Tekst: Erik Andrew (eks Nyegaard & Co (Nyco))

I NFT nr. 7–8/2010 omtales flere steder mangelen på kompetanse i galenisk produksjon blant norske farmasøyter. Det referes til en SINTEF-rapport som beskriver mangelen på kvalifisert personell som en hindring for en videre utvikling av norsk farmasøytisk produksjon. Fabrikksjef Bjørn Lie, Nycomed, sier i et intervju at «galenisk farmasøytisk kunnskap trenger vi sårt i dette landet». Og i lederen understreker NFTs redaktør behovet for en satsing på galenisk farmasi og at det gjelder å kjenne sin besøkelsestid.

I historisk sammenheng er det betimelig å minne om at Norges Farmaceutiske Forening (NFF) og Norsk Farmasøytisk Selskap (NFS) flere ganger har tatt initiativ til å styrke videreutdanningen i galenisk farmasi, men industrien, farmasøytisk produksjon og utdanningsinstitusjonene har aldri tatt imot ballen. Det midlertidige spesialistråd som NFF etablerte i 1984 etter forslag fra Norske Sykehusfarmasøyters Forening (NSF) resulterte i kun én spesialistutdanning; nemlig Spesialistutdanningen i sykehusfarmasi. Forslaget fra NFF om å starte spesialistutdanning i produksjon og kontroll ble nedstemt av industrien. Med NFS som drivkraft ble det også holdt en del møter med produksjonsinteresserte før og etter år 2000, uten at de farmasøytiske produksjonsmiljøene benyttet sjansen til å få i gang videreutdanning/spesialisering i produksjon og kontroll. Brukermiljøene i produksjon ble også utfordret i 2006 i et leserinnlegg (1) at en eventuell spesialisering i produksjon bør omfatte langt mer enn tradisjonell primær- og sekundærproduksjon, men også områder som serviceproduksjon, multidosepakking, cytostatikatilberedning, TPN, ompakking og pakking til klinisk utprøvning. I dag har vi også behov for et strukturert opplegg som grunnlag for å bli godkjent som «Qualified Person» (QP).

Det er viktig av faglige, politiske og strategiske grunner å opprettholde produksjonsoppgaver i Norge. Den konkurransemessige situasjonen internasjonalt har blitt tøffere med årene, men kan gi grunnlag for nisjeproduksjon. Og spesialisert produksjon kan være så mangt selv om den tradisjonelle galeniske farmasien har blitt svekket de siste tiår. Det er derfor gledelig å lese om spesialiserte produksjonsmiljøer i Norge og som etterlyser sterkere farmasøytisk kompetanseutvikling.

Nye tider har nye utfordringer som krever ny tenkning og oppdatert kompetanse. Ikke noe ville være bedre enn at Norge kan hevde seg internasjonalt innen spesialisert produksjon, og en rekke spesialiserte produksjonsoppgaver vil det alltid være behov for innen norsk helsevesen og farmasi.

En strukturert videreutdanning i farmasøytisk produksjon og kontroll vil kunne bidra til dette. Men det krever at produksjonsmiljøene, organisasjonene og utdanningsstedene tar initiativet til en opprustning av produksjonskompetansen og finner en egnet form for en videreutdanning/spesialisering.

  1. Andrew E. Spesialistutdanning – et middel for fremtidig kompetanseheving på legemiddelområdet. NFT 2006; 10; 21–23

(Publisert i NFT nr. 9/2010 side 19.)