Ikke klar for bioterror

Den bioteknologiske revolusjonen er både en velsignelse og en potensiell fare. Eksperter både i USA, EU og Interpol vurderer bioterrortrusselen som overhengende. I Norge satser vi på et delvis utdatert vaksineberedskapslager og aktører som ikke samarbeider.

— Styrk det sivilmilitære samarbeidet
— Et bioterroranslag mot Norge vil være utrolig krevende og vanskelig, sier fysiker Tone Bergan, leder i Faggruppen for beredskap mot masseødeleggelsesvåpen og seniorrådgiver i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Hun savner flere initiativ for å bedre den norske biosikkerheten:

— Vi må sørge for et tettere samarbeid på direktoratsnivå, og også i større grad formalisere det sivilmilitære samarbeidet på dette området, sier hun.

— Håndtering av denne typen hendelser krever særskilt kompetanse, og da må vi utnytte det vi har. Vi må også i større grad ta inn over oss at det er nødetatene, det vil si brannvesen, politi og ambulanse som kommer først til åstedet og som må håndtere situasjonen derfra. I jungelen av direktorater med et beredskapsansvar er det vanskelig å vite hvem man bør rådføre seg med, mener hun.

Faggruppen Bergan leder har fått i ansvar å sikre en godt koordinert nasjonal beredskap når det gjelder masseødeleggelsesmidler. Gruppen har blant annet gjennomført Øvelse Oslo 2006, en fullskala øvelse som tok for seg flere terroranslag i Oslo.

— I etterkant har vi fulgt opp anbefalingene fra evalueringen. Akkurat nå gjennomgår vi beredskapen på biologiske og kjemiske midler, for der er vi ikke fornøyde. Norge er godt oppsatt på smittevern, men ser vi på hendelser som involverer farlige kjemiske stoffer, enten det er et tilsiktet angrep eller det er en ulykke, ser vi at ansvar og roller fort blir uoversiktig. Atomberedskapen synes vi er langt bedre, forteller hun og utdyper:

— Fordi ansvaret er tydelig plassert hos Statens strålevern og det er etablert et kriseutvalg som også har fullmakter til å gjennomføre nødvendige tiltak.

Justisdepartementet som er ansvarlig etat for samordning av norsk bioberedskap, ønsker ikke å kommentere kritikken.

Gammelt vaksinelager
Etter terrorangrepene mot USA i 2001 bestemte Stortinget at Norge skal være forberedt på å behandle hundre personer dersom landet rammes. Dermed har vi fremdeles bare 15 prosents dekning av koppervaksine, og det av en type vaksine en fjerdedel av befolkningen ikke kan bruke på grunn av sterke bivirkninger. Myndighetene vurderer det som lite sannsynlig at hele det norske samfunnet rammes samtidig.

— Strategien vår ved et bioterrorangrep med kopper er å ringvaksinere, det vil si vaksinere de menneskene som har vært i kontakt med smittede, for å hindre videre smitte, forteller direktør Morten Randmæl i Helsedirektoratets beredskapsavdeling.

— Det var slik sykdommen i sin tid ble utryddet, legger han til.

— Så da er 15 prosent dekning med en 40 år gammel vaksine nok?

— Det er det Folkehelseinstituttet som vurderer, sier han.

— Begrenset spredning er det mest sannsynlige scenariet, derfor mener vi at vi er godt dekket, bekrefter Geir Stene-Larsen, direktør i Folkehelseinstituttet.

— Når det gjelder koppertrusselen, har vi – som en rekke andre land – valgt å ta vare på det gamle vaksinelageret vårt. Den dagen det kommer et nytt og bedre kommersielt produkt påmarkedet, vil vi vurdere å skaffe oss det, lover han.

— Hva med Imvamune, som amerikanerne har kjøpt inn?

— Den er ikke registrert ennå, og er derfor uaktuell.

— Øk rapporteringen
Stene-Larsen ønsker ikke å utdype saken videre, ei heller å si noe konkret om norsk vaksineberedskap, fordi det kan true rikets sikkerhet. Men noen forsikringer tillater han seg:

— Beredskapen vår dekker alle aktuelle bioagens. Vi følger nøye med på hva som skjer internasjonalt og akter å være forberedt på de utfordringer som måtte komme.

— Hvor gode er vi på å diagnostisere sykdommer forårsaket av bioagens?

— De mikrobiologiske laboratoriene rundt omkring i landet er veldig gode. Utfordringen ved et bioterrorangrep er at mange kan bli smittet før vi oppdager det; en som er rammet opplever ofte først diffuse symptomer som hoste, oppkast og magesmerter. Derfor jobber helsemyndighetene med å få på plass et raskere registreringssystem. Vi vil at fastlegene og kommunelegene daglig skal rapportere inn de diagnosene de stiller, elektronisk og i anonymisert form. Slik kan vi, på gruppenivå, oppdage et eventuelt bioterrorangrep tidligere. Norsk Helsenett er derfor ett tiltak i vår bioterrorberedskap, forteller Folkehelsedirektøren.

— Hvor godt forberedt er vi på et bioterrorangrep, Morten Randmæl?

— Ingen vet det før vi blir angrepet, men jeg tror vi er forholdsvis godt forberedt. Vi har nettopp vært gjennom en influensapandemi som har medført en oppgradering av nasjonale og lokale beredskaps- og smittevernplaner. Likevel, et terrorangrep av hvilket som helst slag vil være en meget alvorlig hendelse uansett beredskap, understreker Randmæl.

Utdatert Kopperplan
Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin (Nuclear Biological Chemical) ved Oslo universitetssykehus (OUS) jobber for å bedre kompetansen og den nasjonale sivile beredskapen mot masseødeleggelsesmidler. Senteret, som ble etablert i 2003, skal behandle pasienter og gi råd til myndigheter og helsetjenesten. Nå har de bedt Helsedirektoratet revidere Nasjonal beredskapsplan for kopper.

— Planen trenger å justeres og aller helst bør vi utvide den til å gjelde flere agens enn kopper, sier overlege i infeksjonssykdommer Arne Broch Brantsæter ved NBC-senteret.

— Vi har en intensjon om å gå i gang med dette så snart vi har evaluert pandemiarbeidet, bekrefter avdelingsdirektør Morten Randmæl i Helsedirektoratet.

Brantsæter kjenner godt til Bavarian Nordics koppevaksine Imvamune (les s. 8–15) og kan bekrefte at dette er en vaksine vi vurderer å kjøpe også i Norge.

— Jeg var nylig på en internasjonal konferanse i Stockholm om kjemisk og biologisk krigføring, der den vaksinen ble nevnt i positive ordelag, sier han.

— Norge har et stort lager av en eldre koppervaksine som vi vet er effektiv. Problemet med denne er at den er beheftet med relativt store bivirkninger. De fleste medikamenter som kan være aktuelle ved behandling av sykdom som følge av bioterror, brukes rutinemessig i Norge og representerer ikke et stort beredskapsmessig problem. For noen aktuelle sykdommer finnes det legemidler som er sjeldent brukt, men hvor vi har avtaler som gjør at vi kan skaffe dem på kort tid.

Brantsæter synes det er vanskelig å vurdere norsk bioterrorberedskap som god eller dårlig.

— Vi har i alle fall tenkt gjennom en del scenarier, og det eksisterer beredskapsplaner for demest trolige. Når det gjelder anthrax (miltbrann), det mest sannsynlige scenariet, skaffet vi oss en del erfaring i 2001. Her samarbeider politi, post- og helsevesen godt, mener han.

Likevel, inntreffer ett av de verste scenariene, kan vi ikke en gang diagnostisere.

— Vi har ingen laboratorier i Norge som jobber med bioagens i smitterisikogruppe 4, som blant annet kopper, ebola og hemoragisk feber kommer inn under. Her har vi et samarbeid med det svenske Smittskyddsinstitutet. Diagnostikk av sykdommer i smitterisikogruppe 3 og lavere kan diagnostiseres ved mikrobiologisk laboratorium ved OUS og en rekke andre laboratorier i landet.

— Vurderer Folkehelseinstituttet å få bygd et såkalt P4-laboratorium?

— Nei, ikke slik trusselsituasjonen er i dag. Vi ser ikke på avstanden til Stockholm som kritisk og vil heller bygge videre på samarbeidet med svenskene. Å holde et slikt laboratorium operativt er uhyre ressurskrevende, sier direktør Geir Stene-Larsen.

 (Publisert i NFT nr. 9/2010 side 15–16.)