Farmaceutene varsler endringer i pensjon for POA-medlemmer

— Enigheten rundt ny offentlig tjenestepensjon vil kunne ha stor betydning for POAs fremtid, sier Greta Torbergsen, general­sekretær i Norges Farmaceutiske Forening.

Hun har sammen med Farmaceutenes leder Rønnaug Larsen sittet som representant for Farmaceutene i et partssammensatt utvalg sammen med Farmasiforbundet/Parat, Spekter og Virke. Sammen har arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene sett på POA som pensjonsordning opp mot ulike alternativer for fremtidens pensjonsordninger.

— Apotekforeningen har vært med som observatør, i hovedsak for å ivareta de frittstående apotekene som ikke er organiserte i Virke eller Spekter.

Ifølge Larsen var bakgrunnen for å se nærmere på POA blant annet endringer i samfunnet og i andre pensjonsordninger.

— Dette gjorde det nødvendig å se på hvordan POA vil utvikle seg fremover. Pensjonsordningen har tradisjonelt vært en god avtale, men ordningen har også en del svakheter – så det var derfor viktig å få vurdert den av noen utenifra, forteller hun.

Har laget rapport

Det partssammensatte utvalget har benyttet selskapet Actecan til å lage en rapport med beregninger som er nødvendige for at utvalget skal kunne gjøre sine vurderinger av POA og alternativer til denne ordningen.

— Rapporten fra Actecan viser at det i dag faktisk er flere med oppsatte rettigheter som har rettigheter gjennom POA enn de som faktisk betaler inn til ordningen. Dette skiftet kom i 2017. Dette er ikke et godt tegn, mener Larsen.

— Oppsatt pensjon er opptjent pensjon fra tidligere arbeidsgiver. Dette gjelder ­tidligere ansatte i apotek som nå jobber i staten, industrien eller liknende og som har rett til pensjon fra POA når de pensjonerer seg. Disse tallene fra rapporten gir et bilde på soliditeten og økonomien i POA. Når færre betaler inn enn de som har rett til å hente ut, blir økonomien dårlig, påpeker Torbergsen.

Flere svakheter med POA

Torbergsen forteller videre at POA ikke fullt ut er tilpasset pensjonsreformen som kom i 2011. Dette gjelder blant annet leve­alders­justering, muligheten til å kompensere for leve­aldersjusteringen og manglende mulighet til å kombinere jobb og uttak av pensjon samtidig.

— POA-medlemmene har også en mye høyere egenandel enn andre sammen­liknbare pensjonsordninger. I POA betales det inn 3,4 prosent egenandel, med 0,5 ekstra for AFP. Dette blir 3,9 prosent. Til sammenlikning betaler medlemmer i Statens pensjonskasse inn 2 prosent.

Regulering av løpende pensjoner er også ulik, og har ifølge generalsekretæren en mer uforutsignar reguleringsklausul enn andre pensjonsordninger.

— Ettersom det er opp til POA-styret å bestemme regulering fra år til år, vil den være mer sårbar for generelle svingninger i økonomien. Dersom den går dårlig, vil det kunne gi gjenklang i reguleringen av løpende pensjon, forklarer hun.

En tredje faktor som er veldig viktig er finansieringen av POA.

— POA er et spleiselag finansiert av alle apotekene i Norge. Ordningen er lovfestet, og det er obligatorisk å være med. Men ­dersom en av de store apotekkjedene skulle legges ned eller gå konkurs, vil det utgjøre en stor risiko for pensjonsordningen. Da vil alle kostnadene bli fordelt på de som er igjen i ordningen. I motsetning til Statens pensjonskasse (SPK) har ikke POA staten som garantist, sier Torbergsen.

I POA-ordningen er taket på hvor høy lønn man kan tjene pensjon påsatt til 10 G, mens grensen er 12 G i SPK.

— Det er ikke fryktelig mange med mer enn 10 G i lønn i apotekene i dag, men det er noen. I tillegg vil nok flere nærme seg denne grensen i årene fremover. Spesielt vil dette gjelde apotekere.

Ny offentlig tjenestepensjon har betydning for POA

Parallelt med utvalgets arbeid har partene i offentlig sektor blitt enige om en ny offentlig tjenestepensjon. Arbeids- og sosialdepartementet har sendt forslaget til ny offentlig tjenestepensjon på høring. Høringsfristen er satt til 9. januar 2019.

— Høringsnotatet foreslår i utgangspunktet en endring i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet med videre, som tilsvarer det som foreslås i lov om Statens pensjonskasse. De er imidlertid kjent med at det foregår et partssammensatt arbeid som vil kunne medføre endringer til det som foreslås i høringsnotatet, sier Larsen.

Hun forteller videre at Sentralstyret skal behandle rapporten i sitt siste møte før jul. Hva foreningen går for, vil i første omgang være basert på den retningen som Sentralstyret anbefaler.

Vil inkludere medlemmene

Det partssammensatte arbeidet vil bli ferdig innen utgangen av året, og Sentralstyret i foreningen vil deretter behandle saken. Etter det vil Farmaceutene gjennomføre en reiserunde ut til medlemmene rundt om i Norge. Her vil medlemmene kunne si sin mening om saken.

— Det er viktig for oss å kunne anbefale en pensjonsordning som er solid nok til å stå seg over tid. Pensjonsordning er ikke noe man endrer hyppig, så medlemmene våre må kunne tjene på det valget vi gjør. Noen rammebetingelser er allerede lagt, så vi må bare finne den ordningen som best mulig ivaretar våre medlemmer, understreker ­Torbergsen, og legger til:

— Med ny ordning vil vi trenge 2020 til å legge om pensjonssystemet, så 2021 vil nok være første mulighet for å implementere en eventuell ny pensjonsordning.

(Publisert i NFT nr. 10/2018 side 41)