— Beklager at jeg forstyrrer, men Inger Lise, kan du ta en kunde for meg? Han snakker bare fransk!

— Jeg kan jo prøve, lyder det fra en hvit frakk allerede på vei ut i resepturen.

Enkelte ganger må til og med farmasøyt Merete Barsnes melde pass. I ambassadeområdet Frogner er miljøet internasjonalt. Det går ikke én dag uten at farmasøytiske råd gis på engelsk. Noen ganger på portugisisk. Gjerne persisk. Av og til fransk. Og snart er apotekeren gjennom fjorten år, Inger Lise Eriksen, tilbake på bakrommet for å svare for seg på norsk.

— Det gikk greit. Jeg har et livslangt ­prosjekt om å lære meg fransk, forklarer hun.

— En institusjon
Hundre år er gått siden Frogner apotek åpnet dørene til «hjørnet sitt» for første gang. Det skal markeres en hel uke i november.

— Jeg håper og tror kundene vil være med på feiringen. Vi opplever at kundene kjenner et eierskap til apoteket. Det har jo vært her «alltid» og er en tydelig aktør i lokalmiljøet.

— Apoteket er som en institusjon å regne, sier Eriksen.

Bursdagsbarnet har holdt tradisjonen som farmasøyteid apotek i hevd, men har samtidig innsett at drift og utseende må være tilpasset den nye apotekhverdagen.

— Eierskapet er gammeldags, resten håper vi oppfattes moderne!

— Merker kundene at dere er et frittstående apotek?

— Ja, vi får i alle fall ofte spørsmål om kjedetilknytning og gjerne et oppmuntrende klapp på skuldren når vi forteller at vi står alene, forteller hun.

— Mangfold i apotekmarkedet er noe vi må ta vare på. Personlige eide apotek er et viktig bidrag til dette mangfoldet.

— Hvordan merker de ansatte at de jobber for et frittstående apotek?

— Siden vi ikke har noen over oss, har vi korte beslutningsveier. Noe som forhåpentlig øker motivasjonen. Vi velger egne løsninger der vi ønsker det og er ikke en blåkopi av noe annet. Farmasøytene her, fire stykker, er veldig kunnskapsrike og interesserte i faget sitt. Det merker kundene i form av god veiledning, sier Eriksen som har stor tro på nye helsetjenester i apotek:

— Apotekene må brukes mer systematisk i helsetjenesten. Vi er en underutnyttet kilde til bedre folkehelse, mener hun.

Ulf i stallen
Frogner apotek har også en, for de fleste kundene, vel bevart hemmelighet. I en gammel stall i bakgården produseres fortsatt en del drogepreparater, hovedsaklig te og tinkturer, men også kremer. Og denne produksjonen har laborant Ulf Rød sørget for helt siden 1967.

— Det har ikke vært dyr her siden 1930-tallet, forteller han.

— Vel, utenom i drogene, men nå bruker vi bare planter altså, sier han.

Apoteket produserer femti produkter til landets tre grossister, og er spesielt kjent for avføringsmiddelet OFA (som kommer både som te og i tablettform), vanilje og solhatt-tinkturen basert på blek og smalbladet solhatt­rot.

— Vi er den sentrale drogeprodusenten i landet, forteller Ulf Rød.

Han er én av landets aller siste apoteklaboranter. På 1950- og 1960-tallet fantes til sammenlikning laboranter ved alle apotek.

— Her på Frogner apotek var vi 18 stykker i produksjonen så sent som i 1974. Da produserte vi 400 tablettslag i tillegg til kremer og tinkturer, sier han og viser stolt frem det hundre kvadratmeter store småindustristedet i bakgården til Frognerapotek.

(Publisert i NFT nr. 10/2010 side 28–29.)