Da de fire ferske regjeringspartnerne kom til enighet og kunne presentere en felles plattform i januar, var det tredje gang en regjering presenterte en plattform med egne punkter om legemidler. I tillegg ble det laget en legemiddelmelding i 2015. Regjeringen har hele veien lagt vekt på lav pris, forskning, rask tilgang til nye medisiner og kvalitet. Det gleder Legemiddelindustrien (LMI).
— Vi har sett at det har blitt videreført i tre plattformer. Det er kjempeviktige signaler, sier seniorrådgiver i LMI Monica Larsen.
— Den retningen er vi veldig, veldig fornøyde med, og vi er veldig fornøyde med at det ikke bare var et blaff i Sundvolden-erklæringen.

Les også: Farmaceutene mener regjeringen ikke ser legemidler i sammenheng

Avgjørende med infrastrukturen

Like viktig som at regjeringen har egne punkter om legemidler, mener LMI det er at hele infrastrukturen rundt helsetjenestene bygges på en måte som innbyr til innovasjon, forskning og næringsutvikling for legemiddelprodusentene. Da er blant annet satsing på e-helse, digitalisering og et større samarbeid mellom helsetjenestene, næringslivet og akademia viktige områder som også blir trukket frem i regjeringsplattformene; i tillegg til mer generell styrking av gründerskap og innovasjon.
— Vi ser at det er mye i forskning-, innovasjon- og næringspolitikken som støtter opp om det å bygge et konkurransedyktig næringsliv som legemiddelindustrien er, sier Larsen.

Industrien er avhengig av godt og sikkert datagrunnlag for å kunne utvikle nye medisiner. Hun trekker frem planene for «Én innbygger – én journal» og arbeidet med helseanalyseplattform som avgjørende. 
— Det er sånne ting som er helt avgjørende for at vi skal kunne drive moderne legemiddelutvikling og for at vi kan være konkurranse­dyktige på legemiddelutvikling.

Endelig kliniske studier

I tillegg er de glade for at det endelig blir tatt grep for å sikre flere kliniske studier. — Det er noe vi har snakket om i flere år; at vi må øke antallet kliniske studier. Det er det flerpolitisk enighet om, men det har ikke skjedd noe. Nå skal de sette i gang en konkret handlingsplan for hvordan vi skal få styrket kliniske studier, påpeker hun.

– Er det ikke noe du savner i regjeringens satsinger?
— Det er sikkert masse, men det jeg er mest opptatt av er at det er nye og gode signaler. 

Går sakte 

Selv om LMI liker signalene fra regjeringen, er industrien utålmodig, og Larsen savner gjennomføring. 
— Det er mye som er på god vei, men vi skulle sett at det går fortere. Det jeg også gjerne etterlyser mer av er konkretisering av disse signalene som kan måles og telles. Det er viktig. 

I det hele tatt skulle LMI ønske at det gikk fortere med å få overført tankene fra det politiske nivået inn i etatene og tjenestene og at det ble gjort endringer i det komplekse finansierings- og insentivordninger og virkemiddelapparatet. 
— De er ikke innrettet med mål og tellekanter etter den nye politikken ennå. Det er en større utfordring med gjennomføringen av vedtatt politikk enn konkrete ting som mangler, sier hun. 
— Samtidig vet vi at det ikke går fort å implementere ny politikk i praksis, og vi har opplevd at vi får en legitim plass rundt bordet, legger hun til og viser til at LMI er med i styringsgrupper og referansegrupper i prosessene som pågår.

— Vi blir involvert mer i dialog der hvor beslutningene blir tatt.

– Mener du disse signalene er et tegn i tiden eller er det direkte resultat av en blå regjering?
— Vi er i noen paradigmeskifter som griper sterkt inn i helsetjenesten slik den er i dag. I naboland har det vært et helt annet fokus på viktigheten av en sterk helsenæring som leverer gode tjenester til helsevesenet. Det er et nytt signal i Norge med Sundvold-erklæringen, sier hun, men understreker samtidig at LMI ble tatt med inn i helse -og omsorgsrådet da Jonas Gahr Støre var helseminister. 

Les også: Apotekerne blir hørt av helsepolitikerne, men ikke av finanspolitikerne

— Legemiddelbedriftene spiller helsevesenet godt

Noe av grunnen til at gjennomføringen går sakte, mener Larsen kommer av en viss motstand blant klinikerne og i helseforetakene mot å samarbeide med legemiddelnæringen. Klinikerne ønsker ikke å bruke ressurser på å være med og utvikle næringenes produkter, og foretakene, som tar avgjørelser om å ta i bruk ny teknologi og nye medisiner, har et annet syn på utviklingen av nye medisiner enn industrien. 
— De ser bare de økonomiske kostnadene de får ved å ta i bruk et nytt legemiddel. Jeg mistenker dem ikke for å ikke ha pasientene i fokus, men de ivaretar ikke de samfunnsgevinstene og innovasjonsgevinstene det gir. Og da får det motsatt effekt av de politiske signalene, poengterer hun.

Hun mener de andre delene av helse-Norge ikke alltid anerkjenner hvor viktig leverandør­industrien i Norge er både med sin kompetanse og nærhet. 
— Vi mener legemiddelbedriftene i Norge er med på å spille helsevesenet vårt godt, sier hun og håper resten av helse-Norge ser at det er bedre å ha en kompetent leverandørindustri her til lands fremfor å kjøpe medisiner i bulk på en pall fra Kina. 
— Uten å ha leverandørene så kommer vi ikke til å klare å opprettholde statusen som verdens beste helsetjeneste.

Ikke minst blir det viktig når landets velferdssystem ikke lenger kan lene seg på oljepenger og god tilgang på varme hender. 
— Hvis det skal drives på den måten vi driver helsetjenester i dag, så er ikke det bærekraftig, og da kommer vi til å bli akterutseilt ganske fort, slår LMIs seniorrådgiver fast.

Samtidig understreker hun at industrien merker mer og mer åpenhet for samarbeid også fra klinikerne og foretakene.
— Vi merker at det har vært et klimaskifte.

(Publisert i NFT nr. 3/2019 side 27)