Doktoravhandling

Tittel
Properties of glutamate receptor subunit GluN2B antagonists and effects of prenatal opioid exposure – studies in chicken and rat

ISBN: ISSN 15017710

Veiledere
Ragnhild E. Paulsen, Universitetet i Oslo, og Avi Ring, Forsvarets forskningsinstitutt

Sted og tidspunkt for disputas
Universitetet i Oslo, høst 2019

Hovedbudskap

Nevronkultur fra kylling er et pålitelig forskningsverktøy for å undersøke NMDA-reseptoreregenskaper.

In silico-modellering predikerer at Ro 04-5595 binder til et relativt nyoppdaget bindingssete i GluN2B, og har gitt opphav til mange nye GluN2B-spesifikke antagonister.

Prenatal opioideksponering fører til endringer i funksjon og sammensetning i NMDA-reseptorer, mediert av opioidreseptorer.

Bakgrunn og hensikt

I hele sentralnervesystemet uttrykkes en type kalsiumkanaler som heter N-metyl-D-aspartat-reseptorer (NMDA-reseptorer) som er viktige for utvikling av hjernen og dens funksjon. Disse reseptorene er involvert i læring, hukommelse, signaloverføring mellom nerveceller, synaptisk langtidspotensering og langtidsinhibisjon. Endring i reseptorenes distribusjon og sammensetning, og da spesielt subenheten GluN2B, er forbundet med nevrodegenerative sykdommer som Parkinsons og Alzheimers sykdom. I tillegg er de antatt å være involvert i psykisk sykdom, som schizofreni og klinisk depresjon (1). Videre er NMDA-reseptorer delaktig i utviklingen av opioidtoleranse og avhengighet, et svært aktuelt forskningsfelt med tanke på den pågående opioidkrisen i USA, hvor svært mange mennesker har blitt narkomane (2). På tross av åpenbar nytteverdi, finnes det per i dag ingen GluN2B-spesifikke medisiner eller diagnostiske prober for klinisk bruk. Målet med dette arbeidet var derfor å få mer kunnskap om NMDA-reseptorenes farmakologi, med fokus på GluN2B-spesifikke antagonister. Vi ville også undersøke effekten av prenatal opioideksponering på NMDA-reseptorers funksjon og sammensetning, da metadon er en kjent NMDA-reseptorantagonist, mens buprenorfin og morfin er rene opioid-reseptoragonister (3). Buprenorfin og metadon er mye brukt i legemiddelassistert rehabilitering i Norge.
 

Materiale og metoder

For å validere forhjerne fra kylling som modellsystem for NMDA-reseptorforskning estimerte vi andelen nerveceller i homogenisert forhjernekultur ved hjelp av immuncytokjemisk farging. Deretter ble nivået av GluN2B-subenhet sammenliknet med nivået i prøver fra mus- og rottehjerne, med GluN2B-transfekterte HEK-293-celler som positiv kontroll. Dette ble gjort med western blotting.

Videre brukte vi den validerte nevron-kulturen til å teste effekten av kjente og nye GluN2B-spesifikke antagonister i et ratiometrisk Fura-2-basert assay, der målet var å undersøke evnen til å inhibere NMDA-indusert kalsiuminfluks. I samarbeid med Ingebrigt Syltes gruppe ved Universitetet i Tromsø lagde vi en datamodell av bindingssetet til antagonistene (GluN1/GluN2B aminoterminale domener). Denne modellen brukte vi til å undersøke bindingsegenskapene til de kjente antagonistene in silico, for så å sammenlikne disse med EC50-verdiene vi fikk in vitro.
 

Figur 1. Injeksjon i egg.
Foto: Denis Zosen

Vi kortidseksponerte kylling in ovo for metadon eller morfin, og langtidseksponerte rotte in utero for metadon eller buprenorfin. Kylllingembryo ble gitt opioid på dag 13 og 14, ved å stikke hull i eggeskallet og injisere stoffene på den chorioallantoiske membranen, før de ble høstet på dag 17 (figur 1). Rottene fikk kontinuerlig tilførsel av opioid via en osmotisk minipumpe, implantert i mor før befruktning. I kylling testet vi GluN2B-nivå i hel cerebellum ved hjelp av western blotting, samt NMDA-reseptorfunksjon i cerebellum ved å stimulere cerebellærkultur med NMDA. Dette ble gjort tre dager etter siste opioidinjeksjon, på dag 17 i egget (fire dager før klekking). I rotte ble nivået av GluN2B i hel cerebellum testet både med western blotting og reseptorbindings-studier på postnatal dag 1, 7, 14 og 21.
 

Resultater

På dag 10 i egget er litt under halvparten av cellene i forhjernekultur fra kyllingembryo modne nevroner, og nivået av GluN2B-subenheter i NMDA-reseptorene er sammenliknbare med nivået i cerebellum hos unge mus og rotter. Aminosyresekvensen til GluN2B-subenhet hos menneske, rotte og kylling er 93 % like, noe som gir et godt grunnlag for ekstrapolering av resultater funnet i kylling, til andre arter. Vi etablerte følgende EC50-verdier for kjente GluN2B-spesifikke antagonister i nevronkultur fra kyllingforhjerne: EVT-101 (EC50 22 ± 8 nmol/L) > Ro 25-6981 (EC50 60 ± 30 nmol/L) > ifen-prodil (EC50 100 ± 40 nmol/L) > eliprodil (EC50 1300 ± 700 nmol/L). Disse var sammenliknbare med EC50-verdier tidligere etablert i rotte og cellelinjer transfektert med NMDA-reseptorer (4, 5). Bindingssetet til forbindelsen EVT-101 overlapper setet til ifenprodil og Ro 25-6981, og dette ble oppdaget av Stroebel et al. i 2016 (5). Våre in silico-studier forutsa at den relativt ukjente forbindelsen Ro 04-5595 også binder til EVT-101-setet (figur 2). Vi inngikk derfor et samarbeid med Patrick Riss’ gruppe ved Universitetet i Oslo, hvor de syntetiserte derivater av Ro 04-5595 og vi screenet dem i forhjernekultur fra kylling. Dette resulterte i oppdagelsen av flere nye GluN2B-spesifikke antagonister, som kan bli nyttige verktøy i forskning eller potensielle medikamenter i fremtiden.

 

Figur 2. Oversikt over de overlappende bindingssetene til de kjente GluN2B-antagonistene. Ifenprodil, Ro 25-6981 og eliprodil er vist i blått, mens EVT-101 og Ro 04-5595 er vist i rødt.


Vi ønsket også å bruke kyllingmodellen i en farmakologisk setting, og kortidseksponerte kyllingembryo for morfin og metadon på dag 13 og 14 i egget. Deretter testet vi nivået av GluN2B-uttrykk i homogenisert lillehjerne på dag 17, samt NMDA-indusert Ca2+-influks i lillehjernekultur høstet dag 17 og testet på DIV 1. Vi undersøkte også GluN2B-uttrykket postnatalt hos rottebarn eksponert for buprenorfin og metadon gjennom hele svangerskapet. Hos kylling fant vi ingen økning av GluN2B-subenhet, men signifikant økning av NMDA-indusert Ca2+-influks. På dag 14 etter fødsel fant vi en forbigående økning i GluN2B-nivå hos rotter.


Diskusjon

Kyllingembryo regnes ikke som et forsøksdyr før 2/3 av gestasjonstiden har gått, og derfor bidrar bruk av embryo høstet på dag 10 til å redusere bruken av forsøksdyr, i tråd med 3R-prinsippene. I tillegg er ikke smertebanene utviklet på dette tidspunktet, noe som gjør kyllingembryo til et bedre alternativ med tanke på dyrevelferd. At NMDA-reseptorene har konservert oppbygning hos kylling og menneske, gjør kylling til en passende modell for å teste GluN2B-spesifikke antagonister. Det kan derimot ikke utelukkes at kylling har forskjellige sekundærbudbringersystemer, noe som kan gjøre det vanskelig å ekstrapolere forskning gjort på systemer nedstrøms av NMDA-reseptorene.

Når vi tok i bruk datamodellering for å undersøke bindingsegenskapene til antagonistene vi etablerte EC50-verdiene for in vitro, måtte vi bruke molekylær dynamisk simulering for å sikre god kvalitet på resultatene. Dette ga oss mulighet til å simulere bindingene som dannes og bevegelsene til både ligand og reseptor over en gitt tidsperiode, men slik simulering er både datakapasitet- og tidkrevende. Dersom en kombinasjon av in silico- og in vitro-testing skal være effektiv, bør en bruke en superdatamaskin, eller ha tilgang til high-through-put screening-teknikker som gir resultater gode nok til å relateres til in vitro-forsøk.

Med et økende antall opioidavhengige mennesker verden over og forskning som viser at barn av mødre som misbruker opioider har utviklingsforstyrrelser, er det viktig å undersøke virkningen av opioider på hjernen i fosterlivet. Tidligere forskning har vist at økt Ca2-influks kan føre til endringer i hurtigheten på migrering av granulære nevroner fra det ytre til det indre laget av lillehjernen. Influks via NMDA-reseptorer påvirker i stor grad denne migrasjonen, hvor GluN2B er forbigående uttrykt akkurat når nevronene beveger seg (6). Hos rotte foregår denne prosessen fra postnatal dag 7–21 (7). Kanskje kan effekten vi observerte i kylling være med på å forklare den midlertidige endringen i GluN2B-uttrykk hos rotte på dag 14 etter fødsel? Dersom økt Ca2+-influks vedvarer i lang tid etter at opioideksponeringen er avsluttet, kan det føre til raskere migrasjon av nevroner og dermed prematur nedregulering av GluN2B-subenhet. Dette vil kunne være spennende å forske videre på.
 

Konklusjon

Vi har vist at forhjerne fra kylling er et pålitelig verktøy for forskning på NMDA-reseptorer. In vitro-data fra kylling i kombinasjon med in silico-modellering av antagonist-reseptorbinding gir spennende muligheter til å lære mer om antagonistenes kjemiske struktur og hvordan den påvirker binding til reseptoren. Vi oppdaget imidlertid at vi var nødt til å kjøre tidkrevende molekylære dynamiske simuleringer for å få resultater som kunne relateres til EC50-verdiene vi etablerte for antagonistene i cellekultur.

Kortidseksponering med metadon eller morfin i kyllingembryo førte ikke til endring i GluN2B-nivå, men stimulerte til økt NMDA-indusert Ca2+-influks i cerebellærkultur høstet tre dager etter siste injeksjon av opioid. Kontinuerlig eksponering med metadon eller buprenorfin i rottebarn gjennom hele svangerskapet førte til en forbigående senkning av GluN2B-nivå på postnatal dag 14 hos gruppen som hadde vært utsatt for buprenorfin.

Både økning i Ca2+-influks i kylling og senkning av GluN2B-uttrykk hos rotte antas å være mediert av binding til opioidreseptor, da det ikke var statistisk signifikant forskjell mellom metadon og buprenorfin eller morfin.
 

Referanser

  1. Sanz-Clemente A, Nicoll RA, Roche KW. Diversity in NMDA receptor composition: many regulators, many consequences. Neuroscientist 2013; 19: 62–75.
  2. Narita M, Aoki T, Suzuki T. Molecular evidence for the involvement of NR2B subunit containing N-methyl-d-aspartate receptors in the development of morphine-induced place preference. Neuroscience 2000; 101: 601–6.
  3. Ebert B, Andersen S, Krogsgaard-Larsen P. Ketobemidone, methadone and pethidine are non-competitive N-methyl-d-aspartate (NMDA) antagonists in the rat cortex and spinal cord. Neurosci Lett 1995; 187: 165–8.
  4. Hedegaard M, Hansen KB, Andersen KT et al. Molecular pharmacology of human NMDA receptors. Neurochem Int 2012; 61: 601–9.
  5. Stroebel D, Buhl DL, Knafels JD et al. A Novel Binding Mode Reveals Two Distinct Classes of NMDA Receptor GluN2B-selective Antagonists. Mol Pharmacol 2016; 89: 541–51.
  6. Komuro H, Rakic P. Modulation of neuronal migration by NMDA receptors. Science 1993; 260: 95–7.
  7. Hager G, Dodt HU, Zieglgänsberger W et al. Novel forms of neuronal migration in the rat cerebellum. J Neurosci Res 1995; 40: 207–19.



(Publisert i NFT nr. 4/2020 side 38–39.)