Om NoPSA

Norwegian Pharmaceutical Students' Association (NoPSA) er studentorganisasjonen for alle farmasistudenter ved universitetene i Norge. Målet til NoPSA: «Skal øke studentenes bevissthet og kunnskap om farmasistudenters situasjon i Europa, og legge til rette for sterkere samhold og samarbeid i Norge og andre land i Europa. NoPSA skal jobbe for å få fram de gjeldende meninger hos norske farmasistudenter i europeiske og nasjonale forum».

Tekst: Andreas Drangevåg

I høst gjennomførte NoPSA spørreundersøkelsen «Stud.Pharm. 2009». Farmasistudentene fra alle mastergradsutdanningene ved universitetene i Norge – Tromsø, Bergen og Oslo – ble bedt om å delta. NoPSA representerer ikke høgskolestudentene, og de ble derfor ikke inkludert.

Vi har sett på bekjentskap mellom studenter på tvers av læresteder, behovet for bekjentskap, engasjement hos studentene, i hvilken grad det finnes ønske om tilknytning mellom universitets- og høgskolestudenter, kulturutvikling i studentmiljøet og tilbakemelding på NoPSAs arbeid. Undersøkelsen er ikke av akademisk standard, men vi mener at den likevel sier mye om studentene. Vi har fått 236 svar fra totalt ca. 500 studenter.

Høyt engasjement
Engasjementet blant farmasistudenter er høyt. På spørsmålet «Er du eller har du vært engasjert i organisasjoner, lag, foreninger eller klubb?», svarer 71,5 prosent ja. Om engasjementet innenfor farmasimiljøet svarer 55,7 prosent at de er eller har vært engasjerte. Studentene engasjerer seg for å møte nye mennesker, få arbeidserfaring og nye utfordringer. Dette var svaralternativene som hadde høyest oppslutning. Dette blir også ytterligere bekreftet av farmasistudentene i tekstsvarene hvor de kan skrive hvorfor de er engasjerte. En tendens er at det er årskull 2–3 som er mest engasjerte. Årskull 1 må bli varme i trøya først, årskull 4 «stikker av» i praksis og årskull 5 har «nok med å skrive» – og dette stemmer nok godt med virkeligheten.

Få bekjentskaper på tvers av studiestedene
Ikke så mange av studentene har kontakt med studenter fra andre studiesteder. Universitetet i Oslo (UiO) kommer dårligst ut med tanke på bekjentskap utad, her kjenner 63 prosent av de spurte ingen utenfor sitt eget lærested. Ved Universitetet i Tromsø (UiT) og Universitetet i Bergen (UiB) er det henholdsvis 44 prosent og 48 prosent. Svarandelen fra UiT er for dårlig til å kunne se på andelen av studenter som kjenner flere andre studenter fra andre læresteder. Ved UiB kjenner 14 prosent og ved UiO kjenner ni prosent av de spurte mer enn fem farmasistudenter fra et annet lærested. Legg merke til at med annet lærested menes både universitetene og høgskolene. En forvirringsfaktor her er at UiB har obligatorisk utveksling som en del av sitt studieløp. På fjerde året reiser studentene til University of East Anglia i England, og dermed er UiB bedre tilrettelagt for bekjentskap utad.

Det er altså en del studenter som har bekjentskaper ved andre utdanningsinstitusjoner, vi undersøkte også hvilke utdanningsinstitusjoner det er snakk om. Om hvor mange studenter som er bekjent av studenter ved et annet studiested, kommer UiO på topp med 30,4 prosent, UiB og UiT er omtrent like med 22,8 prosent og 23,3 prosent. Tar vi høyde for studentmassen, kommer Oslo på bunn mens Tromsø og Bergen er likt. Det overraskende er at Høgskolen i Oslo (HiO) kommer ut med hele 15,8 prosent, legg merke til at ingen av høgskolestudentene er spurt. Det er mulig at etterutdanningen for reseptarene bidrar. Dette kan kanskje også forklares ut fra plassering, da HiO og UiO er i samme by. Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) er på svake sju prosent. Det ville vært også vært interessant å se hvor mange av reseptarene fra de ulike høgskolene som tar mastergrad.

Hvorfor det er slik? Det kan tenkes at de «nye» studiestedene UiT og UiB, har prøvd ååpne seg for å få mer innspill og dermed bedre bidrag til utvikling av eget studentmiljø og profesjonstilhørlighet. På den annen side er det enklere å åpne seg når studentmassen er mindre. Årsaken kan også ligge hos studentene selv. Folk i storbyen har kanskje nok med seg og sitt, mens de fra bygde-Norge, i områdene rundt Tromsø og Bergen, får en ny tilværelse når studiene starter.

Ønsker mer kontakt, men ikke med høgskolene
Studentene selv ønsker kontakt! 64,74 prosent ønsker god kontakt eller mer. Med dette menes at studentgrupper reiser og fysisk besøker/utveksler et annet universitet. Noe overraskende er det at hele 17,39 prosent av Norges universitetsstudenter ønsker en så god kontakt at det enkelt lar seg gjøre å dra på utveksling mellom studiestedene. Dette kan tyde på at universitetene har en jobb å gjøre. Siden det «bare» er tre universiteter burde det være gjennomførbart.

På spørsmål om studenter ønsker kontakt med høgskolestudentene, får pipa en annen låt. 40,95 prosent vil ha liten eller ingen kontakt og bare 12,77 prosent vil ha mye kontakt. De resterende vil ha middels kontakt. Med liten/ingen kontakt menes utveksling av studentavis, middels betyr bekjentskap på individnivå og egeninitiativ, mye kontakt betyr besøk av større studentgrupper. Det er tydelig at det er større forskjeller i synet på høgskolestudentene enn universitetene. Denne undersøkelsen gikk ikke dypere inn på hvorfor det er slik. Det bør trolig gjøres i fremtidige undersøkelser? Oppstår de dårlige holdningene mellom høgskoleutdannede og universitetsutdannede allerede i studietiden? Hvordan kan en komme med holdninger uten å ha sett noen fra «den andre skolen»?

Studentkongress i 2010?
Takket være de tilbakemeldingene vi har fått gjennom Stud.Pharm. 2009-undersøkelsen, jobber NoPSA nå med å få til en studentkongress i løpet av 2010.

(Publisert i NFT nr. 3/2010 side 22–23.)