Irvin Cehajik: Engasjert kliniker som mediterer med tungrock

Dagene går i ett for Irvin Cehajik. I tillegg til små barn og jobb som del­prosjektleder i prosjektet Medikamentell kreftbehandling er han nyvalgt leder i NFF-F – seksjon for foretaksansatte. Han brenner for alt dette, som opptar mye av livet hans, men én kveld i uken har han fri. Da er det øving med bandet Gretzky som spiller klassisk tungrock. 

— Jeg sammenlikner det med mindfulness-øvelser. En sånn øving i uken bidrar til at jeg har mer overskudd både hjemme og på arbeid, forklarer han med et stort smil når NFT endelig har fått satt den travle mannen ned for en prat mellom sentralstyremøte i Norges Farmaceutiske Forening og en kjapp matbit. 

Standardiserer kreftbehandlingen

Cehajik er ansatt ved avdeling for farmasøytiske tjenester ved Sykehus­apotekene HF og er for tiden utleid til Helse Sør-Øst og prosjektet Medikamentell kreftbehandling. Der arbeides det med å innføre en felles, standardisert løsning for medikamentell kreftbehandling ved alle sykehus i Helse Sør-Øst. Målet er en elektronisk løsning med standardiserte arbeidsbeskrivelser som skal sikre lik behandling for kreftpasienter i hele foretaket.

Prosjektet lager en løsning som skal støtte legenes forordning og rekvirering av kjemoterapi og kvalmemedisiner, sykehusapotekenes produksjon og syke­pleiernes administrasjon. I prosjektet jobber han sammen med en stor gruppe farmasøyter som har ansvaret for det faglige rundt legemiddeldelen av kreftbehandling og dermed en stor del av datagrunnlaget for systemet. 

 — Det har mye å si for oppbyggingen av informasjonen for hele systemet, forklarer han.

Selv bistår han i kvalitetssikringen for å sikre at interessene til alle ivaretas. Blant annet har han ansvar for å sørge for at systemet følger internasjonale retningslinjer og Beslutningsforums avgjørelser.

— Jeg er litt joker i det hele, sier han og føler det er en god rolle for en med to mastere, stor kjærlighet til forskning, men med et minst like stort behov for å jobbe med folk og bakgrunn fra to kulturer. 

Født i Sarajevo

Da borgerkrigen i Jugoslavia brøt ut i 1991, var Cehajik 12 år gammel. Familien flyktet til Norge fordi bestefaren hadde bodd her siden tidlig på 1980-tallet.

— Jeg er født i OL-byen Sarajevo, og jeg var på åpningsseremonien til vinter-OL i 1984, minnes han. 

Etter nesten 30 år i Norge er han klar på at han føler seg norsk, men han glemmer ikke fødelandet og er ofte tilbake og besøker familien.

— Jeg har veldig tett tilknytning til hjemlandet. 

— Barna våre heter Odin og Dario. Så vi prøver å balansere kulturaspektet familiært også, ler han.

Det styggeste sykehuset med det største hjertet

Som masterstudent på farmasi jobbet Cehajik på apotek i Skedsmo og rakk å være med på overgangen fra små privateide apotek til kjedeapotek, men begynte tidlig i Sykehusapotekene HF. Hans første jobb var på sykehusapoteket ved Radiumhospitalet. 

— Jeg fikk jobb i bursdagsgave to uker før jeg var ferdig utdannet.

Siden har han vært tro mot sykehus­farmasien, og 14 år senere er han fremdeles ved Sykehusapotekene. Han stortrives, selv om han erkjenner et snev av dårlig samvittighet over å ikke ha hørt på rådet fra sin første sjef om å skifte arbeidsgiver for å utvikle seg.

Cehajik unnskylder seg smilende med at Sykehusapotekene er en fin og variert arbeidsplass. 

— Du har et veldig bredt spekter innad i foretaket av stillinger å boltre deg i. D­et er ikke en statisk arbeidsplass, bedyrer han og tenker det er godt å ha et uforløst karriereråd han kan benytte, hvis det blir behov.

I løpet av de 14 årene har han vært innom mange forskjellige oppgaver og forskjellige stillinger. Han føler jobben på Radium­hospitalet ga ham en flying start og mye energi for å fortsette livet som farmasøyt.  

— Det er et spesielt sykehus og dermed så blir jo også apoteket et veldig spesielt sted. Pasientene er veldig i fokus, og pasientgruppen er svært takknemlig for de oppgavene helsepersonell gjør der. 

— Det er kanskje det styggeste sykehuset, men det har et stort hjerte, legger han til og smiler når han tenker på at han i år er invitert dit på sommerfest.

Apoteket ved Radiumhospitalet var tidlig ute med å tilby tjenester til sykehuset, og Cehajik fikk god kontakt med det kliniske miljøet.

— Det tente den kliniske farmasignisten som jeg forfulgte og tok en master til i regi av foretaket.

Han fikk også muligheten til å publisere en artikkel og likte godt det akademiske arbeidet. Samtidig var han ikke i tvil om at han vil jobbe et sted han møter, og kan prate med, folk. Han ville ikke være innestengt på laben. 

— Jeg skjønte at samfunnsfarmasi og klinisk farmasi var å kombinere akademisk arbeid og være nær pasientene, sier han før han plutselig ser at alle de andre møte­deltakerne sitter samlet i Farmaceutenes konferanserom i bygningen vis-à-vis og innser at lunsjen må spises stille bakerst i lokalet. 

Et par uker senere tar vi opp tråden igjen, og Cehajik kommer hastende inn i de lyse lokalene i Forskningsveien hvor prosjektet Medikamentell kreftbehandling har kontorer. Noen minutter forsinket til avtalen forklarer han med et kjærlig smil at det alltid er noe med barna som tar litt lengre tid enn planlagt. 

Etter en hurtig omvisning, en engasjert forklaring om mulighetene som ligger i digitalisering og standardisering av kreftbehandling og presentasjon av noen av farmasøytene han jobber sammen med på prosjektet, setter vi oss med en kaffe.

Han forteller at han etter Radiumhospitalet fortsatte som klinisk farmasøyt, kombinert med en produksjonsstilling, på Sykehus­apotekene i Bærum.  

Nå har han jobbet som konsulent for Sykehusapotekene i et par år og trives i den rollen som gir ham mange forskjellige oppgaver. Prosjektet Medikamentell kreft­behandling er på vei over i driftsperiode og han skal jobbe med det i overskuelig fremtid. 

På sikt ser han for seg å jobbe mer med digitalisering av helsevesenet.

— Helse og digitalisering er i vinden, så jeg kommer til å surfe den bølgen der.

Digitaliseringen kan gi store forbedringer av helsevesenet, men det kommer i en kraft som kan være vanskelig å kontrollere, og han mener det er viktig at effektivisering, modernisering og digitalisering ikke bare skjer for sin egen del. 

— Jeg ønsker å bidra til at digitaliseringen ikke går på tvers av pasientens interesser.

Se også: Effektiv produksjon med robotkollega

Kjemper for faget

Tidlig i karrieren, på Radiumhospitalet, fikk han mulighet til å være tillitsvalgt og har gjennom hele karrieren tatt aktiv del i fagforeningsarbeid gjennom Norges Farmaceutiske Forening, hvor han har hatt en rekke forskjellige verv; fra lokal tillitsvalgt til deltaker i forhandlingsutvalg og ansatt­representant i styret. Han er også medlem i Norske Sykehusfarmasøyters Forening, men har ikke involvert seg direkte gjennom dem. 

Noe av grunnen til at han synes det er viktig å engasjere seg i Farmaceutene er for å kunne være med og passe på at arbeids­giversiden tilrettelegger for at farmasifaget kan videreutvikles. Rettig­hetene til de ansatte er en viktig oppgave for den tillits­valgte, men han brenner vel så mye for arbeidet for faget som skjer i foreningen.

Gjennom fagforeningsarbeidet får han være med på å peke ut en retning for farmasifaget, farmasibransjen og farmasivesenet. Et tema han er interessert i og vet mange er bekymret for, er kommersialisering av farmasien. 

— Mange er litt engstelig for at konkurransen driver sykehusfarmasien vekk fra kunden og mer mot det kommersielle aspektet og at det fører til at man ikke tar pasienthensyn, tror han. 

Han kan si seg enig i bekymringen. Samtidig mener han det er viktig å huske at det kommersielle ikke er en nødvendig mot­setning til å hjelpe. 

— Men de kommersielle innsatsene som Sykehusapotekene gjør, bør ha mye sterkere fagforankring og nytteverdi. Det er der utøvelsen av det farmasifaglige kommer inn i bildet.

Atskilt, men tett samarbeid

Engasjementet gir ham også en stemme i hvordan rollen til sykehus­farmasøyten skal utvikles. Sykehus­apotekene har allerede utviklet seg mye, og farmasøytene jobber mer ut i sykehusene.

— Sykehusfarmasøytene prøver å bli en mer integrert del av legemiddel­håndteringsforløpet på et sykehus. Før var de i større grad en lagerfunksjon for sykehuset, sier han og mener det er en positiv utvikling og en styrking av farmasifaget. Nå kan de være med på å bake inn kvalitet i hele prosessen.

Selv om det blir større integrering, og det blir sett på nye måter å integrere apotekene i sykehusene når det skal bygges nytt, så tenker han strukturen med Sykehusapotekene som eget foretak er en god løsning. 

— Jeg tror kanskje det kan være veldig fordel å være utenfor og være en som blir målt på tjenestene man tilbyr som en ekstern aktør i stedet for å bli en kostnadspost i et sykehus.

Han mener det gjør at sykehusene blir mer bevisst på legemiddelbruken og at det sikrer transparens. I tillegg tror han sykehusene har nytte av at farmasøytene kommer fra utsiden og har et litt annet syn på legemiddelhåndteringen.

Les også: Teknologi + farmasøyt = bedre pasientbehandling?: — Norge har sovet i timen de siste  20 årene

Flykter inn i tungrocken

Når den familiekjære farmasøyten ikke tenker jobb og fag eller er sammen med kona Hanna og de to guttene deres, drar han frem bassgitaren og spiller tungrock sammen med bandet sitt, Gretzky, som han beskriver som en power trio. Bandet øver jevnlig og har spilt inn et album, men han understreker at det kun er hobby. 

— Det er bare et seriøst hobbyband, smiler han.

— Men en veldig viktig del av å kunne levere på andre plan i livet, er å ha en sånn eskapistisk sfære, sier han.  

Ved å spille primalrock får han ut mye følelser, men han mener også det er en god øvelse i samspill og dynamikk.

For de som er nysgjerrig på hvordan tung farmasirock høres ut, så vil albumet etter hvert komme ut på Spotify.

— Og de som er interessert i gammeldags­klingende musikk på vinyl, kan ta kontakt med meg, legger han til og forklarer at de har trykket albumet på vinyl og selger det selv. 

Bandet spiller klassisk tungrock med aner til 1970-tallet, og selv om det er et hobbyprosjekt, så har de aldri spilt så mye som nå. På grensen til å bli førti føler han ikke at alderen er noe hinder for å satse enda mer på tungrock. Mange av de musikalske heltene hans er nesten det dobbelte. Han føler han har mye å lære og at han kan bli en bedre musiker enn han er nå.

— Det er det samme som i farmasien. En er aldri utlært. Det er et fag i utvikling.

(Publisert i NFT nr. 4/2019 side 26–30)