Krav til fremtidens utdanning – fra et helsepersonellperspektiv

Tekst: Inger Lise Eriksen, apoteker og eier Frogner apotek Oslo AS, styreleder Apotekforeningen, styremedlem Farmasøytisk institutt

Da jeg var student på Farmasøytisk institutt i 1967–71, pugget vi maksimaldoser for sterktvirkende stoffer som morfin og atropin. Vi kunne skille potetstivelse fra maisstivelse i mikroskop, og vi ble dyktige til å produsere legemidler – etter resept og i stor skala. Hvordan ble apotekhverdagen? Informasjon om legemidler ble raskt viktigere enn produksjon av legemidler, farmasøyten som tradisjonelt hadde vært «bak», ble en synlig farmasøyt. Ledelse, administrasjon og økonomi ble viktige oppgaver. Vi hadde ikke lært noe om dette som studenter, men utviklingen i apotekene gjorde at vi måtte tilegne oss nye kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

Livslang læring

Vi erfarte at avsluttet grunnutdanning ikke er en avsluttet utdanning! Slik er det heller ikke i dag. Livslang læring er et begrep som vi alle er kjent med. Følgelig kan vi ikke diskutere grunnutdanningen uten å inkludere etterutdanning. Komiteen for farmasøytisk etterutdannelse, KFFE, har en stor del av æren for at min generasjon ble i stand til å utføre de nye oppgaver som apotekhverdagen krevde. I dag er Avdeling for videre- og etterutdanning en avdeling på Farmasøytisk institutt, og farmasøyter kan være stolte av å ha en fremtidsrettet, livskraftig og tilpasningsdyktig etterutdanning.

Hva er så et «helsepersonellperspektiv»? Jeg legger arbeid som farmasøyt i apotek til grunn. Noen stikkord:

• lov om helsepersonell
• tett kontakt med kunder/pasienter
• vi som arbeider i apotek må lytte, forklare, løse problemer, trøste, være bestemte, vise autoritet, og ikke minst skal vi ha tett kontakt med øvrig helsepersonell.

Vi former morgendagens apotek

Hvordan blir morgendagens apotek? Det er vi selv med på å forme – i dag! I tillegg vil utvikling i helsevesenet og samfunnet være med og påvirke morgendagens apotek. Det vil skje endringer i legemiddelforsyningskjeden, bl.a. vil vi få internettapotek. Morgendagens apotekkunder vil formodentlig være mer kunnskapsrike og krevende enn dagens. Det er ikke veldig mange år siden Felleskatalogen var forbeholdt helsepersonell. I dag kan alle lese den på internett, i tillegg til at informasjon om sykdommer og legemidler er blitt allment tilgjengelig. Vi som arbeider i apotek og øvrig helsepersonell er ikke alene om å ha tilgang til informasjon om legemidler, men vi er de som har kunnskaper til å tolke og formidle informasjon om indikasjoner, kontraindikasjoner, bivirkninger, interaksjoner m.m. I dagens Norge har vi en statlig helseforsikringsordning, Folketrygden, som bl.a. betaler en stor del av legemidlene vi bruker. I andre land er private helseforsikringer svært viktig. Hittil spiller slike liten rolle i Norge, men det er ingen grunn til å tro at de ikke vil få fotfeste også hos oss. Dette kan også ha innvirkning på legemiddelomsetningen og på legemiddelprisene.

Ferdigheter og holdninger viktig

Etter min mening og erfaring må en farmasøyt som skal trives med å arbeide i apotek:

• like mennesker
• like å løse problemer
• klare å være personlig uten å bli privat
• elske å brukesine kunnskaper på en slik måte at kundene/pasientene blir klokere.

I apotek er vi i tillegg «på scenen» hele dagen, med kolleger og kunder som tilhørere og tilskuere. Det er krevende, utfordrende og svært meningsfylt å arbeide i apotek! Det er en stor utfordring for apotek som har studenter i praksis – som er en viktig del av farmasiutdanningen – å formidle dette.
Farmasiutdanningen skal fylle mange krav, bl.a. EU-direktivet om farmasøytisk utdanning. Den skal være à jour med, og selvfølgelig helst i forkant av, utviklingen innen faget, og undervisningen skal være forskningsbasert. Jeg er ikke bekymret for at kunnskapene som formidles i utdanningen er utilstrekkelige! Derimot er ferdigheter og holdninger viktig å diskutere. Morgendagens farmasøyter må være enda mer synlige enn vi er i dag. Morgendagens farmasøyter må være endringsvillige og ha blikket rettet fremover. De skal være nysgjerrige og vitebegjærlige, og de må ha sterk vilje til å stå på. Konkurransen er hard mellom apotek, og kundens beste må alltid ha topp prioritet – sammen med en faglig utøvelse av høyeste kvalitet. Apotek – handel eller helse? Det er begge deler. Vi må erkjenne at uten skikkelig økonomi kan vi ikke drive gode apotek. For øvrig håper jeg at vi blir dyktigere på å dokumentere hvilken verdiskaping vi gjør i apotek – gjennom forskningsprosjekter tilpasset apotek og utført i apotek.

Se faget i en større sammenheng

Jeg ønsker at fremtidens farmasiutdanning resulterer i entusiastiske, stolte, proaktive og faglig dyktige farmasøyter. Studentene må lære å se vårt fag i en større sammenheng. Hva kan VI gjøre med VÅRE kunnskaper? De bør oppfordres til å interessere seg for samfunnsspørsmål, politikk, kunst og kultur. Utdanningsinstitusjonene må være lydhøre for fremtidige arbeidsgiveres synspunkter, og vi må ha et etterutdanningssystem som raskt fanger opp nye behov.

Noen utdanningspolitiske spørsmål

Til slutt noen ord om utdanningspolitiske valg. Vi har i flere tiår diskutert om vi skal ha farmasiutdanning både på høyskole- og universitetsnivå. Det nye gradssystemet med bachelor- og masterutdanning kan gjøre det aktuelt å ta opp igjen diskusjonen. Hvordan kan utdanningsstedene samarbeide, og hvilke resultater ser vi av «konkurransen» om farmasiutdanning i Norge? Faktum er at det for tiden er stor mangel på farmasøytisk arbeidskraft i norske apotek.

Og helt til slutt: Er farmasøyter «ordentlige» akademikere uten examen philosophicum? I Bergen må farmasistudentene ha ex.phil. Når kommer Oslo etter?

(Publisert i NFT nr. 7–8/2007 side 13.)