Fokus på praksistiden

Marco Erlend Pinna
Senter for farmasi, Universitetet i Bergen (UiB)
E-post: marcoep2@hotmail.com

BAKGRUNN
Enhver som studerer farmasi og vil bli farmasøyt må fullføre en obligatorisk seks måneders praksistid i apotek før man får godkjent eksamen og kan søke autorisasjon som helsepersonell. Dette er i henhold til gjeldende EU-direktiver samt nordisk avtale for farmasi-studier (1, 2).

Apotek er i dag den viktigste arbeidsplass for norske farmasøyter. Det er en yrkesarena der teoretisk kunnskap skal omsettes i praktisk håndverk og hvor møtet mellom pasient/kunde og farmasøyt står sentralt.

I praksisperioden skal studentene gjøre seg kjent med farmasøytenes hverdag i apotek, formidle og videreutvikle ervervet faglig kompetanse i møte med apotekets brukere, samt tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som bare kan læres fra praksis. Veiledningen studentene får under praksisoppholdet vil være av vesentlig betydning for deres farmasøytiske dannelse.

HENSIKT
Prosjektet tok sikte på å kartlegge forholdene rundt norske farmasistudenters praksis på apotek. Målet var å finne ut om studentene var fornøyd med veiledningen de fikk i praksistiden og hva som kjennetegnet det studentene opplevde som gode praksisapotek. Videre ba vi studentene vurdere egen grad av mestring av vanlige arbeidsoppgaver i apotek og hvor tilfredse de var med praksisperioden samlet sett.

MATERIALE OG METODE
Farmasistudenter fra de fem farmasøytiske utdanningsinstitusjonene i Norge (høgskole og universitet), ble invitert til å delta i undersøkelsen.

Meget lav deltakerrespons etter to purringer (33,6 prosent), særlig blant bachelorstudentene (12,5 prosent), gjorde at vi valgte å begrense undersøkelsen til masterstudenter. I håp om å få en høyere svarprosent inviterte vi denne gangen alle masterstudenter som skulle avslutte sin praksis i 2009 (kull 2005). Dette omfattet totalt 75 studenter. Masterstudentene fikk tilsendt et elektronisk spørreskjema (REFLEKS) med spørsmål om praksisperioden. Etter at spørreundersøkelsen var avsluttet fikk vi oversendt resultatene i form av rådatafiler fra REFLEKS. Rådatafilene inneholdt besvarelser fra hver enkelt respondent i kryptert form. Data var således anonyme på forskers hånd.

I forkant av studiestart ble det utført en pilottest av spørreskjemaet. Undersøkelsen ble godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste etter mindre endringer som skulle sikre deltakernes anonymitet.

RESULTATER
Undersøkelsen hadde en responsrate på 61,3 prosent. Av disse var 80,4 prosent kvinner og 19,6 prosent menn.

Totalt oppga mer enn 60 prosent av studentene at de var meget godt eller godt tilfreds med veiledningen de fikk under praksisperioden. Resultatene viste derimot store forskjeller mellom kjønnene. Blant mennene svarte 89 prosent at de var meget godt / godt fornøyd. Kun 58 prosent av kvinnene svarte det samme.

Til tross for at det i avtalen mellom utdanningsinstitusjonene og apotekenes organisasjon (NAF) er krav om ukentlige veiledersamtaler i apotek, oppga bare 31 prosent av studentene at de hadde dette. Andelen kvinner som oppga at de ikke hadde noen faste veiledningsmøter var nesten tre ganger så høy som for menn, 30 versus 11 prosent.

Varigheten av veiledningssamtalene var på mindre enn 30 minutter for 40 prosent av studentene. Igjen er det kvinnene som kommer dårligst ut: Dobbelt så mange kvinner som menn svarte at de hadde veiledningssamtaler på mindre enn 30 minutter.

De arbeidsoppgavene som studentene mente de behersket best var (kronologisk): Informasjon om generisk bytte,utstedelse av Schengen-attest, reseptekspedisjon og istandgjøring av antibiotikamiksturer. Studentenes praksishverdag består av hyppig trening knyttet til ekspedering av resepter. Kunnskap om og trening i å informere om generisk bytte følger dermed naturlig av de ekspedisjonene studentene foretar. Istandgjøring av antibiotikamiksturer og utstedelse av Schengen-attest blir også hovedsakelig utført i forbindelse med reseptekspedering, følgelig vil disse arbeidsoppgavene ha tilknytning til hverandre og mestres vel.

Arbeidsoppgaven som studentene oppga å beherske minst var resepturproduksjon. Resepturproduksjon har, med unntak av på sykehusapotekene, i all hovedsak forsvunnet fra farmasøytenes daglige virksomhet i apotek. Kun 32 prosent av studentene som hadde praksis i normalapotek svarte at apoteket hadde resepturproduksjon. Tilsvarende andel ved sykehusapotekene var 71 prosent. Blant disse krysset mer enn dobbelt så mange av for høy mestring av arbeidsoppgaven.

Totalt 73 prosent av studentene svarte at de var meget godt / godt tilfreds med praksisperioden samlet sett. Studentenes tilfredshet med praksisperioden var tilnærmet likt mellom kjønnene. Dette kan tyde på at studentenes tilfredshet med veiledningen ikke alene var avgjørende for hvor fornøyde de var med praksisoppholdet. Blant studentene som hadde praksis i sykehusapotek svarte alle at de var meget godt / godt fornøyd med praksisoppholdet. Til sammenlikning svarte vel halvparten (57 prosent) av de som hadde praksis ved normalapotek at de var meget godt / godt fornøyd med praksisoppholdet.

KONKLUSJON
Resultatene fra undersøkelsen tyder på at studentene er godt fornøyde med praksisperioden og veiledningen de får i apotekene. Dette til tross for at undersøkelsen avdekker at veiledningen ikke synes å være optimal.

Undersøkelsen er basert på en liten studiepopulasjon, følgelig vil det være mulig å stille spørsmål ved studiens validitet. Vi mener likevel at en svarprosent på 61 prosent er akseptabel i en slik studie og at resultatene gir et realistisk bilde av situasjonen hva gjelder praksisforholdene til masterstudentene.

Som et ledd i videre arbeid bør man kanskje se nærmere på hvordan veiledning forstås av så vel studenter som veiledere og hvordan veiledning praktiseres i apotekene. Det vil også være viktig å se nærmere på hvilke oppfatninger veilederne har av egen veilederkompetanse, kartlegge behov for utdanning og gjennomføre studier som gir innblikk i veiledernes tanker om gjennomføringen av praksisperioden.

Referanser

1. www.regjeringen.no/Rpub/OTP/20052006/086/PDFS/OTP200520060086000DDDPDFS.pdf
2. www.apotek.no/graphics/NAFbibliotek/Diverse/PDF/Praksispool/Retningslinjer_januar_2009.pdf

(Publisert i NFT nr. 11/2010 side 34.)