Leger har ofte lite kunnskap om farmasøyter. Dermed blir det farmasøytene som må ta ansvaret for å etablere godt samarbeid, tror farmasøyt Hilde Rakvaag. Hun er doktorgradsstipendiat på Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen (UiB) og har studert samarbeidet mellom fastleger og apotekfarmasøyter.

— Det er både det at leger ikke anerkjenner og er litt ­skeptisk til farmasøytenes kunnskap, men også det at de i stor grad ikke tenker så mye på farmasøytene, sier hun.

Les også: Ny rapport: Samarbeidet mellom leger og farmasøyter kan bli mye bedre

Farmasøytene må ta initiativ

Rakvaag startet doktorgrad­arbeidet med å gjøre en metasyntese av flere studier av samarbeidet mellom leger og ­farmasøyter fra flere land. Resultatene derfra har hun presentert i en artikkel i tidsskriftet Profes­sions and Professionalism.

— Det var litt interessant, for det var studier fra mange forskjellige land, blant annet USA, Australia, Tyskland og Portugal, men til tross for at det er ulike land, så fant vi relativt mye av de samme funnene. Når farmasøytene og legene uttalte seg, så var det mye av det samme de snakket om, forklarer hun.

I studiene kom det frem at praktiske faktorer som mangel på tid og ressurser, ikke uventet spiller inn. Samtidig var det flere ­studier som viste at en del mellommenneskelige faktorer var vel så viktig som de praktiske faktorene.

— Noe av det vi fant var det at en av de viktigste tingene mange nevnte for at det skulle bli et bedre samarbeid var at ­farmasøytene må være mer ­proaktive. Det må være de som tar initiativet til å oppsøke legene og vise både hva de kan bidra med og bevise hva de kan – altså hva slags kompetanse de har rent faglig sett, forklarer hun.

Farmasøyter er avhengig av å forholde seg til legene enten de vil eller ikke, og er mer opptatt av å ha et godt samarbeid, mens legene anser det som de har et greit samarbeid eller ikke tenker så mye over det i det hele tatt.

— Så det blir gjerne ikke noe endring i det hele tatt hvis ikke farmasøytene gjør noe, for legene gjør ingenting.

Ser farmasøyter som butikkansatte

I tillegg til å ikke vite så mye om farmasøyter, være litt usikker på hva de faktisk kan og ikke alltid klare å skille mellom farmasøyter og apotekteknikere, er det en del leger som ser farmasøyter mest som ekspeditører.

— Det med shopkeepers og det kommersielle aspektet var noe som gikk igjen i mange av studiene. Både at legene så på farmasøytene ikke som ­helsepersonell, men butikk­ansatte, og at de tvilte litt på deres agenda. Er de bare ute etter å selge? Men også at de så på dem som mindre seriøse og mindre del av primærhelsetjenesten, sier hun og understreker at det absolutt ikke gjaldt alle legene.

— Har farmasøyter forståelse for det?

— Ja, de har jo for så vidt det. De har forståelse for at de kan bli sett på litt som butikk­medarbeider på grunn av det kommersielle aspektet ved apotek. De synes ikke selv at de er det, men de kan på en måte skjønne at de kan fremstå sånn, sier hun og legger til at det ofte fører til at farmasøytene føler seg lite verdsatt og at det gjør det tungt for farmasøytene å engasjere seg for å etablere godt samarbeid.

— Enkelte nevnte det, at de gadd bare ikke. Så det er litt ­vanskelig akkurat det.

Positive etter samarbeid

På den positive siden så Rakvaag at mange av de legene som hadde oppdaget og jobbet med farmasøyter, var begeistret.

— Det var noen som faktisk hadde et samarbeid. Da var det ofte at legen snakket positivt om farmasøyten og hadde tiltro til den når de så hva de kunne bidra med. En lege sa: Oi, oi, oi, all den kompetansen jeg har gått glipp av. Hun kunne ikke skjønne at hun hadde gått glipp av det i så mange år, og det var så ergerlig.

Derfor tror hun farmasøyter har en del å tjene på å være offensive i samhandling med legene og jobbe for å skape et godt samarbeid.

— Farmasøytene må være de som går aktivt inn for både å vise kompetansen og for å drive samarbeidet. Det å gjøre legene mer oppmerksom på farmasøyter og hva slags ansvar de har og hva de kan bidra med, vil kanskje være med på å gjøre dem mer positive.

Les også: Kliniske farmasøyter: Fra skepsis til uunnværlighet

Selvopplevde samarbeidsproblemer

Prosjektet med å se på samarbeidet mellom leger og farma­­søyter ble lyst ut fra UiB, og Rakvaag ble umiddelbart interessert.

— Jeg er farmasøyt og har ­jobbet ti år i primærapotek før jeg begynte som stipendiat, så jeg syntes det var en oppgave som passet meg. Det er jo gjerne noe man har erfart selv, at det kanskje er behov for et litt bedre samarbeid med leger. Sånn sett så følte jeg at det var et tema som engasjerte meg.

Tidspunktet for studien viste seg også å være god. Høsten 2019 ba Helse- og omsorgs­departementet Helsedirektoratet å kartlegge sam­arbeidsmodeller mellom legekontor og apotek­farmasøyter.

— Det kom jo frem etter at vi hadde satt ned prosjektet, men det passet jo veldig godt med tanke på at det gjør det mer aktuelt det vi undersøker, smiler Rakvaag.

Forsker videre på ­norske forhold

Etter den innledende gjennomgangen av tidligere studier har Rakvaag gjennomført intervjuer med fokusgrupper i Bergen og omegn og jobber med to artikler til på temaet.

Hun kan ikke si så mye om artiklene som er under arbeid, men kan opplyse at intervjuene i Norge bekrefter mange av ­funnene i de utenlandske studiene.

I den ene artikkelen går hun lengre inn i hvordan farmasøyter og leger posisjonerer farmasøyter, og hvordan dette kan ­tenkes å påvirke samarbeidet dem imellom. I den andre skal hun se mer på selve samarbeidet; hvordan det fungerer og hvordan de involverte tenker det kan gjøres bedre.

(Publisert i NFT nr. 5/2020 side 22-23.)