringen har et eget kapittel om legemidler i den siste ­regjeringserklæringen, er leder av Farmaceutene, Rønnaug Larsen, mer ambivalent.
— Det er interessant at de har et eget kapittel, sier hun og ser det positive i at legemidler får spesiell oppmerksomhet. Samtidig handler punktene mye om finansiering og mindre om riktig bruk.
— For meg betyr det at de ser på legemidler som en utgiftspost, mens vi som jobber med riktig legemiddelbruk ser på legemidler som en innsatsfaktor.

Hun frykter det gjør at avgjørelser om legemidler blir tatt med finanspolitiske øyne. Hvis legemidler hadde vært integrert i de andre punktene i plattformen, ville det gitt bedre grunnlag for en helhetlig helsepolitikk og bygget bedre opp om riktig legemiddelbruk.
—  Jeg skulle ønske de så det mer i sammenheng, sukker hun.

I tillegg savner Farmaceutenes leder noe om legemiddelproduksjon i Norge. Det blir mer og mer aktuelt etter hvert som tendensen er at legemiddelmangelen øker internasjonalt.
— Produksjon i Norge burde utredes med tanke på næring, ikke bare beredskap. Legemiddelproduksjon vil også være viktig i kliniske studier og persontilpasset medisin som plattformen legger vekt på, påpeker hun.

Manglende sammenheng

Larsen understreker at hun ser flere positive punkter i Granavolden-plattformen. Ikke minst er det positivt med satsing på kliniske studier og persontilpasset medisin. I tillegg er det positivt at regjeringen fortsetter satsing på samhandling, blant annet mellom kommuner og sykehus og med tverrfaglige oppfølgingsteam, samt at de legger vekt på digitalisering og teknologiutnyttelse.
— Jeg er enig i at det er veien å gå, sier hun.

Larsen er også fornøyd med at det skal lages en stortingsmelding om folkehelse. ­Samtidig er folkehelse et kapittel hvor hun mener lege­midler burde vært tydeligere integrert.
— Der håper jeg det kan komme med litt mer om hvordan apotekene kan brukes som del av forebyggende helse i større grad enn i dag. Det offentlige og kommunene er altfor dårlig til å utnytte kompetansen i apotekene.

Hun mener blant annet at apotek kan ta mye mer del i vaksinasjon og utførelse av risikominimeringstiltak for reseptfrie legemidler. Å gjøre om reseptpliktige legemidler til reseptfrie legemidler med risikominimeringstiltak har vært en mulighet siden januar i fjor, men det er per nå ingen legemidler på den listen.
— Her kunne legemiddelmyndighetene vært mye mer på banen for å få industrien til å komme med aktuelle legemidler, sier hun og trekker frem malariatabletter som en kandidat.

Under kapitlet Spesialisthelsetjeneste har regjeringen et punkt som sier «Ta raskt i bruk nye teknologiske løsninger for avstandsoppfølging og målinger, til beste for pasientene». For å gjennomføre avstandsoppfølging tror hun nok at kommunene vil ha behov for hjelp. Samtidig er apotekene ofte enda tettere på, og mer tilgjengelig for, lokalbefolkningen enn det primærhelsetjenesten er. Noen fastleger ser pasientene sine én gang i året, mens ­apotekene ser dem én gang i måneden.
— Avstandsoppfølging er noe apotekene fint kunne bidratt til, forklarer hun.

Som eksempel viser hun til at de som ikke er i stand til å ta målinger selv, ville kunne komme og få gjort det på apoteket.

Savner kommunefarmasøyt

Under kapitlet Primærhelsetjeneste kunne ­utvidet samarbeid med apotekene vært en del av flere tiltak.
— Men farmasøyter blir aldri nevnt her, sier Larsen, som savner kommunefarmasøyt og mer forskning på riktig legemiddelbruk i kommunene.

Overmedisinering av eldre har vært et hett tema i en lang periode, og det må hånd­teres ute i kommunene. Avmedisinering er et punkt under Psykisk helse, men ikke under Primærhelsetjeneste.
— Det burde kommunene ha fulgt opp mye bedre, og legemiddelgjennomgang kunne vært et konkret tiltak i plattformen, sier Larsen.

På samme måte som Legemiddel­indu­strien og Apotekforeningen, savner hun flere konkrete og målbare tiltak i plattformen.

Forundret over de blå

Fagforeningslederen skulle også ønske at apotekenes rolle ble tydeligere definert av politikerne. Apotek er en privat næring og hører til det private næringslivet, men har oppgaver og ansvar knyttet til det offentlige helsevesenet.
— Apotek faller ofte mellom to stoler og blir ofte ikke regnet med når det offentlige ­diskuterer helsevesenet, mener Larsen.
— Det er derfor vi jobber politisk; for å gjøre dem oppmerksomme på at apotek­farmasøyter er lett tilgjengelig helsepersonell, med høy legemiddelkomptanse, som kan bidra til riktig legemiddelbruk.

Hun mener den blå regjeringen er like dårlig til å ta private aktører som apotek inn i ­diskusjoner om helse og omsorg som ­tidligere regjeringer.
— Jeg har ikke noe inntrykk av at det har blitt noe bedre under den blå regjeringen, og det er jeg litt overrasket over. Jeg hadde forventet at de ville sett mer til verdien av de private aktørene.

Som Monica Larsen i LMI, ser hun en positiv trend i at det legges mer vekt på innovasjon og forskning innen helse og medisin, men ­understreker at det kanskje like gjerne er en trend i tiden som noe spesielt for den blå regjeringen.

(Publisert i NFT nr. 3/2019 side 28)