Kina storprodusent

I den tredje verden sprer falske legemidler seg som en epidemi. Særlig har malarialegemidler skapt store problemer i Asia og delvis i Afrika, ifølge avisen The New York Times. En studie fra Sørøst-Asia viser at over 50 prosent av malarialegemidlene var falske. Kina antas å være den største kilden for forfalskede legemidler i verden. Produksjonen er industriell og innpakningen lik de ekte. I disse områdene havner falske legemidler gjerne i den lovlige omsetningskjeden.

Fakta om falske legemidler

  • Falske legemidler er en del av et fenomen som på engelsk kalles «substandard pharmaceuticals». Dette er legemidler som ikke holder etablerte standarder for sikkerhet, kvalitet og effekt.
  • Falske medisiner er bevisst feilmerket i forhold til identitet og produsent. Forfalskning skjer både med originalpakninger og generiske produkter.
  • WHO anslår at 10 prosent av alle legemidler som omsettes i verden er forfalsket og at ca. 30 prosent av all medisin som brukes i utviklingsland er forfalskninger. I enkelte land kan hele 50 prosent av all medisin som brukes være forfalskninger.
  • Store penger er å tjene på å omgå reglene for Good Manufacturing Practice og å neglisjere patentrettigheter. Utgifter kuttes ved å droppe virkestoff, kopiere patenterte virkestoff og ta snarveier i produksjonsprosessen.
  • Handel med falske legemidler skjer i dag i hovedsak i markeder der det er svak regulatorisk kontroll med legemiddelomsetningen, dårlig tilgang på essensielle legemidler og høye priser.
  • Bak handel med falske legemidler står kriminelle organisasjoner med forgreninger over hele verden. Deres salgsarena i den vestlige verden har så langt vært internetthandel. Engelske myndigheter har nå vurdert faren for at disse kriminelle organisasjonene vil infiltrere den tradisjonelle forsyningskjeden og legemiddelgrossistene som betydelig og advarer pasientene.
  • Myndigheter i flere europeiske land opplever falske legemidler som en betydelig risiko for pasientsikkerheten og gjennomfører informasjonskampanjer. I de aller fleste land i Europa er det gjort beslag av falske legemidler og omfanget er økende.
  • Det eksisterer ingen internasjonal standard for merking/sikring av legemidler per i dag, men det pågår samarbeid mellom industri og myndigheter som kan gjøre det mulig å sikre legemidlene i hele forsyningskjeden.

Kilder: «Falske legemidler i utviklingsland», NFT 2/2007 og Pfizer Norge

Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at 10 prosent av alle legemidler som omsettes i verden er forfalsket. Og på Internett kan hele 50 prosent av legemidlene som forhandles være forfalsket.

Teknologi kan forebygge
— Foreløpig er det ikke funnet forfalskede legemidler i de autoriserte distribusjonskanaler i Norge, det vil si hos grossist eller apotek, forteller kvalitetssjef Hilde Ringstad i NMD Grossisthandel AS, leverandør til Ditt Apotek og eier av Vitusapotek.

Apokjeden og Alliance apotek bekrefter dette.

— Slike funn skal være gjort i samtlige europeiske land, med unntak av Frankrike og Norge, sier Ringstad.

Men hun minner om at dette ikke behøver bety at problemet ikke eksisterer:

— Problemet er mest trolig ikke avdekket ennå.

— Så hva gjør NMD for å forebygge?

— Som grossist er vi i første rekke opptatt av å sikre at ikke falske legemidler kommer inn i vår distribusjonskjede. Dette gjør vi via innkjøpsrutiner som sikrer at vi kun mottar legemidler fra leverandører som har de nødvendige autorisasjoner, herunder tillatelse fra legemiddelmyndighetene til å drive handel med legemidler, opplyser hun.

— Flere av leverandørene våre vurderer dessuten å innføre teknologi som skal gjøre det mulig å sikre sporbarhet på pakningsnivå helt fra produsent til detaljist. For fullt ut å kunne dra nytte av slik teknologi i legemiddeldistribusjonskjeden, kreves standardisering som omfatter alle ledd i distribusjonskjeden og tett samarbeid mellom produsent og distributør. Moderne logistikksystemer tilrettelegges nå for å kunne dra nytte av denne teknologien, sier Ringstad.

— I tillegg har vi en klar anbefaling til apotekene om ikke å importere produkter direkte fra utenlandske leverandører. Når uregistrerte produkter skal fremskaffes anbefaler vi at dette gjøres via Spesialbestillingen hos NMD og deres etablerte leverandører.

— Forby nettkjøp!
Apokjeden/Apotek 1 forebygger på samme vis, ved å sikre seg at leverandørene de bruker har rent mel i posen, det vil i all hovedsak si at de har omsetnings- og markedsføringstillatelse, og vurderer i tillegg å ta tilfeldige badge-kontroller. Men Sigve Sivertsen, innkjøpsjef i Apotek 1, får ikke understreket nok at det er ved omsetning på Internett at forfalskningsfaren er størst i Norge – også i fremtiden:

— Hvem som helst kan bestille legemidler via internettapotek i dag, også reseptbelagte. Dette er helt lovlig, og mange mennesker gjør det, presiserer han.

Fagdirektør i Alliance apotek, er av samme oppfatning:

— Utbredelsen av utenlandske internettapotek er den største trusselen for falske legemidler i Norge slik vi ser det. Men kontrollrutinene hos våre leverandører skal forhindre at falske varer komme inn i vår verdikjede, sier Marit Andrew.

For tolloven i Norge avviker fra EUs regelverk med hensyn til tollmyndighetens anledning til å varsle rettighetshaver og ta beslag ved mistanke om forfalskede legemidler. Dette vanskeliggjør beslag av falske legemidler. Forslag til endring av tollovens § 39 er ute på høring og vil, dersom den blir implementert, gi tollmyndighetene mulighet til å ta beslag og til varsling av rettighetshavere. Dermed vil muligheten for å oppdage og stoppe falske legemidler bedres. Likevel gjorde tollvesenet nesten 370 000 beslag etter ulovlig innføring i 2006, dobbelt så mye som året før.

— Den eneste effektiveforebyggingen i dag er om myndighetene forbyr privat handel av reseptpliktige legemidler på Internett, tror Sivertsen.

Han har vansker for å se for seg at apotekbransjen selv kan gjøre noe for å hindre at falske legemidler kommer i folks hender etter netthandel.

Legemiddelverket også urolig
Statens legemiddelverk bekrefter også at det så langt ikke er oppdaget forfalskninger i den lovlige omsetningskjeden i Norge og at privat import av legemidler er blitt enklere via Internett.

— Dette gir grunn til bekymring fordi folk har liten eller ingen mulighet til å kontrollere om legemidlene de handler over Internett er av riktig opprinnelse og kvalitet, sier legemiddelinspektør Dag Jordbru i Legemiddelverket, som frykter useriøse netthandlere.

— Det har vært oppdaget flere tilfeller av at naturmidler og legemidler kjøpt over Internett har inneholdt stoffer som kan være helseskadelige. Vi antar at eventuelle forfalskninger i Norge så langt er knyttet til privat import av legemidler via Internett, sier han.

Jordbru peker på alvorlige konsekvenser dersom forfalskninger kommer inn i den lovlige omsetningskjeden: Han er redd dette vil undergrave befolkningens tillit til legemidlers kvalitet og ekthet.

— En slik tillitskrise vil kunne få store konsekvenser for folkehelsen. Selv om problemet foreløpig ikke er avdekket i den lovlige forsyningskjeden, er Legemiddelverket føre var gjennom å føre tilsyn med at importører og grossister kontrollerer sine leverandører og har kontroll over varestrømmen inn til Norge, forteller han.

Uten forsikring
Forfalskede legemidler har tradisjonelt vært en sjeldenhet i USA og Europa ellers, men problemet er økende.

I vinter har flere amerikanske pasienter trengt akutt medisinsk tilsyn på grunn av bivirkninger av legemidler kjøpt på nett. Disse viste seg å inneholde haloperidol, et legemiddel som brukes til behandling av alvorlige sinnslidelser. De amerikanske legemiddelmyndighetene (FDA) gikk derfor nylig ut med advarsler i saken. De falske legemidlene skal være solgt under ekte legemiddelnavn som Ambien, Xanax, Ativan og Lexapro.

I Sverige ber tilsynsmyndighetene folk som har kjøpt disse legemidlene fra Internett om å kontakte lege.

— Gjør Legemiddelverket i Norge det samme?

— Ikke spesifikt. Vi advarer mot privat import ved å informere om farene for å motta forfalskninger ved kjøp av legemidler på Internett. Et viktig poeng for oss er at visse forsikringer mot legemiddelskader ikke vil gjelde dersom personen skades av produkter kjøpt fra useriøse internettsteder, understreker Dag Jordbru.

(Publisert i NFT nr. 4/2007 side 8–10.)