Det farmasifaglige konsulentselskapet Mericon fra Skien er ikke et velkjent navn i Grenland selv om de har eksistert siden 1990. Det lever de godt med.

— Det er ikke så veldig mye legemiddel­industri i området vårt, og derfor har vi et begrenset ­kundegrunnlag her. Markedet vårt ligger i Skandi­navia, og Europa for øvrig, men 90 til 95 prosent av den jobben vi gjør, den gjør vi fra kontorene våre her i Skien, sier daglig leder og medeier Nils-Ragnar Myhra.

NFT møter han og farmasøyt og medeier, Janne Høiset, i Mericons lyse og åpne kontorer på Klosterøya i Skien, i bygningene etterlatt av Norske Skog rett ved første sluse i Telemarkskanalen.

Les også: Teriak tilbyr konsulenter som faktisk vet hva et legemiddel er

Fravær som salgsargument

Mens de fleste konsulenter sitter mye ute i bedriftene de jobber for, gjør Mericon stort sett alt arbeidet fra de historiske bygningene på Klosterøya.

Myhra og Høiset ser ikke det som en ulempe. Tvert imot, de mener det er et pluss for kundene som ­benytter seg av Mericons tjenester. I Skien har de et bredt internt fagmiljø, og det er alltid en kollega rett ved som de kan diskutere med og få innspill og hjelp fra.

— Er det utfordringer, så er det kanskje en kollega som har vært borti noe liknende, men har du denne rollen i et firma, så kan du ofte stå ganske alene, sier Høiset.

De er uansett ikke langt unna de fleste av kundene sine og kan i løpet av kort tid stille på møter i Oslo og andre steder eller ha kontordager hos kunden hvis det er ønskelig.

— Det er vanligvis det å finne åpning i kalenderen hos de som skal delta i møtene som avgjør tids­punktet, ikke reisetiden til Oslo. Dessuten har vi Torp flyplass under en time unna, påpeker Myhra.

Eid av de ansatte

Seks av de ansatte i Mericon eier selskapet.

— Det er ikke noen investorer bak som sitter og bare skal høste penger. Vi skal utvikle selskapet, og det er viktig for oss, fremhever Myhra.

Til sammen er de ti ansatte, hvorav fem er farmasøyter. Knut Helkås Dahl og Ingebjørg Baksaas kom fra forskningsavdelingen i Hydro og startet Mericon i 1990. I 2015 kjøpte seks av de ansatte bedriften.

Høiset har jobbet i Mericon siden 1998 og var med på å kjøpe bedriften i 2015. Hun tilstår at det tok litt tid for henne og de andre ansatte å bestemme seg for å våge å ta spranget det var å gå fra ansatte til eiere.

— Det var veldig spennende, medgir hun.

Å kunne forbli i Skien og sikre lokale arbeidsplasser var viktig for dem, så de besluttet å ta sjansen.

— Og så gjorde de jo det fornuftige, at de i første rekke skaffet en ekstern styreleder som jeg tror var kjempeviktig i den situasjonen de var i, og så fikk de tak i meg som også er økonom, sier Myhra med et smil.

De er enige om at det var avgjørende å få inn en administrativ leder som kunne jobbe med det ­kommersielle og frigjøre de farmasifaglige rådgiverne til å jobbe med faget.

— Vi var jo fullt opptatt, så det å skulle drive med begge ting, det ville være ganske krevende, ­konstaterer Høiset. 

Les også: Farmasøyter må ikke være redde for å søke konsulentjobb

Har blitt flere, vil bli enda flere

Myhra skulle egentlig bare være med som fødselshjelp, men det fungerte så godt at de endte med å ansette ham på fulltid, og nå er han også medeier.

Deretter har det bare gått en vei.

— Vi har hatt en positiv utvikling. Vi har gått fra seks ansatte til ti nå, og vi har gått fra rundt 7 ­millioner i omsetning til rundt 12 millioner i år, så det går jo ­fremover, slår Myhra fast.

Umiddelbart har de ikke et behov for å vokse seg gigantiske, men de har helt siden 2015 jobbet med å gjøre seg mer synlig og ser for seg å fortsette den jevne fremgangen.

— Vi ser at det er flere og flere som oppdager oss og ønsker å bruke tjenestene våre, og vi ser at det er et marked der ute som vi kan ta en større del av, observerer han.

— Og det skal vi gjøre.

Det viktigste for Mericon er at de er store nok til å dekke de oppdragene de har og de nye som kommer inn.

— Vi ser nytten av å styrke kompetansen og ­kapasiteten vår på noen fagområder, sier han som hint til alle farmasøyter som er nysgjerrige på en ­konsulentkarriere med base i Grenlandsområdet. De er alltid interessert i å høre fra nye mulige kolleger.

Les også: — Vi er kjerringa mot strømmen

Er regulatorisk avdeling for flere selskaper

Høiset og Myhra forteller at Mericon tar på seg en rekke forskjellige oppdrag fra legemiddelbedrifter, med en hovedvekt på oppgaver innenfor det regulatoriske – alt som har med lovverket å gjøre.

— Det vi gjør, er oppgaver som selskapene må gjøre for å få tildelt og beholde markedsførings­tillatelsene på produktene sine. Så enten har de det in house, eller så bruker de selskapene som oss. Hadde ikke vi vært her, måtte våre kunder ansatt egne folk. Så vi er på en måte regulatorisk avdeling i mange legemiddelselskap, forklarer Myhra.

I tillegg påpeker han at de er god støtte for ­selskapene når de har behov for midlertidig arbeidskraft i forbindelse med permisjoner og sykdom.

Konsulentene tilbyr i tillegg roller som QP (Qualified Person) og FFA (farmasøytfaglig ansvarlig) og ­leverer tjenester som bistår i prosessen rundt ­markedsføringstillatelser. De to ramser opp en rekke typiske ­oppdrag: Det kan være medisinskfaglige ­oversettelser, blant annet oversettelse og ­kvalitetssjekk av norsk ­produktinformasjon og ­opplæringsmateriell i forbindelse med risiko­minimeringstiltak, ­kontroll av merking og pakningsvedlegg, veiledning innenfor ­legemiddelreklame og utarbeidelse av felleskatalogtekster.

Farmasitrivsel: Janne Høiset flankert av to av Mericons andre farmasøyter Anne Gyri Gløersen, til venstre, og Anette Kvamme i bedriftens kontor. Foto: Privat

Bølgende marked

Etterspørselen etter konsulenter varierer. Høiset, som har jobbet som konsulent siden 1998, har vært ­gjennom flere bølger. Det kan være at firmaene ­strammer inn på konsulentbruken og heller ­ansetter selv, det kan være perioder med omorganisering eller oppkjøp som både kan øke og minske mengden oppdrag.

Mericon hadde også en del oppdrag med ­kliniske ­studier, men det markedet fikk en betydelig ­nedgang noen år etter tusenårsskiftet. Samtidig økte ­regulatoriske oppdrag i raskt tempo og det ble stort fokus på strengere krav til samhandling med ­helsepersonell med tilhørende kontroll av legemiddelreklame.

De merker dessuten konkurransen fra de store ­internasjonale konsulentselskapene som også tilbyr regulatoriske tjenester til legemiddelindustrien i Norge. Men det skjer også at de får oppdrag gjennom de store konsulentselskapene som sjelden har norskspråklige representanter her.

— Vi har tilfeller hvor vi har mistet oppdraget hos kunden, men har fått det tilbake via et internasjonalt konsulentselskap, forteller Myhra og legger til:

— Ofte ville det vært en enklere og rimeligere løsning å gå direkte til oss.

— Dessuten ser vi at mange av kundene våre foretrekker oss som et lite selskap hvor de i større grad får tettere dialog med faste rådgivere som følger dem over tid, tilføyer Høiset.

Konsulentfarmasøyter

Å være konsulent er en litt annen måte å jobbe på enn de fleste farmasøyter er vant til. Blir du ansatt i et selskap, så jobber du ofte med et begrenset område over lang tid. Du jobber etter en stillingsinstruks, på en avdeling og med de samme menneskene hele tiden. Myhra forklarer at hos dem jobber de tverrfaglig, med flere på forskjellige ­prosjekter, og de jobber med mange forskjellige prosjekter, ­kunder, ­oppgaver, terapiområder og produkter fortløpende og parallelt.

— Sånn at mangfoldet i arbeidshverdagen vil sannsynligvis være mer spennende og kanskje mer utviklende også, tror Myhra.

Konsulenter må gjerne jobbe mer med å selge inn sine tjenester, men Høiset har aldri følt det store presset på å skulle være selger.

— Jeg vet ikke hvor bevisst jeg var på at det var en ­konsulentjobb da jeg startet. Det var mer fagområdet som interesserte meg. Det er ikke sånn vi har det her, at vi selger inn så mye, sier hun.

Det skyldes delvis hvordan Mericon er satt opp, og Myhra tar seg av hovedmengden av det kommersielle og administrative.

— Hadde jeg gått rundt i lokalene her og sagt at folk skulle ut og selge, så hadde jeg vel blitt kastet ut, ler han som etter flere år i farmasibransjen har lært mye om kulturen som han vet er full av faglig sterke, grundige og flinke folk, men som liker å holde litt lav profil og ikke bite over mer enn de kan garantere hundre prosent.

Lever på godt rykte og stabile kunder

At de ikke må ut og selge seg mer, skyldes også delvis at det ikke har vært så mye behov for det.

— Satt litt på spissen, så har vi vært forskånet fra å selge, sier Myhra.

— Vi lever mye basert på godt rykte. Vi blir ofte ­anbefalt av andre, både av eksisterende kunder, ­tidligere kunder og personer som flytter i næringen, og vi blir med på lasset. Og jeg tør også påstå at myndighetene anser at vi leverer kvalitet på det vi gjør.

I tillegg har de stabile kunder som stoler på dem.

— Den eldste kunden vår har vært med siden midten av 90-tallet, og det er vi veldig stolte over. Det hadde vi ikke klart hvis ikke kundene var fornøyde med oss.

Han understreker at siden 2015 har de lagt en del vekt på å gjøre seg synlig ved å delta aktivt i det norske farmasi­miljøet. Blant annet er de hovedsponsor på årets Farmasidager.

— Det er vår måte å selge på. Når det dukker opp behov, så skal vi være litt mer top of mind, sier han og fastslår at det har hatt effekt.

— Det viser seg at vi har fått mange nye henvendelser og kundelista blir stadig lengre.

(Publisert i NFT nr. 9/2021 side 26-28)