I helse- og omsorgskomiteen er det stor enighet om at produksjonskapasiteten for kritiske legemidler i Norge må økes, men forslaget om nasjonal produksjon av legemidler og medisinsk utstyr, omtalt som StatMed, fra Nicholas Wilkinson, Audun Lysbakken, Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes og Solfrid Lerbrekk i Sosialistisk Venstreparti fikk lite støtte i komiteen og tilsvarende lite i Stortinget. De fikk kun med seg Rødt og tapte med 80 stemmer.

Det ble derimot en tidvis hissig debatt hvor det både ble hevdet at Einar Gerhardsen snur seg i graven og at noen av debattantene hadde tatt for mye tran. 

Saken endte med at komiteens flertall fikk enstemmig støtte fra Stortinget om å be regjeringen styrke FoU-samarbeidet med legemiddelindustrien, slik at offentlige forskningsmidler kan bidra til å øke mulighetene for deltakelse i kliniske studier for norske pasienter, samt bedre tilgangen på legemidler.

Les også: Nicholas legger hele hjertet i kampen mot antibiotikaresistens

Gerhardsen og tran

Nicholas Wilkinson fra SV understreket behovet for å sikre alle med legemidlene de trenger. 

—  Denne regjeringen har ikke trygget landet vårt. SVs forslag om StatMed vil trygge landet. 

Han viste til oljehistorien og mener det viser at frykten for statlige selskaper er feil. 
— Da Arbeiderpartiet foreslo Statoil, lo høyrepartiene. De trodde at private alltid er bedre til å produsere ting. Jeg tror og håper folk forstår at hva høyrepartiene sa da, var helt feil. Statoil var lite da det startet, men nå har Norge tjent mye penger. Staten er hovedaksjonær, og inntjeningen går til vår felles velferdsstat, ikke bare til eliten. Ressursene går til bedre skoler for barna og bedre sykehjem og sykehus, sa han og påpekte at legemiddelselskapene har stor profitt (...) SV foreslår StatMed, som er viktig for beredskap og for å redusere legemiddelmangelen i Norge – men også for at fellesskapet kan få en del av profittkaka som de rikeste får i dag. 

Wilkinson var heller ikke fornøyd med at Arbeiderpartiet gikk imot forslaget om StatMed.

— Gerhardsen ville snudd seg i graven hvis Arbeiderpartiet stemmer imot å bygge opp viktig norsk statlig industri. 

Den kommentaren ble ikke godt mottatt av Arbeiderpartiets representanter. Tellef Inge Mørland synes det var en drøy påstand og viste til at det var en tidligere partileder i SV som tok for mye tran. 

— Det kan tyde på at Wilkinson har tatt hele tranflasken.

Ingvild Kjerkol reagerte også, men trakk sin egen parallell. 

— Nå hadde jo han (Gerardsen) erfaring fra denne sal om at SV, den gangen SF, spente bein for gode løsninger for arbeidsfolk. Så det er ikke sikkert at parallellen er helt irrelevant, men man burde treffe bedre på saken.

Les også: Legemiddelverket ser få muligheter for egenproduksjon på kort sikt

Trenger en kraftinnsats

Tellef Inge Mørland (Ap) slo fast at å bygge en industri fra bunnen av i statlig regi ikke er veien å gå.

— Det handler om å bli mer selvforsynt med kritiske legemidler, ikke selvforsynt. Det er rett og slett ikke realistisk. Ingen land er selvforsynte med legemidler. Alle handler med hverandre.

Samtidig mener han potensialet for å kunne begrense skadevirkningene ved legemiddelmangel ikke er tatt ut, og at regjeringen bruker for lang tid til å komme med tiltak. 

— Derfor trengs det en kraftinnsats, og det kan være en løsning å se på et eget farmasiselskap som samarbeider med den private industrien vi har her, til å utvikle helsenæringene videre, men ikke minst sikre en leveringssikkerhet overfor norske pasienter, som er helt avhengige av kritiske og viktige legemidler, sa han. 

Han og Ap kom med et eget forslag sammen med Senterpartiet hvor de foreslår å vurdere et nasjonalt farmasiselskap som kan stimulere til norsk legemiddel- og vaksineproduksjon, enten i egenregi eller i samarbeid med norsk legemiddelindustri. De fikk betydelig mer støtte enn StatMed, men ble nedstemt med tre stemmer. 

Urealistisk med StatMed

Farmasøyt og stortingsrepresentant Sveinung Stensland fra Høyre påpekte at det må skilles mellom råstoffer og ferdige legemidler og at mangelen varierer: Noen ganger mangler ett legemiddel, andre ganger helt andre.

— At den norske staten skal ha en fleksibel løsning med mange produksjonslinjer for en rekke aktive virkestoffer, alt etter hva som er i mangel, er ganske urealistisk, sa han og la senere til:

— Hvilke av de 2 500 legemidlene Norge har, er det StatMed skal lage til enhver tid?

Åshild Bruun-Gundersen fra FrP uttalte seg også negativt om StatMed. 

— Dette med legemiddelproduksjon har ikke staten greie på. Det er elleve private legemiddelselskaper i Norge som allerede produserer legemidler for markedet, og det er åpenbart at disse kan øke eller utvide sin produksjon hvis det skapes et bedre marked for det. Antakelig kan det også etableres flere nye norske legemiddelselskaper hvis det offentlige legger til rette for det, sa hun. 

God tanke

Senterpartiets Kjersti Toppe synes intensjonen i forslaget fra SV er god, men at det må justeres. 
— Ein meir berekraftig modell vil vera å etablera produksjonsfasilitetar som opererer med ei konkurransedyktig og marknadsstyrt drift i ein normalsituasjon, men med eit etablert offentleg-privat samarbeid om beredskapsproduksjon, sa hun.

Legemiddelberedskap må løses internasjonalt

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) la vekt på at tilgang på legemidler er en felles utfordring for alle europeiske land som fordrer et aktivt samarbeid med de nordiske landene og med EU og krever mange tiltak både nasjonalt og internasjonalt. 

— For et lite land som Norge vil det verken være gjennomførbart eller bærekraftig å bygge opp et statlig produksjonsselskap eller produksjonskapasitet som ivaretar den nasjonale forsyningssikkerheten og dekker helsetjenestens behov, sa han, men la til at utredningen av hvordan framtidige beredskapslagre kan innrettes, ikke utelukker at det er muligheter for at produksjon i Norge kan bidra til å ivareta forsyningssikkerhet i særskilte situasjoner.

— For eksempel ønsker vi å ivareta tilgangen til smalspektret antibiotika i Norden, også som et viktig ledd i arbeidet mot antibiotikaresistens. Det globale markedet for smalspektret antibiotika er begrenset. Helsedirektoratet skal derfor gjennomføre en mulighetsstudie for produksjon smalspektret antibiotika i Norge.