F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

MED-FØL-studien (egenopplevelse av følsomhet for medisiner)

Masterfigur

Figur 1. Sammenheng mellom ulike faktorer hos pasienter og høy (versus middels/lav) ­egenopplevelse av følsomhet for medisiner (PSM) presentert i ujustert odds ratio (OR) og 95 prosent konfidensintervall (KI). a Brukt som kontinuerlig variabler. b Indikerer høy etterlevelse, med lav/medium etterlevelse som referansegruppe. c Ingen bivirkning var referansegruppe. d Indikerer kvinner, med mann som referansegruppe. e Indikerer diskusjon med lege (ja/delvis) om bruk av legemidler (tidspunkt, ­teknikk, etc.) ­versus nei som referansegruppe. f Indikerer antall generika, brukt som kontinuerlig variabler.

Masteroppgave, samfunnsfarmasi

BAKGRUNN OG HENSIKT

I 2013 utviklet dr. Robert Horn en skala kalt «Perceived Sensitivity to Medicines ­questionnaire» (PSM) for å kartlegge ­pasienters egenopplevelse av følsomhet for medisiner (1). Dette instrumentet har siden blitt brukt i flere land og pasientpopulasjoner, og har vist at det er sammenheng mellom pasienters PSM-skår og legemiddeletterlevelse (1, 2). Det er per i dag ingen studie som har kartlagt PSM i den norske befolkningen og undersøkt hvilke faktorer som påvirker PSM. Denne studien hadde derfor som mål 1) å undersøke de ­psykometriske ­egenskapene til en norsk versjon av PSM-instrumentet; 2) å kartlegge om det er en sammenheng mellom PSM og en rekke sosiodemografiske, medisinske og legemiddelrelaterte faktorer. 

MATERIALE OG METODER

Studien ble utført ved hjelp av et strukturert spørreskjema blant legemiddelbrukere på tre norske primærapotek i periode oktober 2015 til februar 2016. En norsk versjon av PSM-­instrumentet ble brukt (se ramme 1). Spørreskjemaet inkluderte to andre validerte skaler som målte holdninger til legemiddelbruk (BMQ) (3) og etterlevelse (RAM) (3). I tillegg ble ­informasjon om sosiodemografiske og medisinske faktorer, bivirkninger og bruk av generiske legemidler samlet inn. Pearson chi-kvadrat test, T-test og ANOVA-test, ­Pearson’s og Spearman korrelasjon, samt univariate logistisk ­regresjon ble brukt for å analysere sammenhenger ­mellom PSM og de ulike faktorene. Alle ­analyser ble utført ved hjelp av statistikkprogrammet for samfunnsvitenskap (SPSS) versjon 22.0.

RESULTATER

Studien inkluderte 218 pasienter som brukte faste legemidler (svarprosent 36,7 %). Studiepopulasjonen bestod av 39,0 prosent menn og 61,0 prosent kvinner med gjennomsnittsalder 62 år (område: 18 år til 93 år). Den norske ­versjonen av PSM-skalaen hadde høy ­reliabilitet (Cronbach’s alpha = 0,83). Forekomsten av lav, middel og høy PSM var 19,7 prosent, 60,6 prosent og 17,9 prosent (gjennomsnittskår: 12,2, standard avvik (SD): 3,9). Tidligere erfaringer med bivirkninger var den viktigste faktoren for høyere følsomhet for medisiner. Pasienter som rapporterte én til to tidligere bivirkninger hadde over tre ganger høyere odds for høy PSM, og pasienter med tre eller flere bivirkninger hadde nesten åtte ganger høyere odds for høy PSM sammenliknet med pasientene uten tidligere bivirkningserfaringer. Figur 1 viser ujustert størrelse av sammenhengen mellom ulike faktorer hos pasienter og høy PSM. 

DISKUSJON

Nesten en av fem studiedeltakere oppga høy følsomhet for legemidler (PSM). Studie­populasjonen hadde et PSM-gjennomsnittsskår på 12,2, noe som stemmer godt overens med en tidligere studie fra New Zealand (gjennomsnittskår: 11,5, SD: 0,1) (2). Funnene er også i samsvar med tidligere studier som viste at PSM-skåren korrelerer positivt med BMQ -overbruk og skadelig, og negativt med BMQ nytte (1) og positivt med antall bivirkninger (1, 2). Funnene må fortolkes med forsiktighet på grunn av lav svarprosent, og studien bør ­etterprøves blant større pasientpopulasjoner for å undersøke om PSM kan påvirkes av type sykdom og informasjon fra helsepersonell. 

KONKLUSJON

Høy følsomhet for legemidler er ikke ­uvanlig blant norske legemiddelbrukere. Flere ­faktorer hadde sammenheng med høy følsomhet for legemidler inkludert kjønn, tidligere ­bivirkninger, holdninger til legemidler og aksept av generika. Helsepersonell bør ta seg tid til å spørre pasienter om holdninger og tidligere erfaringer med bivirkninger for å fremme god kommunikasjonen og legemiddelinformasjon. 

Takk til alle studiedeltakere, studieapotekene og til Robert Horn for tillatelse til å bruke BMQ, RAM og PSM-skala.

 

Referanser

1.    Horne R, Faasse K, Cooper V et al. The perceived sensitivity to medicines (PSM) scale: an evaluation of validity and reliability. Br J Health Psychol 2013; 18: 18–30.

2.    Faasse K, Grey A, Horne R et al. High perceived sensitivity to medicines is associated with ­higher medical care utilisation, increased symptom ­reporting and greater information-seeking about medication. Pharmacoepidemiol Drug Saf 2015; 24: 592–99. 

3.    Horne R, Weinman J, Hankins M. The beliefs about medicines questionnaire: the development and ­evaluation of a new method for assessing the ­cognitive representation of medication. Psychol Health 1999; 14: 1–24.

(Publisert i NFT nr. 7-8/2016 side 32-33)