Fem fremgangsrike år i elverumskogen for Curida

For fem år siden kunne slitne, men glade ansatte og eiere i Curida, anført av administrerende ­direktør Leif Rune Skymoen, krone fem ­måneders knallhardt arbeid med en storslagen feiring av at de formelt overtok fabrikken fra Takeda.

— Når jeg tenker tilbake på 2015; månedene som gikk frem mot overtakelsen 1. juli, det var jo en helt utrolig opplevelse. Vi satt jo her i mars 2015 og hadde egentlig ingenting på plass. Vi hadde bare fullt av energi og så muligheter, men fortsatt ingenting ­konkretisert, sier han som har tatt imot NFT ved ­inngangen til fabrikken Curida hvor veggen er dekket av bilder fra åpningsfesten med livemusikk, ­statsministerbesøk og flere hundre gjester.   

Skymoen hadde planer om å gjenta festen på ­femårsdagen i år. Dessverre kom koronakrisen og ødela bursdagsplanene.

— Det kan vi ikke ha nå. Vi må tenke på smittevern, og vi må tenke på sikkerheten til våre ansatte. Så vi får ikke hatt noen feriering. Den får vi ta senere når verden er mer normal.

Les også: Curida-produksjonen i gang

Stormløp mot overtakelse

Curida AS ble opprettet i mars 2015, og da begynte et stormløp for å bli klar til å ta over fabrikken i juli.

­— Fra mars til 1. juli, som er ganske kort tid, fikk vi først på plass en bekreftelse på at vi hadde et stort selskap som ønsket å produsere her, og så måtte vi få penger til å starte opp, så vi skaffet finansiering gjennom ­Innovasjon Norge og den lokale sparebanken i tillegg til sparepengene de ansatte hadde skutt inn, så måtte vi bygge en organisasjon, og så måtte vi få avtale om å ta over fabrikken, og så måtte vi i tillegg få tillatelse til å produsere legemidler, sier han, trekker pusten og ler med tanke på hvor hektiske de fire månedene var.

Les også: Et farmasieventyr fra Hedmarksskogen

Interessant samtale med Legemiddelverket

En av de største kneikene var å beholde kundene. For å klare det måtte de ha tilvirkertillatelse så de kunne starte produksjonen 1. august, men de hadde ingen fabrikk å inspisere før 1. juli.

— Vi hadde en interessant samtale med Lege­middelverket. Vi dro dit og sa: «Her er situasjonen. Vi har en mulighet til å redde fabrikken, men vi overtar ikke før 1. juli, for den er i bruk av Takeda frem til 30. juni.» Legemiddelverket løste det ved å komme og inspisere alle rutinene våre på våren 2015, slik at vi fikk tilvirkertillatelsen 2. juli. Da kunne vi starte produksjonen i august som planlagt. Og så kom de på full inspeksjon rett etterpå, sier han.

— Der må jeg berømme Legemiddelverket, for der var de løsningsorienterte. Det var helt nødvendig for oss.

Å få alt på plass til å klare oppstarten var et kritisk punkt for å nå dit de er i dag. I de hektiske månedene jobbet de ansatte 10 000 timer dugnad.

Fabrikken i Elverum er utgangspunktet. Den er hjemmet til og hjertet til Curida, men samtidig er den ikke til hinder for at vi kan etablere oss på andre plasser.

Tok Curida ut i verden

Neste kritiske punkt var å skaffe mer arbeid. Avtalene de hadde ved oppstart, var gode og langsiktige og ga grunnlag for å starte.

— Men i sum var det for lite til å holde liv i en stor fabrikk, så vi visste fra dag én at vi måtte ut og skaffe flere kontrakter, sier Skymoen.

— Så vi tok Curida ut i den store verden, og det har vi vært dyktige på.

Høsten 2019 kunne han offentliggjøre at Curida hadde sikret seg tre avtaler om utvikling og produksjon av legemidler til en verdi av 800 millioner kroner.

— Nå har vi fått nye store kontrakter til fabrikken som vil gjøre at den vil vokse i årene som kommer, men vi jobber for å få enda flere.

Curida startet med 46 ansatte da de tok over og er nå 115. Da Takeda avsluttet, jobbet det 200 på fabrikken.

Les også: Curida landet avtale på 800 millioner kroner

Solide norske eiere

Tredje kritiske faktor var finansiering.

— Vi startet opp det her med egne sparepenger og kom utrolig langt med det, men har jo visst at skulle vi bygge en stor internasjonal industribedrift, så måtte vi ha mer finansielle muskler.

Sparepengene fikk dem frem til desember 2017, og Curida jobbet hele tiden bevisst med norske investormiljøer.

— Vi ønsker å bygge en større norsk legemiddelprodusent, så vi ville gjerne ha med norske lang­siktige eiere.

I 2017 løsnet det, og investorene hengte seg på. Nå eier Stein Erik Hagens familieselskap Canica, det statlige investorselskapet Investinor, Stokke Industri og Klaveness Marine litt under 20 prosent hver av Curida Holding, som eier Curida.

— Vi har solide norske eiere med på laget.

I tillegg eier Strandmoen Næringsutvikling (SNU), som har mange ansatte blant sine eiere, litt over 20 prosent. SNU ble opprettet for å redde fabrikken etter nedleggelsen, og 107 av de ansatte var med og satset. Senere har flere ansatte kjøpt seg inn.

Les også: Investorer satser 75 millioner kroner på Curida

Oppnådd mye, vil mer

Når Curida i sommer feiret fem år, er Skymoen og resten av laget hans stolt av hva de har fått til i ­elverumskogen så langt.

— Det har vært en fantastisk reise, smiler han, men verken han eller firmaet har planer om å hvile på laurbærene.

Curida jobber fremdeles med å etablere produk­sjonen knyttet til de tre store kontraktene. Den vil starte i løpet av 2020 og trappes opp helt frem til 2024. De har også kjøpt Ås produksjonslab (se artikkel side 6) og tatt over råvareforsyning til all apotekproduksjon og Serviceproduksjon.

— Der vi er nå, handler det om å få implementert veksten. Nå har vi skaffet penger, og vi har skaffet kontrakter. For fabrikken er det en vekstfase og en omstillingsfase, og for Curida som selskap handler det nå om å se på mulighetene vi har for å vokse oss enda større, sier han og ser for seg at det ­gjøres i form av å utnytte plassen de fremdeles har i fabrikken.

På lengre sikt kan fabrikken også utvides siden de eier mye tomt rundt og den har god plass. Å vokse ­organisk er dog en langsom prosess, og han ser ikke bort fra at de kan vokse ved å ta over annen virksomhet slik de har gjort i Ås.

— Fabrikken i Elverum er utgangspunktet. Den er hjemmet til og hjertet til Curida, men samtidig er den ikke til hinder for at vi kan etablere oss på andre plasser.

Interesse fra utlandet

— Når dere går så bra, kan det være noen som er interessert i å kjøpe dere, slik at fabrikken kan havne i samme situasjon som da den ble solgt til Takeda?

— Det er allerede interesse internasjonalt for Curida. Jeg har fått flere henvendelser fra selskaper som synes vi er spennende og som kunne tenke seg å kjøpe oss eller investere i oss, men foreløpig er det ingen planer om det fra eierne våre, konstaterer Skymoen.

— Vi har startet det her for å bygge et norsk legemiddelselskap, og ingen kan si sikkert hva fremtiden vil bringe, men vi var opptatt av å få på plass sterke langsiktige eiere som ville være med oss og bygge dette selskapet, og det mener vi at vi har fått til. Jeg oppfatter at blant våre eiere, så er det både en interesse for å gjøre Curida til en lønnsom bedrift og en større bedrift, men også et ønske om å bidra til samfunnet, spesielt gjennom å skape arbeidsplasser og gjennom å gi en bedre beredskap på legemiddelsiden.

Kan avsløre Sana-Sol

Skymoen tar oss med på en tur gjennom fabrikken og forklarer oss noen av prosessene som foregår. Selve produksjonen foregår i sterile lokaler som krever flere runder med skift som følger detaljerte regler, og vi må ta til takke med å se maskinene som fyller og pakker legemidlene før de fraktes ut i verden.

Fabrikken i Elverum har produsert en mengde ­forskjellige legemidler gjennom sin historie etter hvert som den har vært eid av Apotekforeningen, Hydro, Nycomed og Takeda, men hva de produserer nå, og hvem de gjør det for, kan ikke Skymoen fortelle, ut over at de blant annet lager øyedråper, nesespray og bedøvelsesmidler i tillegg til Sana-Sol som har en lang historie i fabrikken.

— Den Sana-Sol-en du har drukket, den er ­produsert i den maskina her, smiler han og peker når vi går forbi under omvisningen i fabrikken.

Hovedvirksomheten, over 80 prosent av produksjonen, er kontraktproduksjon for en håndfull store utenlandske selskap.

— Og hvis du ser på veksten de neste årene, så er det den delen som kommer til å vokse aller, aller mest, sier han.

I tillegg har de råvareforsyningen til norske ­produksjonsenheter og utviklingstjenester.

— Vi bistår kunder med å utvikle produkter. Omsetningsmessig er det ikke den største delen, men de produktene vi utvikler, de kommer vi også til å produsere her. De produktene kommer til å bli en kjempeviktig del av vår omsetning i årene som kommer.

Trenger sterk industri

Leif Rune Skymoen og Curida har hele tiden vært ivrige talspersoner for å styrke den nasjonale ­legemiddelindustrien, og de siste månedene har ikke gjort dem svakere i troen.

— Da vi startet Curida i 2015, så var det noen ting vi var ekstra opptatt av: Det var 40 års erfaring fra ­legemiddelproduksjon på denne fabrikken, og vi vet at vi bare har noen helt få produksjonsanlegg for ­legemidler i Norge, så det var så viktig at den kompetansen ikke forsvant, sier han og mener Norge trenger den erfaringen.

— Norge trenger den til å bygge en sterk ­helseindustri, fordi alle de norske spennende ­oppstartsselskapene som utvikler nye medisiner må produsere produktene sine en plass. I dag er de altfor avhengig av å gå ut av Norge og etablere produksjon der. Da kommer jo den aldri hematt, og vi går glipp av eksportinntekter, og vi går glipp av arbeidsplasser.

— Det andre er at vi må kunne produsere ­legemidler i Norge, fordi landet vårt blir så sårbart hvis ingen kan det. I det ligger det at vi har tenkt beredskap helt siden før vi stiftet Curida, og vi har jobbet målrettet for å kunne være en beredskapsleverandør for norske myndigheter gjennom hele Curidas historie.

Blant annet utviklet Curida, på eget initiativ og egen kost, tidlig en modell for å levere legemidler til forsvaret i en krisesituasjon.

— Det var en modell som vi mener er direkte overførbar til det øvrige helsevesenet og som for eksempel ville ha kunne gjort seg gjeldende nå i korona­situasjonen, hvis den hadde vært operativ.

Hundre prosent avhengig av import

Skymoen understreker at det ikke bare er i ekstreme kriser det er behov for nasjonal produksjon.

— Vi så jo det for eksempel i 2019 også: ­rekordmange tilfeller av legemiddelmangel. Da var det ingen koronakrise, men allikevel var det 1250 ­rapporterte tilfeller av legemiddelmangel i Norge.

— Norge er per i dag hundre prosent avhengig av import av legemidler. Vi er sårbare.

Forståelsen for problemet har også økt utenfor industrien de siste årene, og koronakrisen har ført de fleste politikere over på hans side. Han synes det er positivt at ­myndighetene tar tak i saken og mener det er mye bra i rapporten Nasjonal legemiddelberedskap – ­Delrapport: Legemiddelproduksjon fra Helse­direktoratet.

— Det har blitt mer og mer enighet og mer og mer oppmerksomhet rundt det. Jeg tror at det halvåret her har fått det høyere opp på agendaen.

— Nå handler det om å få omsatt den politiske ­enigheten til handling, slår han fast.

Defensive myndigheter

Skymoen synes likevel at myndighetene er for ­defensive i hva de mener er mulig å produsere ­nasjonalt, og at Legemiddelverket har trukket feil konklusjon ut fra sin undersøkelse av mulighetene for nasjonal produksjon.

— Legemiddelverket spurte legemiddelprodusentene hvilke legemidler som kan produseres i løpet av tre, seks og 12 måneder. Da var tilbakemeldingene fra produsentene at «vi kan produsere det vi allerede produserer», sier han.

Å etablere produksjon av legemidler er en lang ­prosess, og han forklarer at det ikke er mulig å kaste seg rundt på den måten. Produsentene har ikke ­nødvendigvis ekstra kapasitet, alt nødvendig utstyr eller alle rutiner og metoder for å produsere andre legemidler enn de gjør fra før.

— Men bare fordi vi ikke rekker å produsere noe på tre måneder, betyr ikke at det at vi ikke kan etablere en god beredskapsproduksjon fremover.

Les også: Ingen legemiddelberedskap uten sterk legemiddelindustri

God beredskap er mulig

På lengre sikt og som en beredskap til neste krise, er saken en annen. Skymoen ser for seg at ­norske legemiddelprodusenter kan ha en løpende ­nasjonal produksjon av viktige legemidler som de kan ­skalere opp i en krisesituasjon. Han mener en form for ­privat-offentlig samarbeid kan være en god ­løsning. Da kan produsentene bruke sin ekspertise på­ ­legemiddelproduksjon, mens staten bestemmer hvilke legemidler som trengs, tilrettelegger, går inn med investeringer og knytter seg til langvarige avtaler som en forutsigbar kunde.

— Vi kan produsere de aller fleste typer legemidler i Norge, men vi må organisere det og planlegge det i en normalsituasjon, slik at vi er forberedt når det kommer en krisesituasjon. Det her er fullt mulig, men vi må ha myndigheter som ønsker det og ikke som sier at det er umulig.

Les også: Curida ønsker koronadugnad for å sikre legemiddelforsyning

(Publisert i NFT nr. 6/2020 side 14-18.)