F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

Grunnstoff oppdaget av farmasøyter

En ny bok om det periodiske system viser nå at flere ­apotekere på 1700- og 1800-tallet sto bak oppdagelsen av viktige grunnstoff.

Grunnstoff oppdaget av farmasøyter

— Mens jeg jobbet med boken ble jeg slått av hvor mange grunnstoff som ble ­opp­daget av apotekere, forteller forfatter Eivind ­Torgersen idet han nipper til ­kaffen på Espresso House på Torshov i Oslo.
Torgersen, som til daglig jobber som ­journalist i forskning.no, kom i september ut med boken «Genier, sjarlataner og 50 bøtter med urin. Historien om det ­periodiske system». Den tar for seg historien og ­menneskene bak grunnstoffene.
— Jeg har ikke et eneste vekttall i ­realfag, så jeg kunne ikke noe om dette fra før. Men gjennom jobben min i forskning.no har jeg gjenoppdaget min interesse for naturfag og matematikk. Jeg har alltid vært glad i systemer og det å kunne sette ting i orden. Hele verden er jo på plass inni denne her! humrer Torgersen, og peker på en utskrift av det periodiske system som ligger på kafébordet.

Apotekeroppdagelser
Det var under det toårige arbeidet med boken at forfatteren oppdaget noe interessant: Mot slutten av 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet var det forskere med en annen profesjon enn kjemikere som oppdaget flere viktige grunnstoff. Torgersen kom nemlig frem til at farmasøyter og apotekere står bak oppdagelsen av flere grunnstoff.
— Den store blant disse apotekerne var svensken Carl Wilhelm Scheele, som ­oppdaget en rekke grunnstoff alene, blant disse barium, klor, mangan, molybden og wolfram. Han står for over halvparten av de farmasøytoppdagede grunnstoffene, og hans første oppdagelse kom i 1774, ­forklarer en engasjert Torgersen.
I tillegg oppdaget den tyske ­apotekeren og kjemikeren Martin Heinrich Klaproth ­grunnstoffene zirkonium og uran. Han deler også æren med presten William Gregor for å ha oppdaget titan. Franskmannen Louis Nicolas Vauquelin, farmasøyt og kjemiker, oppdaget krom og beryllium.
— Det er særlig perioden på slutten av 1700-tallet at disse oppdagerne hadde sin storhetstid. Det er ikke mange yrkesgrupper utenom kjemikere som har hatt det ­avtrykket på oppdagelsen av grunnstoffene som ­farmasøyter har hatt, påpeker forfatteren.
— Hva er årsaken til at det nettopp er rundt denne perioden at farmasøytene har utmerket seg?
— Det har nok med at i periodene etter ble forskningen mer spesialisert, men frem til 1800-tallet brukte kjemikerne de samme metodene som farmasøytene hadde ­til­-
gjengelig. Grunnstoffene som er oppdaget etter år 1800 er gjerne oppdaget med helt andre metoder. Det kom for eksempel et ras av nye oppdagelser tidlig på 1800-tallet som følge av at elektrolyse som metode ble innført.
Likheten mellom svensken, tyskeren og franskmannen var at de alle startet i ­apotekerlære i ung alder, flere av dem så tidlig som i 14-årsalderen.
— I apotekene var det laboratorier der de lærte seg faget. Alle disse tre apotekerne tok i løpet av karrieren steget opp og ble store vitenskapsmenn.

Dramatisk oppdagelse
I tillegg til grunnstoffene som allerede er nevnt, er svenske Scheele også regnet som en av flere forskere som rundt samme tid, helt uavhengig av hverandre, oppdaget det kanskje viktigste grunnstoffet av alle – oksygen.
— Spør man svenskene, så var ­Scheele først. Og det er mulig han var det, men han publiserte ikke resultatene sine først. Han publiserte ikke før tre år etter ­engelsk­mannen Joseph Priestley. ­Scheele var kjent for å være notorisk treg til å ­publisere sine resultater, men bedret seg i sine senere år, og det var nok noen spor av nasjonalisme i det å være først etter hvert.
Oppdagelsen av oksygen og dramaet rundt hvem som gjorde oppdagelsen har faktisk blitt omgjort til et teaterstykke som inkluderer de tre forskerne og deres koner.
— Det handler både om krangelen om hvem som oppdaget oksygen først, men tar også for seg uenigheten rundt hva oksygen er og hva det betyr.
Da forskere i årene etter oppdagelsen skjønte hva oksygen var, førte det til en revolusjon i kjemien. Men Scheele skjønte ikke dette selv da han skal ha oppdaget grunnstoffet.
— Verken han eller Priestley, som først klarte å isolere oksygen, forsto hvor ­viktig oksygen faktisk var. Det at oksygen ­reagerer med metaller og at det oppstår rust, var det andre som oppdaget. Scheele ble aldri omvendt, og holdt fast på det gamle synet på luft og gasser.

Få norske bidrag
Forskere fra vårt broderland Sverige har oppdaget rundt 20 av grunnstoffene i det periodiske system. Det betyr ikke at Norge ikke har bidratt på sine måter.
— Kjernefysiker Torbjørn Sikkeland var med på å oppdage lawrencium, som er nummer 103 i det periodiske system. ­Thorium, nummer 90, ble oppdaget i et mineral fra Løvøya utenfor Brevik. Det var en svensk kjemiker som sto for selve ­oppdagelsen, men det var en norsk prest som fant ­mineralet og sendte det til ­Sverige. Presten var veldig interessert i feltet og ville helst være forsker. Selv om han var prest, kommuniserte han jevnlig med store ­vitenskapsmenn gjennom hele Europa, ­forteller Torgersen.
Boken har siden utgivelsen i september 2018 fått gode tilbakemeldinger, og ­Torgersen forteller at Kulturrådet har tatt den inn i bibliotek rundt omkring i landet.
— Nå for tiden drar jeg rundt og holder foredrag om boken. I går var jeg i ­Porsgrunn og holdt foredrag for Norsk ­Kjemisk ­Selskap der. Jeg har også holdt foredrag for Tekna- klubben på GE Healthcare i ­Nydalen i Oslo.
— Hvem er målgruppen for boken?
— Dette er ikke en lærebok, så jeg retter meg ut mot flest mulig. Alle som har noe forhold til grunnstoffene og det periodiske system, kanskje gjennom jobben sin, kan lese boken for å få historiene bak disse oppdagelsene. Men selvfølgelig, hvis lær­ere ønsker å bruke den for litt anekdoter og ­variasjon i undervisningen, så er jo det kjempebra, sier forfatteren.

(Publisert i NFT nr. 1/2019 s. 17-19)