F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

Bruk av urtemedisiner blant gravide i Mali

Masteroppgave, samfunnsfarmasi/farmakognosi

Waled Al-Zayadi
Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo (UiO) 
E-post: waleda@student.farmasi.uio.no

Last ned hele artikkelen i pdf-format.

BAKGRUNN OG HENSIKT

WHOs rapport fra 2001 fastslår at hele 75 prosent av populasjonen i Mali bruker tradisjonell medisin (1). Antall healere per innbygger er om lag 1 per 500 inn­byggere. Bakgrunnen for masteroppgaven var mangel på kunnskap om hvilke råd tradisjonelle healere i Mali gir til gravide og ammende.
Studien hadde som hensikt å kartlegge hvilke urter som brukes mot vanlige ­svangerskapsplager blant gravide, samt å dokumentere hvilke urter healerne anså som skadelige. Healernes råd ble ­der­etter vurdert opp mot tilgjengelig litteratur.

MATERIALE OG METODE

Studien er en deskriptiv intervjuunder­søkelse og ble utført i Bamako, Siby og Dioila i Mali over åtte uker i perioden oktober 2011 til desember 2011. Det ble totalt intervjuet 72 healere. Intervjuene varte fra 8 til 97 minutter. Healerne hadde en gjennomsnittsalder på 67 år og to tredjedeler var kvinner. De behandlet i snitt 13–14 gravide i måneden. I etterkant av feltarbeidet ble det utført et litteratursøk med fokus på sikkerhet og effekt av de mest nevnte urtene.

RESULTATER

Planter som ofte ble anbefalt i forbindelse med svangerskapsplager var blant annet Combretum micranthum (malaria, tretthet, kvalme), Trichilia emetica (malaria, hudplager), Lippia chevallieri (malaria, forkjøl­else), Opilia celtidifolia (hudplager, malaria, tretthet, appetittvekker), Parkia biglobsa (malaria, urinveisplager), Guiera senegalensis (forkjølelse, tretthet, smerter), Vepris heterophylla (malaria, forstoppelse), Combretum glutinosum (malaria) og Heliotropium indicum (malaria).

Khaya senegalensis og Opilia celtidifolia var de to urtene som ble hyppigst frarådet å bruke under graviditet. De fleste healerne som anbefalte bruk av Opilia celtidifolia, tilrådet kun utvortes bruk.

Planter med bitter smak ble frarådet med en begrunnelse om at det kunne være fare for spontanabort. I litteraturen er det vist at høyt alkaloidinnhold i Opilia celtidifolia kan stimulere tarmperistaltikken, som igjen kan gi livmorssammentrekninger og dette kan øke risikoen for prematur fødsel. Khaya senegalensis har vist en potensiell cytotoksisk effekt.
Litteratursøket viste at enkelte av ­plantene som ble anbefalt til gravide hadde ­vitenskapelig belegg som tilsa forsiktighet i forbindelse med svangerskapet (tabell 1).

Ficus capensis ble anbefalt for å ­stimulere melkesekresjonen fra den ammende mor (tabell 2).

Tabell 1. Urter som ble hyppigst anbefalt til gravide hvor litteraturen tilsier forsiktighet med bruk under svangerskapet.

Navn Bruksområder og anbefaling Årsak/dokumentasjon
Guiera senegalensis 17 healere brukte planten mot forkjølelse, 7 mot tretthet og søvnproblemer og 6 mot kroniske smerter. Toksiske konsekvenser som død, nefropati og hyperplasi av bukspyttkjertelen har blitt påvist i dyrestudier.
Heliotropium indicum 13 healere tilrådet planten i bruk mot malaria. Inneholder pyrrolizidin-alkaloider som kan være hepatotoksiske og gi leverskade. Disse passerer over i melken og kan derfor være toksiske for det nyfødte barnetogså.
Parkia biglobsa 10 healere brukte planten mot urinveisinfeksjon og 18 mot malaria, samt 6 mot markinfeksjoner. Umoden frukt gir kraftig diaré, kvalme og oppkast. Mulig risiko for spontanabort ved inntak av umoden frukt.

 

Tabell 2. Urter som ble anbefalt for å stimulere melkesekresjonen og belegg for rådene i litteraturen.

Navn Bruksområder og anbefaling Årsak/dokumentasjon
Ficus capensis Stimulere melkeproduksjonen. Andrebruksområder er blant annet diaré, smerter i livmor og hoste.
11 healere anbefalte planten til å stimulere melkesekresjonen.
En etnobotanisk studie har vist at planten gir økt melkesaften av urten stimulerte  melkesekresjonen hos marsvinene.
Sløvhet og anoreksi er rapportert ved studier hos mus.
Euphorbia hirta I tillegg til å stimulere melkesekresjonen, er planten brukt som diuretika og som avføringsmiddel.
6 healere anbefalte planten til å stimulere melkesekresjonen.

 

Eksperimenter utført på marsvin viste at melkesaften av urten stimulerte melkesekresjonen hos marsvinene.
Sløvhet og anoreksi er rapportert ved studier hos mus.

 

DISKUSJON

Mange av plantene hadde studier som belegg for deres tradisjonelle bruk. Rådene healerne ga om urter som var skadelige i svangerskapet var i samsvar med vitenskapelig litteratur, og viste et høyt kunnskapsnivå blant healerne. Miljøer som Department of Traditional Medicine, The National Institute for Public Health Research, Bamako, Mali, gjør et viktig arbeid ved å tilrettelegge for at ­healere kan få dele sine erfaringer og få innsikt i litteraturen. På den måten kan ­verdifull kunnskap samles og uheldige råd unngås.

KONKLUSJON

Healere spiller en viktig rolle i svangerskapsomsorgen i Mali. Ofte fins det vitenskapelig belegg for rådene deres. For å fremme trygg bruk av urtemedisiner i svangerskapet bør medisinmennenes kunnskaper samles og dokumentasjon på effekt og sikkerhet fremskaffes.

Referanser

  1. WHO-rapporten Legal status of traditional Medicine and Complementary/Alternative Medicine; a worldwide review, WHO, 2001, s. 3–4 og 22–24.

Takk til healerne som stilte opp og delte av sin kunnskap, og takk til tolken som gjorde intervjuene mulige. Takk til Norsk Farmasøytisk Selskap og Stiftelsen for fremme av norsk apotekfarmasi for økonomisk støtte til å utføre studien.

(Publisert i NFT nr. 11/2012 side 26–27.)