Fakta

  • Helse- og omsorgsdepartementet vedtok 29. november 2017 endringer i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek som gjør det mulig å sette kortere gyldighet på anti-biotikaresepter fra 1. januar 2018.
  • Endringen betyr at leger, -tannleger og veterinærer, som ikke benytter e-resept, kan gi ti dagers gyldighet for resepter på antibiotika fra 1. januar.
  • I løpet av 2018 vil det komme på plass en løsning i fastlegenes journalsystem som automatisk setter ti dagers gyldighet på -e-resepter. Legen vil kunne -forlenge gyldighetsperioden hvis det er medisinsk nødvendig.
  • For pasienter som får antibiotika på blåresept settes resept-gyldighet automatisk til ett år.

Kilde: Regjeringen.no

Gyldighetstiden på antibiotikaresepter settes ned fra ett år til ti dager. Regjeringens mål er færre situasjoner der antibiotika brukes uten et faktisk medisinsk behov.


Fra 1. januar 2018 kan gyldighets­tiden på antibiotikaresepter reduseres, et tiltak i oppfølgingen av Nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten.

­— Antibiotikaresepten skal ikke ligge over lenger tid og hentes ut neste gang vi ­tenker den kanskje kan virke, uten å ­oppsøke legen på nytt. Kortere gyldighet er et viktig tiltak, og et av mange svar på hvordan vi skal få ned antibiotikabruken i Norge, har helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) uttalt i en pressemelding fra departementet. 

Ved årsskiftet 2016–2017 lå Norge på 11. plass i bruk av antibiotika i Europa. Målet er å være blant de land som bruker minst.

­— Informer videre

Leder Rønnaug Larsen i Norges ­Farma­ceutiske Forening sier farmasøyter i utgangspunktet skal være klar over den nye fristen.

­— Hva legene er, vet jeg ikke, men i utgangspunktet er trolig de fleste apotekfarmasøyter opplyst om det. For apotek som er tilknyttet en kjede vil ofte slik informasjon være lagt ut på intranettet, sier hun, og viser til at opplysningene også er publisert på foreningens Facebook-sider og i andre kanaler. 

­— Selv om tiltaket er innført, gjelder det per nå kun papirresepter, som bare utgjør 10 til 20 prosent av reseptene. Men farmasøyter kan vurdere å ta kontakt og oppfordre rekvirenter som oftest skriver ut papir­resepter, lokale tannleger og veterinærer, til å sette ti dager, tipser hun. 

Per Kristian Faksvåg, fagdirektør i ­Apotekforeningen, understreker at det er viktig at ordningen gjøres kjent blant landets leger for å hindre merarbeid i apotekene.

­— Å redusere de fleste antibiotika­resepters gyldighetstid til ti dager, kan være et hensiktsmessig virkemiddel i arbeidet mot antibiotikaresistens. Landets apotek vil ­selvfølgelig bidra i arbeidet med å bekjempe utviklingen av resistens mot antibiotika. Vi ønsker i større grad å bli involvert i dette arbeidet, påpeker han. 

Høyt mål på to år

Med handlingsplanen mot antibiotika­resi­stens har befolkningens bruk av ­anti­biotika blitt redusert med 13 prosent fra 2012 til 2016, ifølge en oversikt fra ­Folkehelseinstituttet. Det er imidlertid langt igjen til målet å redusere forbruket av ­antibiotika med 30 prosent innen utløpet av 2020, mener Faksvåg. 

­— Skal vi få ned mengden unødvendig bruk av antibiotika i Norge, må vi ta i bruk alle de virkemidlene som er tilgjengelig. Apotekene er ett slikt virkemiddel. De 900 apotekene her i landet har som ­hovedformål og sitt samfunnsoppdrag å bidra til riktig bruk av legemidler. De er også en viktig informasjonskanal og alliansepartner i ­kommunikasjonen både med helse­personell og befolkningen, sier han. 

Tiltak i apotek

Apotekforeningen trekker frem flere ­områder hvor apotekene kan bidra med mer, om føringene og insentivene er på plass.

• Bidra til folkeopplysning om antibiotika og -resistens, og oppfordre til å returnere ubrukt medisin.

• Sikre at antibiotika brukes riktig, når det er riktig å bruke antibiotika.

• Hjelpe kundene med egenomsorg, slik at «etterspørselen» etter antibiotika blir mindre og avlaste forskriverens arbeid. 

• Innføre influensavaksinering på ­apotek. Erfaringer fra andre land viser økt ­vaksinasjonsgrad i befolkningen særlig blant de i spesielt utsatte grupper.

Ønsker mer antibiotikafritt

Farmaceutenes leder trekker frem «antibiotikafri resept», en brosjyre hvor pasienten blir informert om hvor lenge infeksjonen ­normalt varer, hvordan en kan pleie seg selv og når en eventuelt bør oppsøke legen igjen. I motsetning til vent-og-se-­resepten får ikke pasienten med seg resept på ­antibiotika, men må oppsøke legehjelp igjen om ­tilstanden skulle bli verre eller ved alvorlige symptomer.

­— Mange slike sykdomstilstander går over av seg selv, så jeg skulle ønske lege og helsevesen i større grad brukte ­«antibiotikafrie resepter», sier hun. 

Denne finnes på nettsiden antibiotika.no, og gir blant annet informasjon om hvor lenge man kan forvente at øre- og hals­betennelse, forkjølelse, bihulebetennelse og hoste/bronkitt vil vare. Pasienten får tips om å hvile, drikke rikelig og ta paracetamol eller ibuprofen ved behov. 

(Publisert i NFT nr. 2/2018 side 10)