Havlandet gjør labanalyser av medisinfôr i havgapet

— Her får vi inn fôrprøvene som skal ­analyseres, forklarer daglig leder Quynh Le, farmasøyten som siden 2014 har ledet Havlandet forskningslaboratorium på ­Trolleskjæret utenfor Florø sentrum.

Vi er inne på varemottaket, og Le holder opp en forseglet plastposte med små, brune pellets. Etiketten er merket med navnet til ­fôrprodusenten Ewos, og uthevet i stor skrift står det «HASTER». Kassen med prøver fra de ulike kundene er fylt til randen.

Tredelt analysemiljø

Fra de mosekledde steinene i Florø-fjæra kan man skimte store offshoreskip og annen næringsvirksomhet. På klare dager kan man også skimte en av plattformene ute i ­hav­gapet. Svanøya, der den kjente Svanøy-­laksen har sin opprinnelse fra,­ ­ligger også rett rundt hjørnet. I havgapet av denne ­Vestlands-idyllen ligger Havlandet forskningslaboratorium, et kontrollabora­torium som ifølge Quynh Le kan ses på som tredelt.

— Den ene delen er at vi gjør analyser av blant annet fisk, fôr og vann på oppdrag fra forskjellige kunder. Den andre delen er at vi tilbyr konsulenttjenester med QP-­tjenester, kvalitetssikring, kurs og ­opplæring. Den tredje delen er forskningsdelen, som vi gjerne skulle gjort mer av på oppdrag, forteller den daglige lederen, som også legger til at laben er godkjent av Norsk akkreditering og har tilvirkertillatelse fra Statens legemiddelverk.

Quynh Le tar NFT med videre inn i laben. Etter registrering av vareprøvene jobber nå en av labteknikerne med videre opp­arbeiding av analyseprøvene.

— Her brukes en metode for å trekke legemidlets virkestoff ut av medisinfôret, slik at vi lettere skal kunne gjøre videre ­analyser, forteller Le, mens teknikeren heller blanke væsker i ulike beholdere for å lage fortynninger som skal analyseres videre.

På grunn av labens geografiske ­plas­s­ering har Havlandet også offshore-­næringen i området som en del av sine kunder.

— Vi er registrert i et register som heter Achilles, og kan få oppdrag gjennom det fra plattformer og båter. Men hoveddelen av våre oppdrag er fortsatt fra fôr­produ­sentene, sier hun.

Helt fett

Inne i et av hjørnene på laboratoriet står flere gule maskiner og jobber selvstendig på rad og rekke. Disse maskinene skal ­analysere fettinnholdet i prøver fra enten fisk eller medisinfôr til fisk.

— Fettanalysen er todelt: I hydrolysen skiller vi fettet fra enten fôr, fisk eller andre typer råvarer. Etterpå skal vi ekstrahere ut det fettet. Vi isolerer vekk alt det vi ikke skal ha, og beholder kun fettet. Det er viktig at vi beholder det kvantitative fettinnholdet i det vi analyserer.

Gjennom analysene kan man se mengden fett i for eksempel fôret som er produsert. Det er viktig fordi alle produktene har spesifikasjoner og produktdata, og gjennom analyseresultatene kan fôrprodusentene vise sine kunder at de har produsert den mengden fett som fisken skal ha i fôret.

— Fisken skal vokse godt nok og få den biomassen som er ønskelig. Det er rett og slett en analyse av næringsmidlene i fôret til fisken. Så kvalitetskontrollen skal vise at produsentene faktisk produserer det de sier de gjør, forklarer Le.

Fra internt til eksternt

Opprinnelig var Havlandet forskningslaboratorium et internlaboratorium på Ewos-­fabrikken (se artikkel side 14).

— Rundt 2005 valgte Ewos å legge ned laboratoriet, samtidig som de hadde behov for de samme tjenestene. Derfor startet fem av de ansatte ved Ewos-laboratoriet opp Havlandet det samme året. Og av de fem er det fortsatt tre som jobber her.

Etter at analyseprøvene er ferdig opparbeidet, går de videre til et nytt rom, der de siste fysiske prøvene skal klargjøres før analyse. Fôr- eller fiskeprøvene har nå gått fra fast form til en blank væske som settes i små ampuller. Disse ampullene settes så inn i et HPLC-instrument (high-performance liquid chromatography).

— Når analysen er ferdig, vil den komme ut som et kromatogram med en «peak» som skal avleses og regnes av på resultatene etterpå. Så etter at prosessen er startet, vil resten av analyseringen være instrumentell, forteller farmasøyten.

Da Havlandet utvidet laboratoriet fra å bare gjelde Ewos, var de nødt til å ha mer enn bare interne metoder og analyser som var spisset mot det man produserer på fabrikken.

— Det var et behov for flere kunder, og vi utvidet derfor kompetansen vår innenfor blant annet kjemi og mikrobiologi. I løpet av disse årene har det blitt lagt ned en kjempe­innsats for å utvikle mange nye analyse­metoder for å kunne tilby flere tjenester til våre forskjellige kunder. Vi flyttet hit i 2005, og i løpet av 2006 hadde vi ytterligere 16 metoder akkreditert, understreker Le.

Ekspansjon og nye mål

I oppstartsfasen til Havlandet var dagens lokaler passende, men med en stadig økning i kundemassen har behovet for større og bedre lokaler blitt tydeligere de siste årene. Neste år flytter derfor fabrikken inn i nye lokaler med dobbelt så mye plass som de har i dag.

— Det nye laboratoriet bygges opp fra bunn, og den foreløpige planen er at vi skal kunne flytte inn i april 2019. I dag leier vi våre lokaler, mens vi kommer til å eie det nye bygget selv. Vi har investert 17 millioner kroner i det nye bygget.

— Dette blir da enda et prosjekt du får ansvar for?

— Ja, vi står jo som byggherre, og vi har laget oss en egen prosjektgruppe. Vi har diskutert alle rommene. En ting er at arkitektene tegner utsiden, men det er jo vi som vet hvordan vi vil ha det på innsiden. Vi har brukt mange timer på dette, og har nå kommet frem til det vi tror kommer til å fungere for oss. Innenfor mikrobiologi kommer vi til å få bedre inndelinger og bedre måter å jobbe på. Vi har også ønske om å få alt på ett plan, men samtidig med mulighet for å kunne utvide både i en annen etasje og i første etasje.

Quynh Le er ikke redd for å sette tydelige mål for Havlandets fremtid. Hovedmålet er at forskningslaboratoriet skal kunne bli en totalleverandør av analyser for aktørene innen fisk og havbruk.

— Det kan være analyser for å sjekke renheten av kjemikalier. Det er visse krav til hvor mange partikler som kan være i visse kjemikalier før de kan kjøres gjennom rør. Alle båtene som kommer inn til Florø har gjerne et hospital på båten, og som ­farmasøyt kan man bidra i behovet for skipsmedisin. Det er noe jeg er godt kjent med fra min tid i apotek her i Florø.

Vanskelig rekruttering

I dag er Le eneste farmasøyt på Havlandet, og hun innrømmer at det har vært vanskelig å rekruttere farmasøytisk kompetanse til bedriften.

— I 2015 hadde vi en rekrutterings­prosess, men den gangen var det ingen farmasøyter som søke på stillingen. Da var det kun en apotektekniker som søkte, men det var ikke det vi var ute etter. Det er ­vanskelig. Vi fikk nylig en henvendelse fra en i Bergen som ville vært en god kandidat, men han har familie i Bergen og har ikke mulighet til å flytte til Florø. Og vi trenger noen som kan bo i Florø og være her på laben, forteller hun.

— Tenker du at farmasøyter må tørre å flytte på seg for å teste ut nye og spennende stillinger?

— Jeg synes det. Det er veldig fint her! Dette er en kjempespennende bransje, og regelverket er det samme for human- og veterinærmedisin. Det kan nok være nyttig med opparbeidet erfaring fra liknende stilling eller produksjon, og man bør kjenne godt til regelverket.

— Hvilke typer farmasøyter kan egne seg til å jobbe her?

— Kontrollfarmasøyter og QP-er har mange av de samme type oppgavene, så de som har jobbet med produksjon og som er kjent med regelverket rundt det har en stor fordel. Dersom man har jobbet med kvalitetssikring tidligere og liker å jobbe med det, vil man ha et godt utgangspunkt.

(Publisert i NFT nr. 10/2018 side 10-13)