I samarbeid med redaktørene og Fagbokforlaget, markerte Norsk Farmasøytisk Selskap begivenheten i Apotekforeningens lokaler 6. september. De rundt 40 deltakerne, deriblant medforfattere og sponsorer, fikk møte to svært opplagte redaktører, Anne Gerd Granås og Kjersti Bakken. Begge er førsteamanuensis ved Senter for farmasi, Universitetet i Bergen, mens sistnevnte er også førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø.

Ideen unnfanget på kafé
Farmasøytene kunne fortelle at ideen til boken ble unnfanget under en samfunnsfarmasikonferanse i København høsten 2007. På et kafébesøk ble damene klar over at de hver for seg gikk med en drøm om å skrive en lærebok i samfunnsfarmasi. Deretter kontaktet de Fagbokforlaget i Bergen, sjekket interessen i fagmiljøene og, ikke minst, samlet fagplaner fra de fem undervisningsstedene.

Etter en workshop med masse gule lapper, ante de konturene av innholdsfortegnelsen. Nær alle som ble spurt om å bidra som forfattere takket ja – og pliktoppfyllende overholdt de leveringsfristen. For å få jobbet uforstyrret med redigeringen, pakket redaktørene kofferten og vendte nesen mot Alicante. Der ble det to ukers intens jobbing i februar i år.

Uvurderlig økonomisk støtte
Ved siden av å takke alle medforfatterne, understreket Bakken og Granås også hvor viktig sponsorenes innsats har vært:

— Vi har vært helt avhengige av økonomisk støtte til boken. Hjertelig takk for all sponsing!

Anne Myhrene, redaktør for helse- og sosialfag/psykologi i Fagbokforlaget, fortalte at hun hadde hatt en god følelse for prosjektet helt siden ideen ble presentert:

— Boken passer godt inn i vår helsefagportefølje. Den er den første i sitt slag, og dermed interessant for forlaget. Vi har dessuten med oss de fremste fagfolkene, og boken treffer målgruppen, hvilket er svært viktig. Vi er stolte over å kunne utgi «Samfunnsfarmasi – legemiddelbruk og farmasøytisk profesjonsutøvelse», poengterte hun.

En av medforfatterne, Anne Tangen, høgskolelektor ved Bachelorutdanningen i farmasi, Høgskolen i Oslo, kåserte over temaet sykdom og helse. Og avslutningsvis, i det formelle programmet, var redaktørene sporty nok til å by på et par musikalske innslag, da de opptrådte på henholdsvis piano og tverrfløyte.

Et savn
NFT vil gjerne vite hvilke erfaringer redaktørene har gjort seg underveis i bokprosessen. Hva har vært positivt, og hvilke utfordringer har de støtt på?

— Det har vært et felles kjempeløft, og jeg er både stolt og glad over at vi endelig har fått en norsk lærebok som «rammer inn» faget samfunnsfarmasi. Det har vi savnet lenge! Vi har erfart hvordan godt samarbeid og konstruktive holdninger fra alle medforfatterne har gjort at vi har kommet i mål til fastsatt tid og frembrakt et produkt jeg tror vi alle kan stå for. Det vanskeligste har vært «å være redaktør» for andres og egne kapitler. Å sitte med «kniven» og kutte med hard hånd, er både vanskelig og ubehagelig, forteller Kjersti Bakken, og fortsetter:

— Samarbeidet mellom Anne Gerd og meg har vært utrolig givende og en kilde til kontinuerlig inspirasjon og innsats. Vi har lært og opplevd masse gjennom hele prosessen. Jeg vil gjerne skrive bok med henne igjen!

Anne Gerd Granås kan på sin side ikke få skrytt nokav fagmiljøene som har legemidler som et viktig arbeidsområde:

— De ulike undervisningsinstitusjonene for både bachelor- og masterstudenter i farmasi har virkelig trådt til. Fagfolk i andre deler av farmasien har nesten uten unntak takket ja på første forespørsel – veldig positivt! Utfordringen har vært å begrense omfanget innen hvert temaområde. Og for meg personlig har det vært utfordrende å finne tid, sammenhengende tid, til å arbeide med boken. Et par avstikkere ut av landet har vært helt nødvendig.

Læreboken ut i Skandinavia?
— Hvem skal og bør bruke boken?

— Boken er dedisert til alle farmasistudenter, og de er den viktigste målgruppen. Når det er sagt, tror vi at eldre farmasøyter, særlig de som ikke selv hadde undervisning i faget da de studerte, vil ha nytte og glede av å lese den. Samfunnsfarmasi er et nytt og ukjent fagområde for mange av våre nære samarbeidspartnere innenfor medisin og helsefag, og vi tror at boken kan bidra til større innsikt i et viktig farmasøytisk fagområde også for disse, mener Bakken.

— Vi har også reflektert rundt det at ulike emner er vektlagt ganske så forskjellig på de ulike undervisningsstedene. Boken kan være et bidrag til å styrke undervisningen der hvor de ansatte ikke innehar spisskompetanse innen de forskjellige emnene. Våre skandinaviske kollegaer i samfunnsfarmasi vurderer dessuten om boken kan brukes av deres studenter. For tiden er alternativet andre engelskspråklige bøker hvor bare deler av bøkene benyttes i undervisningen, fordi vi til dels har en annen oppbygging av helsevesenet og apotekvesenet enn Europa og USA, føyer Granås til.

— Hvordan ønsker dere at læreboken skal brukes?

— Vi ønsker at den skal brukes i undervisningen av farmasistudenter og håper den vil motivere til å bli farmasøyt – til i felleskap å oppfylle samfunnsoppdraget vårt. Vi håper vi har klart å vise bredden i faget, alle de utfordringer og muligheter som ligger i å jobbe som farmasøyt, sier Bakken.

— Dette er en bok jeg selv savnet som student! Vi håper at boken kan danne fundament for god læring og at vevsiden kan gi studentene en plattform til å orientere seg i samfunnsfarmasiens mange fagområder. At læreboken allerede nå brukes av masterstudentene i klinisk farmasi og i kurs for utenlandske farmasøyter, synes vi er flott, konstaterer Granås.

Ønsker konstruktive innspill
— Hva slags forventninger har dere til mottakelsen?

— Vi venter oss både ros og ris! Rammene har vært ganske stramme, og det vil sikkert være delte meninger om de valgene vi har tatt. Læreboken er et samarbeidsprodukt med ulike stemmer. Det er en krevende form, men vi ønsket det slik. Vi er ikke blinde for at ting kan bli bedre, og vi er takknemlige for alle konstruktive innspill som vi vil ta med oss til neste utgave, påpeker Bakken.

— Det jeg er mest spent på er om boken treffer dem den er skrevet for, nemlig studentene. Fungerer den på både bachelor- og masternivå? Er detaljeringsnivået for høyt eller lavt? Ris er bra, men det er også viktig å ha litt tid til fest og ros. Derfor har vi utradisjonelt nok stelt i stand til dette releasepartyet, for å feire sammen med medforfatterne, forklarer Granås.

Kjersti Bakken kommenterer at det er gøy å skrive bok. Slitsomt og frustrerende til tider, men definitivt mest moro.Det har overrasket henne.

— Ofte er den akademiske skriveprosessen en ensom affære, men her har det vært stikk motsatt. Kjersti og jeg har i tillegg blitt kjent på en helt annen måte, som fagpersoner og samfunnsfarmasøyter, her definert gjennom en hel bok. Hun er en racer på å holde fokus, på å uttrykke seg presist. Absolutt, bokskriving har vært gøy! slår Anne Gerd Granås fast.

(Publisert i NFT nr. 9/2010 side 6–7.)