F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

— Forutsetningen for FINOSE er at det må gå fortere enn i dag

Veronica Barrabes, landsjef Novartis og styreleder i LMI

Positiv, men kritisk: Styreleder i LMI og landssjef i Novartis, Veronika Barrabes, etterlyste et tydeligere rammeverk som legemiddelfirmaene kan forholde seg til. Men hun er positiv til selve tiltaket. Foto: Lars Brock Nilsen

Legemiddelindustrien stiller seg i utgangspunktet positive til FINOSE-samarbeidet, men er klare på at flere faktorer i dag er utydelige.


Veronika Barrabes, landssjef i ­Novartis Norge og styreleder i Legemiddel­industrien (LMI), talte på vegne av LMIs ­medlemsbedrifter om hvilke tanker man har gjort seg om FINOSE-samarbeidet.

— Vi er positive, og det er vanskelig å ­motstå tilbud som tre for én. Det ligger en logikk i å samarbeide på tvers av landene, og de som jobber i nordiske organisasjoner gjør allerede dette på HTA-er i dag. Vi ser at det er terapiområder som kan være mer egnet enn andre, og et av spørsmålene er hvor like behandlingene er i de tre landene. Genterapi med relativt få pasienter kunne vært et område å peke på.

Har bekymringer

Men som med alle nye systemer, oppstår det en del spørsmål, ifølge Barrabes.

— Det går ikke på at vi ikke tror på ­visjonen, for vi tror på at det finnes et ønske om å ­rasjonalisere prosessene. Spørsmålene går mer på det praktiske. Man må huske på at vi lever i et system med veldig klare kriterier, og da blir det utfordrende å hoppe inn i noe nytt som vi ikke helt vet hva er, sa hun.

Novartis-sjefen var også tydelig på at det ikke er godt nok å si at veien blir til mens man går.

— Det er litt for tynt. Vi trenger ikke detaljer i alle steg, men noe rammeverk er vi nødt til å forholde oss til. Den største usikkerheten ligger i tidslinjene. Mange av disse firmaene jobber nordisk i alle fire land, og kjenner systemet godt. Og selv om man har HTA i tre av fire land, så ser man forskjeller. SLV har for eksempel vært utrolig pragmatiske og løsningsorienterte, og da kan vi begynne å diskutere før positiv opinion. I Sverige venter vi til positiv opinion, og i Finland venter vi til lokal MT. Allerede der er det forskjeller med tanke på tidsaspektet. Hvordan vil det se ut i praksis?

Ifølge Barrabes har det vært litt frem og ­tilbake de siste årene i HTA-ene, også i Norge.

— Det har ikke vært like klart som ­tidligere år. Det har vært prosesser som har stoppet opp, og det gjør jo at man ikke føler seg ­supersikker på et nytt system som dette, ­forklarte hun.

Ønsker struktur og kriterier

Barrabes innrømte at man i industrien noen ganger trenger å høre ting flere ganger før brikkene faller på plass.

— Vi trenger litt mer struktur og kriterier for å gå inn i det nye systemet. Vi må fortsette å ha den tette dialogen vi har hatt, og det er kanskje på tide å sette seg ned for å se på hva det er industrien ønsker seg av kriterier.

LMIs styreleder pekte på muligheten for at noen gulrøtter kanskje må introduseres for å få firmaene interessert i FINOSE.

— Om man sier at denne prosessen, den fikser vi på 90 dager. Da har man noe å strekke seg etter. Hvis vi er redde for at det tar lenger tid enn nå, så vil det være vanskelig å velge FINOSE-samarbeidet. Jeg tror tidsaspektet vil være den største bekymringen.

(Publisert i NFT nr. 6/2018 side 7)

Metodevurderingssystemet

Det finnes tre typer metodevurderinger. 

Mini-metodevurdering: 

Utføres lokalt i helseforetakene i avgrenset format, og gjelder for inn­føring av medisinsk utstyr, prosesdyrer og organisering av helsetjenester. De utføres av fagekspertisen ved hjelp av støttefunksjoner.

Hurtig metodevurdering: 

En nasjonal vurdering av en metode for én ­indikasjon. Vurderinger av ­legemidler utføres av Statens ­legemiddelverk. Vurdering av øvre metoder utføres av Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet (FHI).

Fullstendig metodevurdering: 

En omfattende nasjonal vurdering av for eksempel et sett av behandlings­tiltak innenfor et terapiområde. Utføres av Kunnskapssenteret i FHI.

Nye metoder kan gi muligheter for ­helsegevinster, men de kan ­samtidig by på utfordringer knyttet til ­prioriteringer og ressursbruk. Det stilles økende krav til vurdering av nye metoder for å ivareta pasientenes sikkerhet ved innføring og bruk. 

Kilde: www.nyemetoder.no

Metodevurdering (HTA)

• En metodevurdering er en systematisk vurdering av forskning om effekt og sikkerhet av tiltak for forebygging, diagnostisering, behandling, rehabilitering eller organisering av helsetjenester.

• En metodevurdering synliggjør også konsekvenser ved beslutninger, ved å vurdere økonomiske, etiske, ­sosiale, organisatoriske eller ­juridiske konsekvenser.

• I Norge benyttes mini-metode­vurderinger, hurtige metodevurd­er­-
inger og fullstendige metode­vurderinger avhengig av hvilken metode som skal vurderes og det aktuelle bruksområde.

Kilde: Nyemetoder.no