F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

Farmasøyters erfaring med infomasjonskvalitet på e-resept

Masteroppgave, Helse- og sosialinformatikk

Liv Næss og Ingjerd Sollie
Fakultet for helse- og idrettsfag, Universitetet i Agder (UiA).
E-post: liv.naess@getmail.no

BAKGRUNN OG HENSIKT

Målsettingen til helsemyndighetene var at e-resept skulle være i bruk over hele landet i 2013 (1). Hensikten med studien var å kartlegge farmasøyters erfaring med informasjonskvalitet på e-resept i tidlig fase. 

MATERIALE OG METODE

Et nettbasert spørreskjema ble distribuert til 1339 farmasøyter i primærapotek som hadde tatt i bruk e-resept. Svarprosenten var 32. Avvik og intervensjoner ble brukt som målvariabler. 

RESULTATER

Daglig oppdaget hver farmasøyt ett til fire avvik på e-resept. Det gjaldt fullstendighet, nøyaktighet og tidsriktighet. Av respondentene erfarte daglig: 

  • 77 prosent manglende tilleggsinformasjon 
  • 24 prosent feil og mangler ved blåreseptinformasjon 
  • 24 prosent feil pakningsstørrelse
  • 29 prosent interaksjonsproblem
  • 58 prosent at resepten ikke var tilgjengelig i RF
  • 56 prosent at kunden var viktigste kilde til oppklaring ved usikkerhet knyttet til ekspedering av e-resept
  • 33 prosent feil relatert til utfylling av reservasjon mot generisk bytte 

DISKUSJON

Farmasøytene har en viktig kontrollrolle for å ivareta pasientsikkerheten ved å sikre at korrekt legemiddel utleveres. 

Studien avdekket at manglende tilleggs­informasjon var det hyppigste avviket. Utfylling av fullstendig bruksrettledning med informasjon om tilleggsopplysninger er et juridisk «bør» og ikke et «skal» krav (2). Det kan forklare hvorfor denne informasjonen manglet så ofte. Farmasøytene savnet informasjon som legene ikke plikter å fylle ut. 

Fritekstkommentarer avdekket feil og mangler relatert til redigering av etikett-informasjon. Dette samsvarer med funn i studien til Ekedahl fra 2009 (3). Der utgjorde bruk av selvdefinerte forkortelser på etikett cirka 90 prosent av alle problemer med e-resept. 

Fire til fem prosent av farmasøytene oppga at det daglig forekom feil på de obligatoriske feltene legemiddelnavn, -form, -styrke og dosering. Slike feil på e-resepten kan forklares med manglende oppdaterte FEST-data på legekontorene. Utsagn fra farmasøytene var at FEST ikke var oppdatert hos legene. 

En kommentarartikkel om e-resept i Danmark fra 2011 viste at feil reduseres, men at nye feil oppstår. Det skyldes dårlig skjermvisning, misforståelser, risiko for dupliserte resepter og ufullstendige resepter (4).

Hyppige oppslag i RF uten utlevering av vare, kan ifølge Datatilsynet gi mistanke om snoking (5).

Studien viste at 99 prosent av farmasøytene hadde opplevd at resepten ikke lå i RF. Daglig erfarte seks av ti farmasøyter at årsaken til dette var kommunikasjonsrelatert. Hyppigste årsak var kommunikasjonssvikt mellom lege og pasient.

Ny versjon av RF vil inneholde tre nye kanselleringskoder for oppslag uten utlevering av vare: apotek mangler vare, forespurt resept finnes ikke i RF og multidosepakking (6).    

KONKLUSJON

En forventet positiv effekt med e-resept, er reduksjon av antall feil. Tross arbeid med utfylling av etikettinformasjon, generisk bytte og korrigering av feil og mangler, svarte farmasøytene at e-resept var tidsbesparende og bidro til økt pasientsikkerhet.

Informasjonskvaliteten på e-resept kan forbedres. Et virkemiddel er at alle aktører i e-reseptkjeden bruker felles oppdatert grunndata fra FEST.

Bruk av strukturert informasjon og kodeverk er viktige forutsetninger for optimal nytte av informasjon som utveksles.

Det må tydeliggjøres hvilken informasjon e-resepten skal inneholde, samt hvem som skal ha ansvar for at denne informasjonen fremkommer på e-resepten. Revidert utgave av Forskrift om legemidler fra apotek (sist endret 11.04.14) har ikke endret § 5–10 som denne studien påpekte behov for.

For å sikre videre suksess med e-reseptløsningen, er det viktig å involvere alle aktørene i e-reseptkjeden. Ingen kjede er sterkere enn det svakeste ledd.

Referanser

  1. Fakta om e-resept. www.helsedirektoratet.no (søkedato 03.08.12).
  2. Forskrift om legemidler fra apotek (1998).
  3. Ekedahl A. Problem prescriptions in Sweden necessitating contact with the prescriber before dispensing. Res Social Adm Pharm 2010; 6:174–84.
  4. Jest, P. Elektronisk medicinordination: dobbeltkontroll dobbelt så godt? Ugeskr Læger 2011,173/8.
  5. Dommerud T. Datatilsynet bekymret for snoking på apotek. Aftenposten 16.02.14.
  6. Hovden K. Ingen mistanke om snoking. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2014; 4: 7.

(Publisert i NFT nr. 6/2014 side 22.)