F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

Farmasi har mange jobber og mange studiesøkere, men få studieplasser

Flere ønsker å bli farmasøyter enn i fjor, og de fleste vil ta utdannelsen sør i Norge.

Studier, farmasi Illustrasjonsfoto: Linn Brændhaugen

Mange jobber, få studieplasser: Farmaceutene mener det er nødvendig å opprette flere studieplasser. Illustrasjonsfoto: Linn Brændhaugen

Ifølge Samordnet opptak er det i år 2893 som har søkt på farmasistudiet mot 2757 i fjor. Samtidig er det en nedgang fra 2017, da det var 3026 søkere på farmasi.

Behov for flere plasser

Leder i Farmaceutene, Rønnaug Larsen, synes det er positivt at det er en økning i søkere på farmasistudiet. Selv om tallene svinger fra år til år, er det uansett mange søkere i forhold til antallet studieplasser. 

— Og da er det synd at vi ikke har fått mer gehør enn vi har med tanke på å få flere studieplasser, for det er fremdeles mangel på farmasøyter i Norge, sier hun og påpeker at ifølge Apotekforeningen var det i februar hundre ledige stillinger i primærapotekene. 
—  Legger man til andre mulige arbeidsplasser som sykehusapotekene, industrien, det offentlige og så videre, så er tallet mye høyere.

Hun peker også på at 30 prosent av farmasøyter i Norge i 2018 hadde utenlandsk utdannelse og de aller fleste av dem er arbeidsinnvandrere. 

— Det viser at vi har for få studieplasser i farmasi.

Farmaceutene jobber hele tiden med myndighetene for å øke antallet studieplasser innen farmasi. 

— Men det er en tung materie fordi farmasøyter er helsepersonell hvor veldig mange jobber i privat sektor, og det virker som det er helsepersonellgrupper i det offentlige helsevesenet som blir prioritert når det gjelder økning i antall studieplasser, sier hun.

Studentene vil til sør

Oslo har flest plasser og er det mest populære studiestedet. Det er 278 som har OsloMet – Storbyuniversitetet som førstevalg. Det er en oppgang på 29,30 prosent fra fjorårets 215. Universitetet i Oslo på sin side har hatt en nedgang i førstevalgsøkere fra 205 til 178. 

Universitetet i Bergen har hatt en økning fra 63 til 73 førstevalgsøkere.

Nord universitet har hatt en liten nedgang i søkere som har det på førsteplass fra 59 til 55 søkere.

Dårligste tall har UiT – Norges arktiske universitet. Antallet førstevalgsøkere har gått fra 105 til 62, som er en nedgang på 40,95 prosent. I tillegg er det ikke så mange flere  søkere enn antallet studieplasser.

Leder for Institutt for farmasi ved UiT, Guro Forsdahl, som sitter fast i Bergen på grunn av flystreik, har ikke tallene foran seg, men har merket seg at søkertallene er lave i år.

— Jeg håper ikke dette er en trend. Det er noe vi må følge opp og følge med på. Og vi må være flinke til å jobbe med rekruttering framover, sier hun.

Samtidig er hun ikke spesielt bekymret for nedgangen.

— Vi hadde veldig stor økning i fjor og en bra økning året før, sier hun og opplyser at de hadde en økning på godt over 35 prosent i fjor. 
— Det er store variasjoner fra år til år. Det er små tall og det bølger ganske mye.

I tillegg mener hun at tallene vil se litt annerledes ut for alle når oversikten over hvilke av søkerne som er kvalifisert. Kvalifikasjonskravet er nylig endret og hun tror det kan gi et visst utslag i år.

I tillegg er ikke tallene for andrevalg presentert ennå og det kan være flere som har Tromsø som andrevalg. 

— Vi må se tallene i helhet. 

Økning på master

Ikke minst ønsker Forsdahl å trekke fram at det også er gode nyheter i år. 

— Vi hadde en økning på masterstudiet, smiler hun. 

UiT gikk over fra et femårig studieløp til tre år bachelor pluss to år master i 2012 og har hatt jevn økning på master hele tiden. I år hadde de 130 søkere på 35 plasser mot 112 søkere i fjor. 

Studenter fra hele landet søker på masterstudiet ved UiT. Omtrent halvparten av masterstudentene er fra UiTs egen bachelor, mens resten er fra Nord Universitet og Oslo i tillegg til noen med utenlandsk utdannelse.