Guden for en ny næring

Pfizer. Verdens største legemiddelselskap. Dette stadig utskjelte foretaket som stadig hevder det har skikket seg og blitt den flinkeste gutten i klassen. Som etter sigende oppfattes som det strikteste selskapet å samarbeide med, fordi det tar de strenge bransjereguleringene svært alvorlig og attpåtil hevder å være pådrivere for ytterligere innstramminger. Som i fjor høst inngikk et rettslig rekordforlik (i amerikansk målestokk!) på 2,3 milliarder dollar for villedende markedsføring av leddgiktsmedikamentet Bextra. Som leier inn profesjonelle spøkelsesskribenter til å produsere terapivennlige vitenskapelige artikler. Som stadig setter verdensrekord i forskningsinnsats og stadig vinner priser for beste bedrift å jobbe i. Som i sin tid vant penicillinkappløpet. Som igjen og igjen kjøper opp konkurrenter og eser ut. Som ved en ren tilfeldighet skapte vidunderlige Viagra (tiltenkt hjertet, men viste seg å være farlig for nettopp hjertet – de gamle gubbene det ble utprøvd på, nektet imidlertid å gi det fra seg, sies det, og slik ble blockbusteren en realitet). 161 år gammelt nå. Til stede i nesten like mange land. Men hva har giganten i Norge å bestille, dette bitte lille legemiddelmarkedet med de monstrøst farmasiindustrifiendtlige myndighetene?

— Pfizer ønsker en sterk tilstedeværelse i de fleste land, også i Norge, kan Torfinn Hansen, daglig leder for den norske datteren, berette.

— Og der vi er, der skal vi også være synlige.

Slik lyder i det minste kravet fra hovedkontoret på Manhattan i New York.

— I tillegg til å være en internasjonal aktør, ønsker vi å bidra i lokalmiljø verden rundt. Gjøre en forskjell.

Ordene kommer fra en jovial nordlending som nylig har ført den norske Wyeth-skuta trygt inn i Pfizers havn. Som ett ledd i selskapets nye strategi.

En ny tid
For gullalderen har passert legemiddelindustrien. De store folkesykdommene er tatt hånd om med god behandling. Forskningen konsentrerer seg i dag om spesialisert behandling.

— Færre nye medikamenter kommer på markedet, de nye legemidlene har færre pasienter og dermed færre behandlere, noe som også betyr færre mennesker med behov for informasjon, forteller Hansen.

Denne dystre realiteten har tvunget industrien til å gjennomgå store omstruktureringer de siste tiårene. På midten av 1990-tallet hadde Pfizer Norge 350 ansatte. Før fusjonen med Wyeth var de nede i 90. De fleste som har måttet gå i opprenskningen, har vært legemiddelkonsulenter. Og når det gjelder inntjening: Tidligere forventet Pfizer at tre til fire substanser skulle stå for tre firedeler av omsetningen. I 2012 er målet at ett legemiddel skal utgjøre maks 12 prosent av den totale omsetningen. De nye legemidlene vil med andre ord ikke gi like mye penger i kassa som de gamle.

— Og når vi i tillegg vet at kun seks av 1000 legemiddelprosjekter når helt frem til pasienten, kan vi trygt konkludere at det vil koste mye mer å bringe frem et legemiddel i fremtiden.

I tillegg er blockbusterne, storselgerne, i ferd med å gå av med patent. Om to år mister Pfizer patenten på Lipitor, internasjonalt det mestselgende legemiddelet.

— Dette kommer selvsagt ikke som en overraskelse, og det påvirker i sterk grad den nye strategien vår, forteller Hansen.

— Breddesatsing, både innen originallegemidler og generika, blir viktig for at vi skal klare oss i den nye hverdagen etterstore patentutløp og ditto bortfall av omsetning.

— Vi må ha flere ben å stå på.

Dette er én av hovedgrunnene til at Pfizer i fjor kjøpte opp en annen gigant; det nesten like gamle legemiddelselskapet Wyeth. For 68 milliarder dollar. Og dersom du lurer på om prisen var høy: Bilprodusenten Volvo ble nylig solgt for 1,8 milliarder dollar.

— Dere hadde virkelig lyst på Wyeth?

— Ja, selskapet hadde en sterk posisjon på biologiske legemidler og vaksiner, to nye satsingsområder for Pfizer. Vår styrke var lavmolekylære, tradisjonelle legemidler.

— Matchen er med andre ord veldig god; det er lite overlapp i behandlinger og prosjekter. Sammen er vi blitt en enda sterkere aktør fordi vi dekker flere terapiområder, sier Hansen.

Wyeth brakte for eksempel med seg leddgiktmedikamentet Enbrel, Norges mestselgende legemiddel.

— Hvordan har integreringen av de to selskapene gått?

— Raskt og bra. Norge er ett av de første landene som ble etablert som ett selskap. Oppkjøpet ble godkjent 15. oktober i fjor. Allerede 15. desember var samlokaliseringen gjennomført og vi kunne operere som ett selskap. Internasjonalt skal den operative sammenslåingen være total i løpet av sommeren.

— Noe av årsaken til at integreringen har gått så smidig, er vår felles bakgrunn som amerikanske selskap; kulturelt er vi ganske like.

Potensiell næring
«Nye» Pfizer ønsker å konsentrere den fremtidige FoU-aktiviteten sin rundt seks områder: kreft, smerte, inflammasjon, Alzheimers, psykoser og diabetes. Og Hansen har ambisjoner om at det norske datterselskapet skal bli en betydelig forsknings- og næringsaktør i Pfizer-familien. Hans heteste potet i så måte er å få næringsminister Trond Giske til å fatte hvor stort potensial norsk biofarmasøytisk industri har. Og å handle deretter.

— Biofarmasøytisk industri kan bli en stor næring i Norge, hevder Hansen.

— Vi har det som skal til: rent vann, ren luft, stabil arbeidskraft, farmasøytisk kompetanse. For eksempel har vi stor tilgang til marine organismer med mulig potensial for biologiske effekter.

— Og vi har ideer! Jeg får ukentlig telefoner fra miljøer som ønsker å presentere studier for oss, prosjekter som kan gi grunnlag for fremtidig legemiddelbehandling.

— Det vil være synd om all den gode grunnforskningen som foregår i Norge blir kommersialisert utenfor landet.

Han understreker at en ny fremtid for den biofarmasøytiske næringen også vil bety en ny fremtid for norske farmasøyter.

— Lykkes vi med denne næringen, lykkes farmasøyten.

Hvilket utvilsomt ville være et stort løft for landets farmasøyter.

— Norske farmasøyter har i dag begrenset tilgang til å være med i produksjonen av legemidler – den mest interessante delen av utviklingsprosessen!

— Og nærhet til markedet er ikke viktig i denne bransjen, den er distriktspolitisk vennlig, noe som passer oss godt. Se bare på Irland som produserer mesteparten av legemidlene til Europa, minner han om.

Og riktig nok: I Norge produseres allerede legemidler i grisgrendte strøk; Lindesnes, Elverum, Halden, Kongsvinger, Asker ...

Trylleformelen: partnerskap
Men hvordan skape en bærekraftig biofarmasøytisk næring her hjemme? Hansen har en plan. Og den har han allerede delt med politisk ledelse i både Helse- ogomsorgsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

— Vi har som nevnt det viktigste; gründerbedrifter som forvalter ideer som har livets rett. Men disse trenger partnere. Blant store farmasøytiske selskap. Hos myndighetene.

— Så la oss ta den sistnevnte partneren først: Hvilke råd vil du gi til Trond Giske i anledningen?

Hansen er ikke tung å be.

— Gå åpent ut og erklær at biofarmasi er en næring myndighetene vil satse på. Få så bort flaskehalsene som gjør det vanskelig for meg å vise sjefen min i USA at Norge er et land det er verdt å satse på. Etabler dernest fora der aktuelle aktører kan utvikle de strukturer som skal til for å utvikle en farmasøytisk næring i Norge.

— Med dette på plass har denne næringen svært gode muligheter, tror Hansen.

— Jo bedre tilretteleggingen er her hjemme, desto lettere blir det for meg å overtale Jeff Kindler ved hovedkontoret til å satse på næringsvirksomhet i Norge. Men jeg trenger hjelp fra myndighetene.

Og kanskje, bare kanskje, kan han være verdt å lytte til. Torfinn Hansen er den lengstsittende lederen farmasøytisk industri i Norge har å by på. Han har vært toppsjef i sytten år, men har hatt lederstillinger innen næringen siden slutten av syttitallet. Først i Astra. Senere var han med og startet opp GlaxoSmithKline i Norge, der han fungerte som produktsjef. Fra 1993 og frem til integreringen med Pfizer i fjor var han daglig leder i Wyeth Norge og fra 2007 også i Wyeth Danmark.

— Myndighetene må fortsette å stimulere, men såkornsfonn hjelper lite uten langsiktig oppfølging og kompetanse som kan gi fart på utviklingen. Legemiddelet skal jo helst nå helt frem til pasienten. Og jo fortere det kommer seg på markedet, desto lengre blir høstingstiden for produsenten.

— Da er det er viktig for de små å få de store biofarmasøytiske selskapene på lag.

— Se bare hva som skjedde med Algeta da de inngikk sin finansieringsavtale med Bayer i fjor. Verdien på børsen økte med flere hundre prosent over natten.

Under tiden i København fanget Hansen opp mye han mener vi kan dra nytte av i Norge.

— Danmark, og også Sverige, har kommet ganske langt i å utvikle partnerskap mellom små og store kommersielle aktører, forskningsmiljøene ved universitetene og myndighetene.

— Dette er for så vidt en generell internasjonal trend. Flere av de nye legemidlene vi tar frem i fremtiden vil være et samarbeid mellom små grunnforskere og store, etablerte selskap. Selv har vi klart å samle store deler av kreftforskningsmiljøet i Oslo Cancer Cluster (OCC). Det er en god begynnelse. Men for at disse aktørene skal lykkes hele veien, vil de være avhengige av kompetansen en stor, tradisjonell aktør kan tilby, mener Hansen.

— Og de store legemiddelfirmaene kan tilby mer enn pengetilførsel. Pfizer har for eksempel topp kvalifiserte forskere i 150 land, en moderne forskningspark som gjør studier effektive og vi har farmasøytisk og kommersiell kompetanse.

Politikk til besvær
Men myndigheten må altså også spille på lag.

— I nabolandene våre har myndighetene erklært at dette er en industri de vil satsepå og ført en legemiddelpolitikk deretter.

Og det fungerer: Sverige og Danmark har fire ganger så mange ansatte i farmasøytisk industri som oss, forsker åtte (S) og ti (DK) ganger så mye og produserer fem (DK) og seks (S) ganger så mye. Hvorfor? De har blant annet en patent- og prispolitikk som ikke er så til de grader i konflikt med industriens interesser som her hjemme.

— Norske myndigheter har først og fremst en ulogisk prissetting av legemidler. Lavest mulig pris, uansett. Når danskene skal bestemme prisen på et nytt sykehuslegemiddel, velger de seg snittprisen blant ni sammenliknbare land. I Norge sammenlikner vi oss med de samme landene, men vi baserer prisen på snittet blant de tre billigste.

— Skulle alle land snitte etter de med lavest pris, ville prisen kveile seg ned mot null til slutt! brummer narvikværingen.

Som har mer gruff på lur:

— Og Statens legemiddelverk har en helt uakseptabel praktisering av patentinstituttet som fører til omsetning av ulovlige generika, sier han og viser til de titalls rettssaker den norske legemiddelindustrien har ført mot generikaprodusenter fordi de mener seg urettmessig behandlet.

Kjernen i den såkalte patentsaken er at det er etablert en praksis hvor også ulovlige generika er ført opp på byttelisten og inkludert i trinnprissystemet. Både Pfizer og Wyeth har blitt rammet av dette. Wyeths syrepumpehemmer Lanzo ble i sin tid utfordret av et generika sju måneder før patentet gikk ut. Med Legemiddelverkets velsignelse.

— Utfordreren måtte betale en erstatning på 37 millioner kroner. Dette er den største erstatning som er gitt i en patentrettssak i Norge, ifølge Hansen.

Og det er ikke bare industrien som har reagert på norske legemiddelmyndigheters patentpraksis. Norge er oppført på overvåkingslisten i 301-rapporten, en årlig oversikt fra amerikanske handelsmyndigheter over hvordan det internasjonale samfunnet håndterer IPR (Intellectual Property Rights). Sammen med blant andre Romania, Saudi-Arabia, Tyrkia, Bolivia og Turkmenistan.

Tukler med sannheten?
Men hva med Pfizers egen samvittighet? Det svenske tidsskriftet Läkemedelsvärlden kunne i februar avsløre at flere legemiddelselskap, deriblant Pfizer og Wyeth, systematisk manipulerer vitenskapelige artikler om egne terapier som et ledd i markedsføringen. Dette får de hjelp til av profesjonelle spøkelsesskribenter som bevisst forskjønner effekten og dysser ned bieffekten av legemidlene, som Wyeths klimakteriehormoner. En rettsprosess mot Wyeth har hittil identifisert et 60-talls vitenskapelige artikler produsert av konsulentfirmaet DesignWrite. Pfizer skal ha gjort det samme med Zoloft.

— Kan vi stole på vitenskapelige artikler om Pfizers behandlinger etter dette?

— Først og fremst vil jeg si at praksisen du henviser til er helt uakseptabel. All kunnskapsformidling vi driver med skal være basert på vitenskapelige prinsipper.

— Jeg kan også bekrefte at DesignWrite ikke lenger yter tjenester til Pfizer eller noen av våre datterselskaper, inkludert Wyeth.

— De vitenskapelige artiklene om hormonterapi har for øvrig vært gjenstand for omfattende, uavhengig peer review på vegne av de medisinske tidsskriftene som publiserte dem. Selskaper som yter medisinsk skrivestøtte har assistert forfatterne bare når det gjelder utkast til manuskripter, og forfatterne selv har hatt total kontroll over innholdet i disse manuskriptene. Det er derfor helt uriktig å beskrive prosessen på en slik måte at man antyder at forfatterne«lånte» sine navn til publikasjonen uten å ha full kontroll over innholdet. Integriteten og den vitenskapelige robustheten til disse artiklene er blitt anerkjent av flere rettsinstanser, understreker Hansen.

— Sannhet og troverdighet er viktige verdier for oss.

(Publisert i NFT nr. 4/2010 side 6–13.)