Generisk substitusjon av legemidler på sykehus

Heidi Skjønhaug Hopen
Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo
E-post: heidi.hopen@apotek.no

BAKGRUNN OG HENSIKT
Den økende veksten i det offentliges utgifter til legemidler har ført til innføring av en rekke kostnadsbesparende tiltak i helsevesenet (1). I sykehussektoren har dette i det store og hele dreid seg om å stimulere til anbudskonkurranse, noe som innebærer årlige utskiftinger i sykehusenes legemiddellagre. I den grad legene ikke forskriver i tråd med sykehusenes legemiddellister, må sykepleierne foreta generisk substitusjon. Utfordringer knyttet til generisk substitusjon har i tidligere studier blitt studert i primærhelsetjenesten (2,3), mens tilsvarende forskning i sykehus er sparsom. Hvorvidt dette er en utfordring også i sykehus avhenger i stor grad av hvilke rutiner som er implementert og om sykepleierne får opplæring i eventuelle nye oppgaver som tilfaller dem. Hensikten med studien var å undersøke sykepleieres erfaringer med generisk substitusjon, og å utforske sykepleiernes synspunkter på dette som en risikofaktor for legemiddelfeil i sykehus.

MATERIALE OG METODE
Materialet besto av 100 sykepleiere (gjennomsnittsalder: 39 år) som hadde vært ansatt på det aktuelle sykehuset i mer enn to måneder. Det var et krav til inklusjon at de måtte håndtere legemidler i sitt daglige arbeid på sykehuset.

Informasjonsmøter ble holdt på seks sengeposter i et stort regionalt sykehus i Sør-Norge. På samtlige poster var det utstrakt bruk av legemidler. Potensielle deltakere mottok skriftlig standardisert informasjon om studien og invitasjon til å delta. Svarprosenten var 64 prosent.

Sykepleierne som samtykket til deltakelse, ble personlig intervjuet med et strukturert spørreskjema høsten 2008. Spørreskjemaet besto av to hoveddeler: 1) erfaringer med og synspunkter på generisk substitusjon, og 2) årsaker og forekomst av legemiddelfeil relatert til generisk substitusjon. Pilotintervjuer ble gjennomført i forkant av studien.

Deltakerne ga skriftlig informert samtykke i forkant av intervjuet. Studien var godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.

RESULTATER
I gjennomsnitt hadde sykepleierne jobbet profesjonelt i 12 år, og flesteparten hadde jobbet i det aktuelle sykehuset hele sin karriere. En tredjedel av deltakerne oppga at de hadde en form for spesialisering og/eller en form for lederansvar.

Omtrent 50 prosent av sykepleierne påsto at det forekom daglig at legene ikke forskrev i henhold til sykehusets legemiddelliste. Sykepleierne var derfor ofte ansvarlige for å utføre generisk substitusjon siden 51 prosent rapporterte at dette skjedde daglig og 43 prosent at det skjedde ukentlig. Tre av fire svarte at de sjelden eller aldri ba om legens godkjennelse ved substitusjon og at det sjelden ble dokumentert i pasientkurven.

Ni av ti sykepleiere uttrykte seg negativt til de stadige utskiftningene i sykehusets legemiddellager og at de selv måtte utføre generisk substitusjon. Hovedgrunnene til dette var at det tok mye tid, at det ble betraktet som en risikofaktor for legemiddelfeil, og at de dermed opplevde frustrasjon og usikkerhet. Tjue prosent av sykepleierne påsto at de hadde fått en form for opplæring i hvordan de skal utføre bytter, men at denne stort sett besto av en kort innføring i hvordan man kan slå opp ATC-nummeret i Felleskatalogen. Vedrørende byttelisten utarbeidet av Statens legemiddelverk, svarte 15 prosent at de kjente til denne, men ved nærmere undersøkelse viste det seg at dette ikke var tilfelle.

I alt 42 prosent av sykepleierne hadde opplevd at feil hadde oppstått som et resultat av generisk substitusjon. Disse feilene skyldtes generelle risikofaktorer somvanskelige legemiddelnavn, høy arbeidsbelastning og utilstrekkelig opplæring så vel som stadige utskiftninger i legemiddelsortimentet og det stadig økende antallet generiske legemidler. Ni av ti sykepleiere hevdet at generisk bytte var et usikkert ledd i legemiddelhåndteringen.

KONKLUSJON
Denne studien viser at generisk substitusjon ofte blir utført av sykepleiere siden legene ikke alltid forskriver i tråd med sykehusets legemiddelliste. Intervjuobjektene svarte at de følte seg usikre i denne situasjonen og rapporterte at de har fått mangelfull opplæring på feltet. De var overbeviste om at et høyt antall generiske legemidler og hyppige generiske bytter utgjør risikofaktorer for legemiddelfeil.

Referanser

1. Håkonsen H, Horn AM, Toverud EL. Price control as a strategy for pharmaceutical cost containment – what has been achieved in Norway in the period 1994–2004? Health Policy 2009;90:277–85.
2. Håkonsen H, Eilertsen M, Borge H, Toverud EL. Generic substitution: an additional challenge for adherence in hypertensive patients? Curr Med Res Opin 2009;25:2515–21.
3. Kjoenniksen I, Lindbaek M, Granas A. Patients` attitudes towards and experiences of generic drug substitution in Norway. Pharm World Sci 2006; 28(5):284–9.

Resultatene fra masteroppgaven er publisert i sin helhet i Advances in Therapy 2010; DOI: 10.1007/s12325-010-0007-8

 (Publisert i NFT nr. 5/2010 side 20.)