— Forutsetningen for FINOSE er at det må gå fortere enn i dag
Metodevurderingssystemet
Det finnes tre typer metodevurderinger.
Mini-metodevurdering:
Utføres lokalt i helseforetakene i avgrenset format, og gjelder for innføring av medisinsk utstyr, prosesdyrer og organisering av helsetjenester. De utføres av fagekspertisen ved hjelp av støttefunksjoner.
Hurtig metodevurdering:
En nasjonal vurdering av en metode for én indikasjon. Vurderinger av legemidler utføres av Statens legemiddelverk. Vurdering av øvre metoder utføres av Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet (FHI).
Fullstendig metodevurdering:
En omfattende nasjonal vurdering av for eksempel et sett av behandlingstiltak innenfor et terapiområde. Utføres av Kunnskapssenteret i FHI.
Nye metoder kan gi muligheter for helsegevinster, men de kan samtidig by på utfordringer knyttet til prioriteringer og ressursbruk. Det stilles økende krav til vurdering av nye metoder for å ivareta pasientenes sikkerhet ved innføring og bruk.
Kilde: www.nyemetoder.no
Metodevurdering (HTA)
• En metodevurdering er en systematisk vurdering av forskning om effekt og sikkerhet av tiltak for forebygging, diagnostisering, behandling, rehabilitering eller organisering av helsetjenester.
• En metodevurdering synliggjør også konsekvenser ved beslutninger, ved å vurdere økonomiske, etiske, sosiale, organisatoriske eller juridiske konsekvenser.
• I Norge benyttes mini-metodevurderinger, hurtige metodevurder-
inger og fullstendige metodevurderinger avhengig av hvilken metode som skal vurderes og det aktuelle bruksområde.
Kilde: Nyemetoder.no
Legemiddelindustrien stiller seg i utgangspunktet positive til FINOSE-samarbeidet, men er klare på at flere faktorer i dag er utydelige.
Veronika Barrabes, landssjef i Novartis Norge og styreleder i Legemiddelindustrien (LMI), talte på vegne av LMIs medlemsbedrifter om hvilke tanker man har gjort seg om FINOSE-samarbeidet.
— Vi er positive, og det er vanskelig å motstå tilbud som tre for én. Det ligger en logikk i å samarbeide på tvers av landene, og de som jobber i nordiske organisasjoner gjør allerede dette på HTA-er i dag. Vi ser at det er terapiområder som kan være mer egnet enn andre, og et av spørsmålene er hvor like behandlingene er i de tre landene. Genterapi med relativt få pasienter kunne vært et område å peke på.
Har bekymringer
Men som med alle nye systemer, oppstår det en del spørsmål, ifølge Barrabes.
— Det går ikke på at vi ikke tror på visjonen, for vi tror på at det finnes et ønske om å rasjonalisere prosessene. Spørsmålene går mer på det praktiske. Man må huske på at vi lever i et system med veldig klare kriterier, og da blir det utfordrende å hoppe inn i noe nytt som vi ikke helt vet hva er, sa hun.
Novartis-sjefen var også tydelig på at det ikke er godt nok å si at veien blir til mens man går.
— Det er litt for tynt. Vi trenger ikke detaljer i alle steg, men noe rammeverk er vi nødt til å forholde oss til. Den største usikkerheten ligger i tidslinjene. Mange av disse firmaene jobber nordisk i alle fire land, og kjenner systemet godt. Og selv om man har HTA i tre av fire land, så ser man forskjeller. SLV har for eksempel vært utrolig pragmatiske og løsningsorienterte, og da kan vi begynne å diskutere før positiv opinion. I Sverige venter vi til positiv opinion, og i Finland venter vi til lokal MT. Allerede der er det forskjeller med tanke på tidsaspektet. Hvordan vil det se ut i praksis?
Ifølge Barrabes har det vært litt frem og tilbake de siste årene i HTA-ene, også i Norge.
— Det har ikke vært like klart som tidligere år. Det har vært prosesser som har stoppet opp, og det gjør jo at man ikke føler seg supersikker på et nytt system som dette, forklarte hun.
Ønsker struktur og kriterier
Barrabes innrømte at man i industrien noen ganger trenger å høre ting flere ganger før brikkene faller på plass.
— Vi trenger litt mer struktur og kriterier for å gå inn i det nye systemet. Vi må fortsette å ha den tette dialogen vi har hatt, og det er kanskje på tide å sette seg ned for å se på hva det er industrien ønsker seg av kriterier.
LMIs styreleder pekte på muligheten for at noen gulrøtter kanskje må introduseres for å få firmaene interessert i FINOSE.
— Om man sier at denne prosessen, den fikser vi på 90 dager. Da har man noe å strekke seg etter. Hvis vi er redde for at det tar lenger tid enn nå, så vil det være vanskelig å velge FINOSE-samarbeidet. Jeg tror tidsaspektet vil være den største bekymringen.
(Publisert i NFT nr. 6/2018 side 7)