To uker etter at Norge stengte ned 12. mars 2020, startet farmasøyt Jenny P. Tran i sin nye jobb på regulatorisk ­avdeling i Sanofi på Lysaker.

— Jeg synes det var litt skremmende å starte i en helt ny jobb i den perioden, sier hun litt over ett år senere når hun møter NFT utenfor sin nye arbeids­giver GE Healthcare i Oslo.

Hun var så vidt i lokalene til Sanofi og ­hentet utstyr og fikk litt opplæring av ­nærmeste leder de første ukene.

— Det var rart å være de eneste på ­kontoret mens alle andre var hjemme.

Da det åpnet litt opp i fjor sommer, ble de ansatte på Sanofi delt i grupper og hadde to dager på kontoret i uken, men det ble stort sett hjemmekontor.

 

Det ble bare jobb, jobb, jobb. Det er deilig å kunne ta lunsj, slå av en prat og koble ut. Alle de tingene forsvinner på hjemmekontor, og det blir bare jobb, og det er ikke så gøy å spise lunsj alene,

 

Jobb skal være mer enn bare jobb

Tran var ferdigutdannet i 2019, hadde jobbet en ­periode i Norges Farmaceutiske Forening før hun ­startet i Sanofi og hadde ikke mye erfaring fra arbeidslivet.

— Jeg begynte å skjønne etter hvert, at jobb er mye mer enn bare jobb. Nå var det konstant JOBB. Men jobb er jo også å treffe og snakke med kolleger, ta lunsj sammen og bli bedre kjent. Men nå var det bare å stå opp, og der var kontoret fem skritt unna. Det ble på en måte hele arbeidsdagen.

Jobben i seg selv synes hun gikk greit, det ble ­kanskje også mer effektivt der hun satt alene på hjemmekontor, men å komme inn i miljøet på den nye arbeidsplassen var verre. Hun fikk ingen ­uformell prat rundt møter, ingen lunsj, ingen sommerfest eller julebord.

— Det var veldig rart. Jeg fikk ikke oppleve noe av det sosiale, som jeg synes var veldig kjipt, vedgår hun.

— Jeg merket at jeg ikke kom så godt inn hos de andre, for jeg følte ikke jeg hadde muligheten til å bli kjent med dem, legger hun til og tror det er flere hun jobbet ganske tett sammen med på Sanofi som hun ikke har sett utenfor videomøter.

— Heldigvis hadde jeg tre kolleger som jeg ­kjenner fra studiet, så vi hadde Zoom-lunsj ofte, så jeg synes det var ganske bra.

I tillegg hadde hun jevnlige møter med teamet sitt. Der fikk de diskutert viktige saker som de syntes var utfordrende i jobben.

— På kontoret kan man enkelt diskutere med ­hverandre dersom noe oppstår, noe som er en fordel når man er ny. Men på hjemmekontor hadde jeg ikke den muligheten, så derfor var det veldig fint at vi hadde jevnlige møter.

— Og da kunne vi ta en liten prat om strikking og andre morsomme ting, legger hun til med et smil.

Asosial og slapp

På hjemmekontor hele dagen følte Tran at hun ble ganske asosial.

— Jeg følte det ble litt rart å treffe venner igjen, og bare det å holde en samtale var veldig uvant. Man har jo ikke gjort noe spesielt i denne perioden heller, så det er ikke noe stort å fortelle.

Hun bodde hjemme med familien da koronaen kom. Å bo hjemme hadde sine fordeler og ulemper.

— Det var litt både-og. Jeg synes det var fint at det var mindre ensomt, men det ble litt lite plass. I tillegg var jeg veldig redd for å smitte familien, så jeg måtte vise ekstra hensyn og tenke på hvem og hvor mange jeg kunne møte.

Hun hadde hjemmekontor på soverommet. Sanofi kjøpte inn utstyr, så hun fikk et velfungerende kontor.

— Da det begynte å bli kaldt og mørkt ute, så følte jeg meg skikkelig slapp, inaktiv og følte meg ikke så bra i kroppen. Jeg tror jeg gikk maks 500 skritt om dagen, lengste turen var til kjøkkenet, liksom, sier hun.

Selv om hun var flink til å sette arbeidstider, så syntes hun det var vanskelig å skille arbeid og fritid.

— Det ble bare jobb, jobb, jobb. Det er deilig å kunne ta lunsj, slå av en prat og koble ut. Alle de tingene forsvinner på hjemmekontor, og det blir bare jobb, og det er ikke så gøy å spise lunsj alene, så jeg spiste ofte bare lunsj foran pc-en. Og da jeg var ferdig, følte jeg ikke at jeg var ferdig på jobb; jeg var fremdeles på rommet mitt.

Mye morsommere å være på kontoret

Etter ett år i Sanofi gikk vikariatet ut, og Tran fikk et engasjement som Quality Assurance Specialist i GE Healthcare.

Koronasituasjonen er litt annerledes nå enn forrige gang hun skiftet jobb, hun trenger mer direkte ­opplæring for å kvalifiseres til sin nye stilling, og det er flere i GE som er på jobb.

— Produksjonen må jo gå, påpeker hun.

Dermed har det blitt en annerledes arbeidshverdag enn i Sanofi.

— Det føles veldig rart å gå fra hjemmekontor til vanlig kontor igjen, men også å gå fra joggebukse og hettegenser til vanlige klær.

— Siden jeg har vært så lenge på hjemmekontor,  setter jeg så stor pris på at jeg kan dra til kontoret. Jeg føler det er så mye morsommere å være på jobb nå, og jeg gleder meg til å dra på jobb. Dagene går litt fortere. Da jeg var på hjemmekontor, følte jeg at tiden gikk så sakte, og jeg var bare på rommet mitt, sier hun med et stort smil.

— Men det kan også ha noe med at det begynner å bli lysere og varmere ute, legger hun til.

Nå gleder hun seg over ny jobb, nybygget leilighet som snart står klar, sommer og lettelser på koronarestriksjonene. Hun tør ikke håpe på en sommerfest, men kanskje det kan bli et julebord med nye kolleger.

— Nå føler jeg det går oppover, så vi får håper det.

Hjemmekontor har positive sider

Selv om hun er glad for å kunne dra på kontoret, tror Tran det er en positiv effekt av koronatiden at vi har lært oss å bruke og normalisere hjemmekontor og videomøter.

— Jeg synes det er positivt at man kan jobbe mer på hjemmekontor, og at arbeidsgiver kan være mer åpen for det etter korona. Det er jo digg å ta hjemmekontor dersom man har mange oppgaver som må fullføres eller mange møter i løpet av en dag, eventuelt rekke noe etter jobb. Jeg ser ikke noe problem i det så lenge man sørger for at jobben blir gjort.

 

Arbeidsmiljøloven gjelder på hjemmekontor

Mange farmasøyter jobber i apotek eller med produksjon og må være på arbeidsplassen. Likevel er det også mange farmasøyter som er på hjemme­kontor under koronapandemien.

Arbeid i eget hjem har en egen forskrift, men det har vært uklart om den gjelder under pandemien. Derimot gjelder arbeidsmiljøloven uansett.

«For å sikre at arbeidstakers sikkerhet, helse og velferd ivaretas, skal arbeidsgiver så langt det er praktisk mulig, forsikre seg om at arbeidsforholdene på hjemmearbeidsplassen er fullt forsvarlige. Dette gjelder blant annet at arbeidsstedet, arbeidsutstyret og innemiljøet ikke fører til uheldige fysiske belastninger», står det på Arbeidstilsynets nettsider hvor de også har flere forslag til hvordan en arbeidsgiver bør håndtere ansatte på hjemmekontor.

— Det er viktig at arbeidsgiver følger opp sine ansatte, også når de ­jobber hjemmefra. Da kan arbeidsgiver og arbeidstaker sammen finne gode ­løsninger, sier direktør for Arbeidstilsynet, Trude Vollheim, og påpeker at selv om pandemien på mange måter er en unntakstilstand, har arbeidsgiver fremdeles en ansvars- og omsorgsplikt.

 

 

Yrkesskadeforsikring gjelder på hjemmekontor

Regjeringen har gjort det klart at ansatte på hjemmekontor fortsatt er sikret yrkesskadedekning i folketrygden, på samme måte som om de var på sin vanlige arbeidsplass. Ved en eventuell skade vurderes saken på samme måte som i alle andre yrkesskadesaker.

– Yrkesskadeforsikringen gjelder innenfor din vanlige arbeidstid, i det rommet du nå jobber i hjemme. Mange jobber hjemmefra som en del av den nasjonale dugnaden, og da skal man selvsagt ikke miste forsikringen sin, sa arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding fra departementet i starten av pandemien.

Nye forskrifter for hjemmekontor

Selv om det ser ut til å gå mot en åpning av samfunnet, vil kravet om hjemme­kontor vare en stund til, og det antas at det vil bli mer hjemmekontor i fremtiden, både etter ønske fra arbeidsgiver og arbeidstaker. I den forbindelse jobber Arbeids- og sosialdepartementet med endringer i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem og har lagt ut et forslag på høring med frist 23. juli.

Departementet foreslår blant annet:

  • en tydeliggjøring av forskriftens virkeområde
  • et unntak fra kravet til skriftlig avtale der hjemmearbeid skyldes pålegg eller anbefalinger fra myndighetene
  • en tydeliggjøring av at bestemmelsen om arbeidsmiljøet i forskriften også omfatter psykososiale forhold
  • at Arbeidstilsynet gis kompetanse til å føre tilsyn med at bestemmelsene i forskriften blir overholdt

I tillegg spør departementet om hvorvidt hjemmearbeid bør omfattes av de ordinære reglene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven, eller om det er behov for særlige bestemmelser.

(Publisert i NFT nr. 5/2021 side 17-19)