Tekst: Kevin Choat, student i farmasi, Universitetet i Bergen

BAKGRUNN

Endring til kjeder og økt fokus på penger
Etter endring av helsepersonelloven og apotekloven i 2001 med påfølgende kjededannelse (oppkjøp) har det vært et økt fokus på etiske problemstillinger i forbindelse med apotekets todelte rolle som både aktør i helsevesenet og som butikk.

Ikke-faglige eiere
Den største bekymringen synes å være knyttet til de nye eiernes sterke fokus på salg og inntjening, i tillegg til deres ikke-faglige forhold til apoteket som aktør i samfunnet. Dette er en ny situasjon for apotekene, der eieren tidligere var apoteker med farmasøytisk utdanning.

Salg versus service/faglighet
De nye forholdene gir utfordringer for apotekansatte, og det etiske fokuset er i stor grad rettet mot forholdet mellom farmasøyten (helsepersonell og ansatt) og kunden (kunde og pasient). Det økte fokuset på salg av handelsvarer fryktes å gå på bekostning av det helsefaglige. Det er imidlertid flere forhold enn salg som kan påvirke tjenesten kunden mottar i apoteket.

Farmasøyters plikt til å holde seg faglig oppdatert
En farmasøyt i apotek tilbyr sine tjenester for arbeidsgiver som autorisert helsepersonell. Autorisasjonen tildeles på bakgrunn av fullført og godkjent utdanning.

Helsefagene er i stadig utvikling, og terapier forandrer seg. Det som var god praksis for en tid siden er ikke nødvendigvis regnet for forsvarlig i dag. Det er derfor helt nødvendig med faglig oppdatering for til enhver tid å kunne utføre faget i henhold til dagens standarder. Som helsepersonell har farmasøyter plikt til å holde seg faglig oppdatert, både i henhold til lovverket og ut i fra et etisk synspunkt. Dette tar tid, og koster penger.

Spørsmålet jeg ønsker å stille er hva farmasøyter kan vente av tilrettelegging fra arbeidsgivers side for å oppnå dette vedlikeholdet.

BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON

Praksis i apotekene
Bemanningen er i dag svært lav på mange apotek. Opplæring og kurs legges ofte til kveldstid, og har gjerne fokus på salg av handelsvarer. Ansvaret for faglig oppdatering overlates stilltiende til den ansatte. Lesing forventes å bli gjort på eget initiativ utenom arbeidstiden. Forpliktelsen til å holde seg faglig oppdatert legges dermed på arbeidstakers (som innehaver av autorisasjonen) side. Arbeidstaker gis ikke anledning til å bruke arbeidstiden for å opprettholde det nivå av kunnskap som kreves for fortsatt autorisasjon.

KLOK-modellen
I det videre bruker jeg «KLOK-modellen» (kjerne, likhet, omstendigheter, konsekvenser) for etiske problemstillinger til å drøfte saken.

Kjerne:
Farmasøyter har plikt til å holde seg faglig oppdatert.
Arbeidsgiver skal tilrettelegge for at helsepersonell kan overholde sine lovpålagte plikter. Skal ressursene som kreves for dette inngå som en del av arbeidsgivers gjenytelse i arbeidsforholdet?

Likhet:
Problemstillingen med tanke på tidsbruk er ikke unik for farmasøyter, men angår alle (helse)fag med offentlig autorisasjon generelt. Spesielt er kanskje forholdet med eiere som ikke kan antas å ha helsefaglige interesser. Felles er at allerede ervervet kompetanse ikke «varer», men må oppdateres og suppleres for fortsatt å oppfylle kravene som stilles for autorisasjonen.

Omstendigheter:
Lovverk, normer og etiske regler med mer setter krav til utøvelsen av helsefag:

FORPLIKTELSER GENERELT FOR HELSEPERSONELL
Helsepersonellloven
§ 1. Lovens formål
Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjeneste.
§ 4. Forsvarlighet
Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig (...).

FORPLIKTELSER FOR FARMASØYTER
Etiske regler (NFS)
Regel 2: Farmasøyten skal utføre sitt arbeid i henhold til faglige standarder og i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige prinsipper.
Regel 6: Farmasøyten har plikt til å vedlikeholde og oppdatere sine yrkesrelaterte kunnskaper og ferdigheter.

BRA-standarden (vedtatt av NAF, NFF og FarmasiForbundet)
Kompetanse: Som helsepersonell har ansatte i apotek plikter og rettigheter hjemlet i lover og forskrifter. Lovverket stiller krav til kompetanse og forsvarlig yrkesutøvelse. Apotekene må ha personalressurser som gjør det mulig å oppfylle kravene som stilles i lovverk og vedtatte kvalitetsstandarder. En forutsetning for å oppnå dette er at de apotekansatte kontinuerlig vedlikeholder og utvikler sin kompetanse.

Arbeidsmiljøloven
§ 10-1. Definisjoner
(1) Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver.
(2) Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver.

FORPLIKTELSER FOR EIERE OG DRIFTSKONSESJONÆRER
Apotekloven
§ 3-6. Forholdet mellom konsesjonærene
Apotekeren skal sørge for at virksomheten til enhver tid oppfyller faglige krav til apotekvirksomhet som følger av lov, forskrift, vedtak og god apotek- og tilvirkningspraksis (...).
§ 4-3. Personalkrav
Apoteket skal ha et faglig personale som i antall og kompetanse er tilstrekkelig til å sikre god kvalitet på og sikkerhet ved apotekets oppbevaring, tilvirkning, ekspedisjon og utlevering av legemidler. Apotekkonsesjonæren skal medvirke til nødvendig videre- og etterutdanning (...).

Helsepersonelloven
§ 16. Organisering av virksomhet som yter helsehjelp og
internkontroll
Virksomhet som yter helsehjelp, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om organisering av virksomhet som yter helsehjelp og om internkontroll.

DRØFTING

Loven stiller krav til både farmasøyt og eier omkring faglig forsvarlighet. Loven kan imidlertid være uklar på hvordan denne forsvarligheten skal sikres rent praktisk.

Apotekloven § 3-6 pålegger apoteker å drive etter god apotek- og tilvirkerpraksis. Som profesjonsfag er det i første rekke profesjonen selv som definerer disse kriteriene. Dette åpner for å anvende retningslinjene fra de respektive organisasjoner (Apotekforeningen, NFF, FarmasiForbundet) i tolkningen av hva som er god praksis.

Både «Etiske regler for farmasøyter» ogBRA-standarden slår fast at kontinuerlig oppdatering og vedlikehold er nødvendig for å oppnå det som bransjen selv betegner for «god praksis». BRA-standarden går sågar så langt som å si «utvikler» om kompetansen, noe som er i tråd med profesjonens prinsipp om livslang læring.

Det er således tungtveiende argumenter for å regne faglig oppdatering ikke bare som nødvendig, men også lovpålagt, for å sikre faglig forsvarlighet.
Helsepersonelloven §16 om organisering av virksomhet pålegger at virksomhet som yter helsehjelp (apoteket) skal tilrettelegge for at personellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.

Apotekloven §4-3 pålegger apotekkonsesjonæren å medvirke til nødvendig videre- og etterutdanning.

På bakgrunn av arbeidsmiljøloven §10-1 er faglig oppdatering utenom arbeidstid og uten godtgjørelse ikke arbeidstid, da farmasøyten ikke er tilgjengelig for arbeidsgiver.

KONKLUSJON

Faglig oppdatering utenom arbeidstiden og uten godtgjørelse kan ikke sies å være tilrettelegging. Dagens praksis på mange apotek kan med bakgrunn i dette ikke forsvares.

Konsekvenser:
En endring i praksis vil gi befolkningen bedre helsetjeneste ved at kompetansen i apotek øker. For myndighetene vil riktigere legemiddelbruk gi bedre økonomi. For farmasien vil dette føre til en styrket stilling i samfunnet. For eierne vil en avtalefestet rett til videreutvikling føre til noe økte kostnader. Til gjengjeld vil driften sikres innenfor loven, og tilliten til apoteknæringen bli styrket. Et mer farmasifaglig innhold i hverdagen ville også ventes å bedre næringens tilgang på arbeidskraft.

Det er til sjuende og sist helsepersonellet selv som sitter med ansvaret for at arbeidet utføres i henhold til gjeldende krav. Farmasøyter kan således ikke sitte stille og vente på initiativ til bedring fra eiernes side.

Det trengs en endring i holdninger og praksis, avtalefestet i arbeidsavtaler, slik at det sikres en yrkesutøvelse «... i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ...».

(Publisert i NFT nr. 9/2007 side 18–19.)