F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

Farmasiutdanningene vil strukturere undervisning i veterinærmedisin

Felleskatalogen veterinærmedisin

Felles læringsutbytte: Profesjonsrådet for utdanning og forskning innen farmasi vedtok i 2014 et felles læringsutbytte for veterinærmedisin på sluttkompetansen til bachelor i farmasi. Foto; Kristin Rosmo

En felles beskrivelse av læringsutbytte for veterinærmedisin har siden 2014 vært en realitet ved fem av de seks utdanningsinstitusjonene innen farmasi. Nå samarbeider bachelorutdanningene om felles innhold og form på undervisningen.


«Ha kjennskap til veterinærmedisinsk ­farmakologi». Det er den felles beskrivelsen av læringsutbytte for veterinærmedisin på sluttkompetansen til bachelor i farmasi, som Profesjonsrådet for utdanning og forskning innen farmasi vedtok i 2014.

— Dette ble diskutert da læringsutbyttene ble vedtatt i forbindelse med 3 + 2-ordningen, sier Anne Berit Walter, studieleder ved OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) og leder av profesjonsrådet.

Det samme læringsutbyttet er dessuten vedtatt ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo (UiO). Senter for ­farmasi ved Universitetet i Bergen (UiB) har ­derimot ingen spesifikke læringsmål innen ­veterinærmedisin i studieplanen. Veterinærmedisin er ikke skilt ut som et eget emne med egne studiepoeng ved noen av ­utdanningsinstitusjonene for farmasi i Norge. Det finnes heller ingen praksis­plasser innen veterinærmedisin.

Ønsker å lære mer

Tredjeårsstudentene Ida Marie Thomassen og Sigrid Grøttebø Hellem ved ­Institutt for farmasi, Universitetet i Tromsø (UiT) – ­Norges arktiske universitet, mener at de gjer­ne skulle hatt mer undervisning i veterinær­medisin. De er nå i praksis ved henholdsvis Vitusapotek Røa og Vitus­apotek Majorstuen i Oslo. 

— Vi har hatt rundt sju undervisnings­timer fordelt på andre og tredje studieår. Jeg kunne ønsket meg litt mer om de viktigste virkningsmekanismene ved medisinering av smådyr, vedgår Hellem.

Ida Marie Thomassen og Sigrid Grøttebø Hellem
Vil lære mer: Tredjeårsstudentene Ida Marie Thomassen (t.v.) og Sigrid Grøttebø Hellem ved Institutt for farmasi, UiT, skulle gjerne hatt mer undervisning om veterinærmedisin. Foto: Kristin Rosmo

Hun synes det var spesielt interessant å lære om hvordan veterinærer arbeider for å redusere antibiotikabruken hos dyr.

Også hennes medstudent mener det skulle vært lagt større vekt på smådyr/­kjæledyr, som hun tror det er mest relevant å kunne noe om som apotekfarmasøyt. 

— Vi kunne med fordel ha lært mer om de veterinærlegemidlene det går mest av, ikke minst om veterinærlegemidlenes bivirkninger hos smådyr, sier Thomassen.

Hun er ellers godt fornøyd med å ha lært litt om administrering av ulike veterinær­legemidler, og synes de fikk noen gode illustrasjoner på temaet. 

Institutt for farmasi ved UiT har ikke et eget dedikert emne for veterinærmedisin. Førstelektor Janne Erikke Mjelle forklarer at veterinærmedisin er integrert i andre fag.

— Elementer av veterinærmedisin undervises på bacheloren, i emnene legemiddelkjemi, immunologi og mikrobiologi (seks timer totalt) og noe i praksisemnet (sju timer totalt). Vi ønsker i fremtiden å strukturere undervisningen innen veterinærmedisin, og å tydeliggjøre det i beskrivelsene av emnene våre, opplyser Mjelle.

Janne Erikke Mjelle, Universitetet i Tromsø (UiT)
Tydeliggjøring: Førstelektor Janne Erikke Mjelle ved Institutt for farmasi, UiT, ønsker i fremtiden å strukturere undervisningen. Foto: UiT

Læringsutbytte øker betydningen

Ved bachelorutdanningen i farmasi ved Nord universitet i Namsos mener Unn Siri Olsen, faggruppeleder farmasi, at veterinærmedisin har fått større betydning enn før.

— Veterinærmedisin var et tema i en undervisningsbolk også tidligere, men det var ikke synliggjort med eget læringsutbytte, sier hun.

Undervisning i veterinærmedisin inngår i emnet Farmakologi 2 i fjerde semester. 

— Dette emnet går for første gang våren 2019. Emnet er på 15 studiepoeng, og læringsutbyttet som er knyttet til veterinærfarmasi er et av 12 læringsutbytter i dette emnet. Det er foreløpig ikke avklart hvordan vi skal legge opp undervisningen, men det jobbes på tvers av studiestedene som tilbyr bachelor i farmasi med innhold og form på undervisning i temaet, forteller Olsen.

Etter å ha fullført emnet, er målet at ­studenten skal kunne gjøre rede for ­veterinærmedisinsk farmakologi for utvalgte dyr. Enkelte studenter velger på eget initiativ å hospitere hos veterinær i løpet av apotekpraksisen for å fylle på sine kunnskaper om veterinærmedisin.

Potensial innen akvatisk farmasi

Heller ikke det to-årige masterprogrammet ved Norges teknisk-naturviten­skapelige ­universitet (NTNU) har per i dag egne studiepoenggivende emner innen veterinærfarmasi. 

— Et av emnene våre tar for seg både etiske og veterinærmedisinske spørsmål ved bruk av forsøksdyr. Det vil nok likevel være en overdrivelse å si at veterinær­farmasi er et prioritert fagområde hos oss, medgir Siver A. Moestue, studieprogram­leder farmasi ved NTNU.

NTNU har imidlertid vært i kontakt med aktører innen havbruksnæringen i ­Trøndelag med tanke på å etablere master­oppgaver og forskningsprosjekt innen fiskehelse, men det er ikke per i dag etablert formelle samarbeid. 

— Likevel mener vi at dette kan være et veterinærmedisinsk fagområde med ­potensial for samarbeid mellom industri og akademia på noe lengre sikt, sier han.

Ei heller ved det integrerte master­studiet ved Senter for farmasi, UiB, ­legges det stor vekt på veterinærmedisin. De har ingen spesifikke læringsmål innen emnet i studieplanen.

— Flere masterstudenter skriver ­imidlertid oppgave innen legemidler til fiskeoppdrett, og noen praksisstudenter organiserer selv hospitering hos veterinær noen dager i praksistiden, sier Lone Holst, første­amanuensis ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin.

Det som er av undervisning i veterinærmedisin inngår i emnene farmakologi (seks forelesninger) og galenisk farmasi (to forelesninger).

— Opprinnelig var tanken ved UiB å opprette en studieretning innen akvatisk farmasi, men foreløpig har ikke universitetet hatt ressurser til rådighet. Likevel har vi hatt flere masterstudenter som har jobbet med emnet hos eksterne samarbeidspartnere  som for eksempel Havforskningsinstituttet og Seacalx, utdyper hun.

Støtter seg på eksterne fagmiljøer

Ved bachelorutdanningen i farmasi ved OsloMet ønsker de å få inn noe mer undervisning i veterinærmedisin før studentene skal ut i praksis.

— Det vil skje fra i høst, da det vi har undervist om veterinærmedisin til nå har vært altfor lite, kan Tonje Krogstad, første­amanuensis ved Institutt for natur­vitenskapelige helsefag, fortelle.

Hun erfarer at studenter og mange ­apotekansatte kan for lite om veterinærmedisin. Under midtuken i praksisperioden for årets tredjeårsstudenter, gjennomførte OsloMet en undervisningstime med Marit Bangen, leder av VETLIS.

— Dette var lagt opp som en Kahoot, hvor studentene på forhånd skulle ha tatt Apokus-kurset legemidler til hund og katt, informerer Krogstad.

Farmasøytisk institutt ved UiO startet ­revidert studieplan fra høsten 2017. 

— Veterinærmedisin er beregnet til å ha omtrent samme omfang i den nye ­studieplanen som tidligere. Lærings­utbyttebeskrivelsen er i samsvar med det som Profesjonsrådet ble enige om i 2014, sier Gro Smistad, ­Utdanningsleder ved ­Farmasøytisk institutt.

Temaet inngår i emnet Farmakoterapi 1, som det undervises i på tredje semester. 

— Vi har eksterne forelesere fra Lege­middelverket og VETLIS i dette temaet. Vi har også en lektor i apotekpraksis, som har et undervisningsopplegg om veterinær­medisin på apotek. I tillegg anbefales studentene å ta Apokus-kurset om ­veterinærmedisin, påpeker hun.

(Publisert i NFT nr. 3/2018 side 19)