F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

FUG-oppdrag i Etiopia

FUG i Etiopia - Studenter og forelesere

Satt pris på hjelp: Studenter ved Addis Ababa University sammen med forelesere fra FUG, Siri Utby og Siri B. Bjørnhovde. Foto: Privat

Hva er forskjellen på cellegift og andre typer legemidler? Hvordan virker cellegift? Hvilke bivirkninger er vanlige? Hvordan tilberedes og administreres cellegift? Hvordan håndteres søl? Hva er siste nytt innen kreftbehandling? Dette var noen av temaene FUGs utsendte skulle lære sykepleiere som tar mastergrad i onkologi i Etiopias hovedstad Addis Abeba.
 

Den 3. februar 2018 dro farmasøytene Wendy Klem, Siri Utby og undertegnede til Addis Abeba for å undervise på et ­toukers intensivkurs. Prosjektet er et sam­arbeid mellom Oslo universitetssykehus (OUS), OsloMet – storbyuniversitetet og ­Farmasøyter Uten Grenser (FUG), og har som mål å utdanne kreftleger og kreftsykepleiere tilknyttet sykehuset Tikur Anbessa (Black Lion) Hospital.

Kompetansebygging

Årets kull bestod av 15 sykepleiere (10 menn og 5 damer). Masterprogrammet går over to år og består av teoribolker samt praksis på kreftavdeling. Flesteparten av ­studentene kom fra hovedstaden, mens noen kom fra ­distriktene rundt. På sikt er målet at det skal bygges opp kompetanse i onkologi også ­utenfor hovedstaden.

FUG i Etiopia
Siri Utby, Wendy Klem og fotograf Siri B. Bjørhovde klare for undervisning.

Undervisningsdagene varte fra kl. 9 til kl. 15. Vi varierte mellom forelesninger, gruppe­oppgaver, diskusjonsoppgaver, praktiske øvelser og omvisning på kreftavdelingen der de har fått installert en LAF-benk (avtrekksbenk) med hjelp fra FUG. Det er sykepleierne på avdelingen som tilbereder cellegiftkurene. Undervisningen foregikk på engelsk, men noen av oppgavene studentene fikk var å undervise hverandre på hovedspråket i Etiopia – amharisk. Etterpå forklarte de til oss på engelsk hva de hadde sagt. På den måten fikk vi sikret at også de som ikke kunne så godt engelsk fikk med seg det viktigste.

På slutten av andre uke hadde de eksamen. Den bestod av 50 flervalgsspørsmål. I tillegg var det to fritekst-spørsmål. På denne måten fikk de vist det de hadde lært uten at engelsk­nivået skulle være avgjørende. Alle studentene klarte seg gjennom eksamen, noe både ­studentene og vi forelesere var glade for.

Sosialt folkeslag

Addis Abeba er en stor by med cirka 7 millioner innbyggere. Byen ligger 2500 moh. og har dermed et behagelig klima. På nettene var det rundt 8 grader, på dagtid mellom 25 og 29 grader. Ettermiddager og helg ble benyttet til å dra rundt i byen på museer, lokale ­markeder, restauranter og butikker. Det ble shoppet ­opptil flere skinnvesker på hver av oss samt en del kilo etiopisk kaffe. Kaffe er viktig i ­Etiopia. På hvert gatehjørne og på spisesteder med ­tradisjonsmat ble det tilberedt kaffe der man starter prosessen med å brenne kaffe­bønner på bål for deretter å male bønnene og så lage kaffe. Til og med i den ene kantinen på sykehuset forgikk dette like ved siden av den moderne kaffemaskinen. Etter etiopisk ­tradisjon skal man alltid drikke tre kopper kaffe med ti minutters mellomrom. Dette for å sikre god tid til prat. Etiopiere er et svært så sosialt folkeslag som tar vare på hverandre. Noe å lære der for oss individualistiske nordmenn.

Lærerikt

Hva sitter vi igjen med etter to innholdsrike og utfordrende uker i Etiopia? Det kan oppsummeres på følgende måte:

• Man kan ikke «redde verden» gjennom et slikt prosjekt, men det oppleves meningsfylt og riktig å bidra med vår kunnskap, slik at behandlingen av kreftpasienter med cellegift kan foregå på trygg og sikker måte.

• Man lærer mye selv på et slikt oppdrag, både om en annen kultur og om hvordan helsevesenet fungerer.

• «Å reise er å vaske øynene», heter et ­indonesisk ordtak. Å delta på et slikt prosjekt gjør at man forhåpentligvis blir litt klokere, og klarer å se våre egne utfordringer her i Norge i et litt større perspektiv.

Takk til FUG som har lagt forholdene til rette og for god oppfølging!

(Publisert i NFT nr. 5/2018 side 20-21)