Graver i skogen og arkiver på leting etter nygamle legemidler

Tidlig en krisp høstmorgen møter NFT en gruppe fra prosjektet REA:Life i idylliske omgivelser på Bygdøy sjøbad.

Målet med prosjektet er å isolere nye bioaktive ­forbindelser fra gamle norske medisinplanter ved bruk av moderne farmakologiske, biologiske og kjemiske ­analysemetoder. Kanskje kan det gi grunnlag for å utvikle nye legemidler.

Gruppen har brukt våren og sommeren på å lete etter planter, mest i osloområdet, men også i Valdres og ­Sandefjord. Fremdeles mangler de en håndfull, og nå er det ikke så lenge til vinteren kommer. Det begynner å haste.

— Det er noen planter som står igjen som vi gjerne skulle hatt, sier farmasøyt og førsteamanuensis på ­Farmasøytisk institutt (FI) ved Universitetet i Oslo (UiO), Kari Tvete Inngjerdingen.

Sammen med kjemiker og stipendiat på farmasi, ­Hussain Shakeel Butt, bioteknolog og stipendiat på ­medisin, Emilie Ulriksen, og professor i farmakognosi, Helle Wangensteen, er hun ute på Bygdøy i høstsola for å lete etter to av dem, gjeldkarve og gjetertaske.

Hun forklarer at de velger steder hvor plantene, ifølge den digitale nasjonale kunnskapsbanken for natur­mangfold, Artsdatabanken, er funnet tidligere.

— Der har vi sett at de to skal være funnet her ganske nylig, sier hun før alle fire forsvinner til alle kanter inn i skogen mens vi står med ryggen til og roter kameraet frem fra sekken.

Les også: Forsker på bruken av naturmedisin i Tanzania

Mat-Nat-forskere i HF-land

Etter å ha vaset målløst rundt mellom buskene noen minutter finner vi igjen Ulriksen og Butt som sitter på huk og entusiastisk diskuterer en plante, helt til Butt oppgitt fastslår at det er et bomfunn de har gjort mange ganger i sommer.

— Det var hundekjeks igjen.

— Det er ofte sånn, sier Ulriksen.

— Vi ser noe vi synes likner veldig, og så bare ... Ikke helt.

Prosjektet, hvis fulle navn er Rediscovery of medicinal plant usage in the «Age of Exploration»: From ­cultural historical heritage to innovative pharmaceu­ticals, startet 1. oktober i fjor. Vinteren brukte Ulriksen og Butt til å gå gjennom historiske kilder ved Institutt for ­kulturstudier og ­orientalske språk (IKOS) på Det humanistiske fakultet (HF), blant annet en spørreundersøkelse gjennomført fra 1925 til 1973 hvor folk ble spurt hva de husker fra barndommen om bruk av medisinplanter. De ­fokuserte på planter brukt mot mage- og tarmproblemer og ­i­nfeksjonssykdommer og fikk en tabell med 90 planter.­ ­Plantene fikk en skår ut fra hvor interessant de er blant annet basert på hvor mye de er studert i nyere tid, og de satt igjen med noen titalls planter de skal jobbe videre med og som de har brukt sommeren på å lete etter.

Det er først i høst de to naturvitenskapsforskerne skal begynne med det de virkelig kan. Butt skal ­ekstrahere,­ ­isolere og karakterisere de interessante stoffene i ­plantene, og Ulriksen skal teste om de har effekt på humane immunceller, samt effekter i tarm. Gjennom ­vinteren, våren og sommeren har de fått prøve seg som historikere i arkivene og botanikere rundt i skog og fjell.

— Det har vært annerledes, men veldig gøy egentlig, sier Ulriksen som også synes det blir enda mer stas å analysere molekylene når hun vet at hun har vært med på å samle dem inn.

— Det har vært morsomt, og jeg synes det er litt deilig å ikke sitte på lab hele tiden, legger Butt til.

Ulriksen forteller at hun får mye positiv respons når hun snakker om hva hun forsker på, og alle har en historie om planter de lærte å bruke som barn.

— Jeg har lovd meg ut på at første artikkelen skal sendes ut til alle besteforeldre, smiler hun.

Lovende funn i tysbast

Plantene forskerne leter etter denne dagen, er gjetertaske og gjeldkarve. Gjetertaske har noen karakteristiske ­hjerteformede blader, men ut i september er blomsten borte og selv om bladene er spesielle, er de grønne nåler i en stor grønn høystakk.

Butt og Ulriksen forklarer at de skal hente ut polysakkarider, store sukkermolekyler som kan ha immun­stimulerende effekt, og polyfenoler, som kan ha antiinflammatorisk effekt, fra alle plantene de er ­interessert i. Utover høsten og vinteren blir det mer analyse­arbeid, og de skal skrive en artikkel sammen. Der vil de beskrive ­litteraturarbeidet, innsamlingen og de foreløpige ­resultatene fra analysene. De har så vidt begynt arbeidet på laben, men føler de allerede har lovende resultater.

— I tysbast har vi funnet en potensiell effekt, opplyser Butt og håper det vil kunne stå noe interessant om den i artikkelen som forhåpentlig kommer ved juletider.

Les også: Plantebaserte legemidler: Økt kunnskap og felles regelverk

Digital erstatning for botanikere

Når vi kommer ut til parkeringsplassen, står Kari Tvete Inngjerdingen rett ved veien bøyd over en plante med mobiltelefonen og prøver å få botanikkappen til å ­gjenkjenne planten.

— Den likner jo veldig på gjeldkarve. Jeg tror du har snublet over noe, Kari, smiler Helle Wangensteen som forklarer at de ofte har hatt med botanikere ut på feltarbeidet, men at appen er god å ha når botanikerne er opptatt.

— Mange planter er veldig greie å finne, men når det kommer til små blomster, så er det vanskelig. Det er ­naturstoffkjemi og medisinsk bruk vi er gode på, men vi har alle blitt bedre på blomster dette året, konstaterer hun.

— Så gøy at vi endelig fant den. Det var jo kjempebra sett, sier Ulriksen begeistret.

— Den har jeg sett etter en stund, da, så den sitter litt fast i hjernen, smiler Tvete Inngjerdingen.

Les også: Bioaktive pektiner isolert fra maliske medisinplanter

Hvorfor skal man bare lete ­etter ­medisinplanter i ­Amazonas når man like godt kan lete hjemme?

Marit Inngjerdingen

Medisinplanter ikke bare i Amazonas

Tvete Inngjerdingen har lenge jobbet med medisin­planter, først og fremst fra Afrika og Asia. Blant annet har hun ­jobbet på Farmasøytisk institutts store prosjekt med forskning på medisinplanter i Mali.

— Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med norske ­medisinplanter, forklarer hun.

Sammen med søsteren Marit Inngjerdingen, som er professor i farmakologi på Institutt for klinisk medisin (Klinmed) på UiO, er de to av primus motorene for REA:Life.

— Vi har samarbeidet flere ganger, og nå hadde vi lyst til å komme i gang med et samarbeid igjen.

Søster Marit har også vært med på farmasøytenes prosjekt i Afrika og ble inspirert til å gjøre det samme nærmere hjemme.

— Hvorfor skal man bare lete etter medisinplanter i Amazonas når man like godt kan lete hjemme, smiler hun over telefon noen dager senere.

Hun opplyser samtidig at forskerne på Institutt for klinisk medisin, i tillegg til å teste stoffene fra plantene for immunologiske effekter og effekter på tarmen, vil se etter potensial for nye antibiotika og nye cytostatika.

— Det blir som et sideprosjekt bare for å ha gjort det. Det ville være dumt å ikke ha gjort det, mener hun.

Les også: Pharma Aide Mali–Norvège – resultater og veien videre

Supertverrfaglig

Mens søstrene Inngjerdingen bygget et prosjekt for å lete etter nye legemidler i gamle medisinplanter, jobbet ekteparet Hugo de Boer og Anneleen Kool på ­Natur­historisk museum (NHM) med et prosjekt om den sosiale og ­kulturelle utviklingen av plantebruk i ­medisin gjennom historien. Da begge tok kontakt med Line Esborg på Institutt for kulturstudier og orientalske språk for å få hjelp med å finne kilder, innså de at de kunne samarbeide alle sammen og det er de Boer som har fått rollen som prosjektleder.

REA:Life har midler fra UiO: Livsvitenskap som, med det de kaller konvergensmidler, finansierer tverrfaglige forskningsgrupper som tar for seg store samfunns­utfordringer innen helse og miljø. Bioteknologene fra medisin, kjemikerne og farmasøytene fra farmasi og botanikerne fra Naturhistorisk museum har med seg ­historikere og biologer fra Kulturhistorisk museum (KHM), Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) på Institutt for biovitenskap og Institutt for ­kulturstudier og orientalske språk på HF.

— Det er en styrke for prosjektet. Det var vel et av de mest tverrfaglige av de som ble tildelt konvergensmidler, sier Wangensteen.

Alle er også enig om at det gir noe ekstra å jobbe sammen med folk fra andre og delvis svært forskjellige fagdisipliner.

— Det er utrolig gøy, og vi har samlet et så fantastisk team med forskere, føyer Marit Inngjerdingen til.

Røtter som små mennesker

Når planten er gravd opp, forflytter vi oss litt lengre inn fra stranden til et annet område gjeldkarve skal ha blitt funnet. På veien bort forteller Wangensteen litt mer om prosjektet.

Til sammen har de sanket inn cirka 60 planter. I første omgang skal de lage ekstrakter av mellom 20 og 30 av disse plantene og teste ekstraktene i celleforsøk. Basert på resultatene fra den screeningen vil Butt og Ulriksen studere to, tre av plantene i mer detalj. Prosjektet har også rekruttert fire masterstudenter i farmasi, og de har måttet velge ut planter før den første screeningen var ferdig, og valget falt på kvann, søterot og firkantperikum.

— Vi er interessert i å studere de som ikke er mye undersøkt. Vi vil jo finne noe nytt, sier Wangensteen og forklarer at søterot kanskje er en av de mest interessante. Den vokser bare i Norge og et lite område i Alpene og ble mye brukt for mange sykdommer.

— Den ble intensivt høstet inn og eksportert til Europa.

Noen søterot ser ut som små mennesker, og det antar de er noe av grunnen til at den var så populær.

— Det er veldig mye signaturlære med likt mot likt. Man ser ofte at planter som er rød eller har rødt i rota blir brukt mot blodrelaterte sykdommer. Har det bobler, så blir det brukt mot lungesykdommer, forklarer Ulriksen.

Men de tror ikke bruken var så utbredt bare på grunn av utseendet.

— Den ble brukt mye som medisin til alt, og det viser seg at den har noen interessante egenskaper, sier Butt.

Innen forskning på medisinplanter er det innsett at en potensiell medisinsk effekt fra en plante kan forsvinne eller endres når enkeltbestanddeler skilles ut, slik det gjøres i moderne forskning. Wangensteen forklarer at de derfor også vil se litt på mulige interaksjoner mellom stoffene i plantene.

— Det skal bli morsomt å se om polysakkaridene og polyfenolene virker synergistisk.

Innad i prosjektet diskuterer de også om de på sikt skal se på gamle oppskrifter. Spesielt interessant synes de det er at mange planter ble kokt i melk før de ble brukt som medisin, og de spekulerer på om det kan ha en kjemisk effekt.

Les også: Plantebaserte produkter: Inn i varmen og kommet for å bli

Vellykket dag

Kort tid etter at vi kommer frem til neste område, er det Butts tur til å juble over et funn.

— Yes! Endelig, ler han.

Planten er lang og fin, men har dessverre ikke så ­imponerende røtter; den delen av gjeldkarven som ble brukt til medisin. Heldigvis krever det heller ikke så mange planter for å få nok røtter. Det er ofte mer utfordrende når det er blomsten eller bladene som har blitt brukt.

Dermed setter de punktum for letingen og konkluderer med at de får klare seg uten gjetertaske foreløpig. I tillegg mangler de ennå reinrose og fjellkvann.

— Jeg har funnet mye strandkvann, men i de ­folkemedisinske skriftene så sier de at fjellkvannen er best, og det var den de brukte, men fjellkvann finner vi. Det er bare å reise ut. Vi har litt planer for høstferien, konstaterer Wangensteen.

Dagens feltarbeid i finværet på Bygdøy er uansett en suksess, og via WhatsApp har resten av gruppen allerede gitt dem applaus og skryt for å ha funnet planten som har lurt seg unna så lenge.

— Det var gøy at vi fant noe, smiler Inngjerdingen.

— Ja, det er ikke hver gang. Det var kjempemorsomt, legger Ulriksen til.

(Publisert i NFT nr. 8/2020 side 14-17)