I forbindelse med at Legemiddelindustrien (LMI) har startet arbeidet med en ny strategi, organiserte foreningen konferanse om fremtiden i januar.

Administrerende direktør i LMI, Karita Bekkemellem, åpnet dagen med å påpeke at det er truende skyer på himmelen for å tilpasse seg fremtiden. Samtidig viste hun til at en av de største interna­sjonale utfordringene for tiden er koronaviruset.

— Så det er ingen tvil om hvilken posisjon farmaindustrien vil ha, både nasjonalt og internasjonalt i fremtiden, konstaterte hun.

Les også: Fakkeltog og bunader bremser utvikling i helsevesenet

Vanskelig øvelse

Foredragsholdere både fra de europeiske kontorene til medlems­selskapene og rådgiverfirmaer kom for å gi sitt syn på hvordan legemiddelindustrien skal møte en usikker fremtid. Godt over hundre medlemmer betalte den relativt stive deltakerprisen og møtte opp på Clarion Hotel The Hub i Oslo.

Før de slapp til foredragsholderne konkluderte Lars Alnæs og Didrik Ottesen fra LMI dagen ganske treffende, da de brukte filmene Tilbake til fremtiden og Blade Runner for å vise hvor vanskelig det er å forutsi fremtiden. Filmene treffer overraskende godt på noen ting, men bommer vilt på andre. Dagens foredragsholdere fulgte opp med å gi et litt sprikende bilde av fremtiden og dens utfordringer og muligheter for bransjen, men alle var tydelige på at innovasjon og fleksibilitet vil være nødvendig for å takle endringene som kommer.

Disrupted av big tech

Camilla Tepfers fra inFuture, som er rådgiver innen digitalisering og fremtidsstudier, satte standarden med å skissere trusselen de fleste frykter i form av de store teknologiselskapene – big tech. Helse er et stort marked, og det begynner å bygge seg opp store mengder helsedata. Begge deler åpner for at big tech kan komme inn og, som teknologiindustrien kaller det når de bruker teknologi for å endre en bransje, disrupt legemiddelindustrien. I tillegg har teknologiindustrien, til tross for noen riper i lakken de siste årene, et bedre rykte enn legemiddelindustrien, god distribusjon og store mengder investeringskapital som den allerede har brukt mye av på helse.

Samtidig er det vanskelig for store, gamle selskaper, i alle tradisjonelle bransjer, å klare overgangen. Innovasjon hylles, men det er ofte smerte­fullt å endre forretningsmodell siden det ofte gir lavere inntekter og omsetning i en periode. Dermed ­sitter det langt inne å faktisk ta grep. Tepfers mener det er mulig å se trender og tilpasse seg med innovasjon, men det krever at selskapene setter av kvalitetstid til arbeidet og aksepterer at det vil koste.

Kjøpe eller bli kjøpt

Etter Tepfers slapp leder for compliance ved Roches hovedkontor, Hannes Oswald-Brügel, til. Han påpekte at det fremdeles krever mye arbeid å gjøre de store datamengdene tilgjengelige og nyttige.

Fremtidens legemiddel mener han fremdeles vil ha grunnlag i et molekyl, men at det digitale blir mer og mer avgjørende i diagnose og at det ofte vil følge en tjeneste med produktet. Et av spørsmålene er om legemiddelselskapene vil utvikle tjenesten selv, om de blir kjøpt opp av en teknologigigant, eller om de vil inngå partnerskap for å utvikle tjenesten.

Som leder for compliance hadde Oswald-Brügel noe å si om reguleringer. Strenge regler for data­eierskap og databeskyttelse gjør det vanskelig å utnytte mulighetene som store datamengder gir. Han betrygger seg med at GDPR-reglene først og fremst er siktet inn mot de som jobber og lever direkte av data.

— Det er mye uklarhet, og jeg tror ikke vi er hovedmålet. Vi bruker ikke data for datas skyld, vi bruker data for å lage produkter og hjelpe pasienter, sa han og tror regulatorene vil kunne gi farmaindustrien løsere tøyler, men at industrien må arbeide offensivt for å nå frem hos regulatorene.

— Du finner ikke en pasient som sier «Jeg ble ikke frisk, men dataene mine er trygge». Det er ikke slik det er, la han til.

Han mener også reguleringer av kommunikasjon henger igjen på 1960-tallet, og at det må være mulig å ha faglig utveksling med helseprofesjonene uten at det er reklame.

Legemiddel pluss

Global leder for virtuell helse hos Sanofi, Gilles Litman, mener industrien har en tendens til å overse alt som ikke direkte handler om legemidler. Kroniske sykdommer fører ofte til depresjon og angst, og det handler ofte om livsstil. Han brukte diabetes som eksempel.

— Vi kan ikke se det bare som medisinprodusent, men vi må se hvordan vi kan hjelpe folk å leve med diabetes, sa han og mener at det der finnes store muligheter i teknologi.

På samme måte som Oswald-­Brügel fra konkurrenten mener Litman at løsningen ligger i en ­legemiddel-pluss-løsning hvor lege­mi­ddelfirmaet tilbyr en større pakke.

Sanofi har blant annet vært med på å teste en virtuell diabetesklinikk i USA hvor pasienter har kontinuerlig oppfølging på en app, og han slo fast at den hadde gode resultater.

Usikker fremtid

Litman deltok på Skype, noe som kanskje reflekterer at Sanofis ­ferske administrerende direktør skal gjennomføre store kutt og har trukket frem reisekostnader som en av utgiftspostene som skal ned. Litmans foredrag ble også satt i et spesielt lys av dagens siste foredragsholder, Richard Bergström, som påpekte at Sanofi i desember annonserte at de gjør store nedskjæringer i satsing på diabetes, og de trekker seg ut av satsingen på den virtuelle diabetesklinikken i USA. At selskapets leder for virtuell helse skryter av prosjekter som øverste ledelse er i ferd med å kutte, sier antakelig noe om hvor vanskelig denne overgangen er for mange store tradisjonelle legemiddelfirmaer.

Etikk er lønnsomt

Piergiorgio Pepe leder det franske selskapet Quantum Ethics og er rådgiver for legemiddelfirmaer om compliance og etikk.

Han la vekt på at industrien må ta etikk på alvor. Det holder ikke lenger å se compliance og regulatoriske føringer kun som et onde påtvunget dem av regulatoriske myndigheter. Industrien er nå i en situasjon hvor også markedet krever etisk redelighet, og etikk er et markedsføringsgrep. Han la frem studier som viser at firmaer som skårer høyt på etikk, gjør det bedre enn dem som skårer middels, og at direktører som anses som etiske, tjener bedre enn andre. Spådommen hans er at etikk i fremtiden får en egenverdi i industrien.

Utfordringen nå er at teknologien utvikler seg fort, og prosedyrene blir utdaterte. Da krever det god etisk forståelse av dem som har ansvar for compliance.

— De må gå fra å være policyfølgere til å bli profesjonelle forretningsetikere, slo Pepe fast.

Blant annet krever det god etisk forståelse av dem som skal håndtere store datamengder og komplekse algoritmer. Firmaer som bruker dataverktøy må kunne forklare hvorfor de får resultatene de får. Et av de mest åpenbare problemene med ­teknologien er at det er lett å tro at den er objektiv, men den vil ofte påvirkes av bias hos dem som skriver og lærer opp algoritmene. Han viste for eksempel til at hvis du, inntil for kort tid siden, googlet «doctor», fikk du opp ­bilder av menn, og de var stort sett hvite (en algoritme Google har endret nå). Hvis kunstig intelligens skal finne kreftgener, er det viktig at den har et riktig utvalg av genetisk materiale å lære av.

— Vil du ha en frat boy i ­Silicon Valley til å gjøre det, eller vil du ha medisinfolkene dine til å gjøre det? spurte han.

Les også: Etikkrådet ønsker mer diskusjon om etikk

Alt kan digitaliseres

Erasmus Holm leder MSDs digitale satsing i Norden har fått ansvaret for å trekke MSD inn i fremtiden. Han understreket at det ikke hjelper å opprette en digital avdeling og gjøre de samme gamle tingene digitalt. Hele firmaet må tenke digitalt, og det må oppdatere alt de gjør til en digital verden. Samtidig var han klar på at mye av det som skrytes opp som fremtidens ­løsninger er gimmicker, og at det er avgjørende å ha det fundamentale på plass. Utfordringen er å finne løsningene som har noe for seg og satse fullt på dem.

Redder shitload of lives

Uansett hvilke fantastiske teknologiske løsninger som er like rundt hjørnet, så vil det alltid være menneskene i systemet som bremser, var Madeleine Thun, Innovation and Business Excellence director i AstraZeneca, sitt poeng. Vaner er tunge å snu, og vi er ikke først og fremst trent opp i å være kreative og takle endringer. Mye handler om utdanningssystemet og store samfunnsstrukturer, men også innad i en organisasjon er det mulig å trene folk i å være kreative og innovative og lage kulturer som tilrettelegger for endring. Men det må gjøres i hele organisasjonen, og det må gjøres hele tiden.

Hun trakk frem flere teknikker for hvordan trene opp kreativiteten i organisasjonen. Blant annet må verdien av innsats settes høyere fremfor å se seg blind på et resultat, organisasjonen må gjøre det mulig for de ansatte å føle flyt – den perfekte linjen ­mellom stress og kjedsomhet hvor utfordringene og evnene til den ansatte balanserer, og det må jobbes for å utvikle motivasjon.

Som et ideelt eksempel på innovativ tenkning som tar tak i kjernen av problemet og tenker nytt, trakk hun frem en mobil inkubator for prematurt nyfødte i utviklingsland som i prinsippet er en sovepose som enkelt varmes opp. Utviklerne har ikke hengt seg opp i forutinntatte tanker om hva en inkubator må være og laget noe som fungerer og er rimelig.

— Den koster omtrent fem dollar å lage og de redder a shitload of lives around the world, sa hun og slo fast at slik må legemiddel­industrien også tenke for å møte en fremtid i kontinuerlig endring.

Ingen grunn til å frykte disruption

Siste mann ut, tidligere generaldirektør i EFPIA (European Federation of Pharmaceutical Industries and Associations), Richard Bergström, prøvde å ta alt litt ned på jorden. Han ser ingen tegn til at bransjen står på terskelen til å bli disrupted. Han anerkjenner at det er store muligheter, men det er knapt noen som tjener penger på det digitale helsemarkedet til tross for alle store ord, sa han og viste blant annet til at Sanofi avblåser digital satsing på diabetes.

— Noen av de såkalte truslene kommer fra folk som ikke vet noe om helsetjenesten.

Helse er kompliserte systemer hvor evidens er avgjørende på en helt annen måte enn i andre bransjer.

— De som vil ha suksess, vil være de som kan navigere de komplekse systemene, sa han og tror det vil være helsebransjen selv som er i stand til å utnytte mulig­hetene som dukker opp.

— The future is very bright, slo han fast.

(Publisert i NFT nr. 2/2020 side 16-18)