Markeringen på Litteraturhuset i Oslo ble åpnet av Farmaceutenes leder Rønnaug Larsen, som etter en liten introduksjon overrakte utmerkelsen Årets farmasøyt til Anne Markestad som jobber ved Sykehusapoteket Oslo, Ullevål. ­Prisen fikk hun for sitt utrettelige arbeid med ­legemiddelmangel og forsyningssikkerhet til norske sykehus.
— Jeg har kommet hit i dag for å snakke om det helsearbeidet Røde Kors gjør som ikke er nødhjelp, sa president i Norges Røde Kors, Robert Mood, da han entret talerstolen etter prisutdelingen.

Dekker ikke behovet

Den tidligere hærsjefen snakket varmt om hvordan Norges Røde Kors bidrar med helse­arbeid i flere ulike land, blant annet Nord-Korea, det lukkede landet der Røde Kors har hatt tilstedeværelse de siste 20 årene.
— Da legene ikke har hatt mulighet til å tilby medisiner, har nord-koreanske pasienter blitt tilbudt urtemedisiner som ble dyrket i klinikkens kjøkkenhage. Med leveranser av bare enkle medisiner som smertestillende og antibiotika gjennom Røde Kors, så er det langt fra nok til å dekke det enorme behovet. Landets farmasøytiske industri ligger brakk, forklarte Mood om opplevelsen fra et av sine besøk i landet.
Røde Kors-presidenten fortalte videre om da Sierra Leone ble rammet av et alvorlig kolerautbrudd i 2012, som smittet over
22 000 mennesker. Dette ble startskuddet for det nye varslingsverktøyet som Røde Kors på engelsk har kalt «Community Based Surveillance».
— Det handler om å avdekke sykdoms­utbrudd så tidlig som mulig. Dette gjelder spesielt i områder som faller utenfor annen sykdomsovervåkning. Frivillige kan sende en tekstmelding når de ser en poten­siell ­helserisiko. Dette kan for eksempel være når man oppdager tilfeller av diaré. ­Rapportene overvåkes og analyseres, og vi kan sette inn tiltak raskere.
Mood påpekte at helsearbeid i akutte ­situasjoner ikke bare er nødhjelp.
— I løpet av 2017 nådde vi over 2,3 millioner mennesker gjennom helseprogrammer som Norges Røde Kors støtter internasjonalt. Det er alt fra forebygging, vaksiner, overvåkning og testing, til tidlig behandling.

Svært få kreftleger

Han overlot ordet til Kjell Magne Tveit, fagdirektør ved Oslo universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo. Tveit oppdaterte forsamlingen av farmasøyter på hvordan et stort samarbeidsprosjekt har hatt som mål å utdanne kreftleger og kreftsykepleiere i Etiopia helt siden 2013.
— I dette landet med 105 millioner innbyggere er det kun ett kreftsenter, Tikur Anbessa (Black Lion) Hospital i Addis Abeba. Sykehuset og hele landet hadde inntil 2017 kun tre onkologer. I motsetning til Norge, hvor vi har 40 lineære akseleratorer, har de i Etiopia to koboltmaskiner, hvorav den ene har vært ute av stand siden 2016.
Hovedmålet med prosjektet har vært å utdanne nye onkologer og kreftsykepleiere i Etiopia for å sikre at de blir og jobber i Etiopia.
— 5–10 nye leger starter opp hvert år, og de lønnes av det lokale universitetet under utdanningen. De vil dermed få en ­bindingstid etter endt utdanning for hvor lenge de må jobbe ved sykehuset, forklarte Tveit, som også la til at legene som utdannes gjennom samarbeidsprosjektet tilbringer 3 måneder i praksis ved Oslo universitetssykehus.
— Det er veldig høye krav til de kommende legene. 10 nye leger er nå utdannet, og spres utover de nye sentrene som også har kommet. Over 30 personer er fortsatt under utdanning, tilføyet han.
I 2015 ble en ny samarbeidsavtale undertegnet, og den inkluderte også utdanning av stråleterapeuter. Deres bachelorutdanning vil etter planen starte opp i januar 2019.
Fagdirektøren beskrev den kliniske hverdagen som svært utfordrende: Det er mange pasienter, gjerne unge, med avansert kreftsykdom. Det er periodevis mangel på medisiner, og det er lange ventetider for å få strålebehandling, ofte så lenge som 6–12 måneder.
— Vi er ganske langt fra å ha en lukket legemiddelsløyfe, for å si det sånn, sa han med galgenhumor.

Måtte endre tilnærming

I pausen som fulgte ble det servert kaker for å markere at Farmaceutene fyller 160 år i november.
Deretter var det klart for sykehus­farmasøyt Wendy Klem. Hun var utsending fra Farmasøyter Uten Grenser (FUG) og var en del av deres bidrag til master­utdanningen for kreftsykepleiere i Etiopia (se NFT nr. 5/2018).
— Jeg var i begynnelsen den eneste som kunne dra ned for å holde forelesninger, og jeg holdt kanskje 40 forelesninger der alene i starten. Jeg ble ganske sliten, fortalte Klem, som la til at andre farmasøyter fra FUG etter hvert kunne hjelpe henne med å revidere pensumet for de kommende kreftsykepleierne.
Sykehusfarmasøyten sa at hun kom ned til Etiopia med lover og regler klare, men hun fant raskt ut at hun måtte ha en annen tilnærming for å lære opp etiopierne.
— De hadde ikke utstyr, og enkelte ­ganger hadde de ikke engang vann til å vaske hendene. De hadde ikke papir dersom man sølte. De fleste butikker solgte ikke toalettpapir, men vi klarte å finne noen som gjorde det, og det hjalp, forklarte hun forsamlingen.
Markeringen ble avsluttet med foredrag fra FUG-leder Anne-Marie Vingdal Tessem, som fortalte mer om FUGs arbeid i u-land. Hun oppfordret flere til å bli støttemedlemmer og aktive medlemmer i den viktige organisasjonen.
 

(Publisert i NFT nr. 9/2018 side 10-11.)