F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

Farmasistudenter i apotekpraksis: Som tekniker eller som farmasøyt?

Leserbrev

Innlegg ved: Hallvard Vigrestad, farmasøyt fra Universitetet i Bergen 2011

I hvilken grad får farmasistudentene som er i apotekpraksis prøve seg som ­farmasøyter? En billedlig sammenlikning som belyser dette kan være ­kjøre­opplæring. Se for deg følgende:

Du skal lære å kjøre bil. Under hele ­kjøreopplæringen sitter du i passasjer­setet, mens det er sjåførlæreren som kjører bilen. Når du endelig får førerkortet, er det første gang du får lov til sette deg i sjåførsetet og å kjøre bilen. Da har du aldri gjort dette før. I tillegg kan du fra nå av kjøre bilen helt alene om du vil.

Slik fungerer apotekpraksis for ­farmasistudenter i dag. Dette er en ­sammenlikning jeg har brukt i tidligere diskusjoner om temaet, både da jeg selv var student og etterpå. Etter å ha lest ­profilintervjuet med Ørjan L. ­Apeland i NFT nr. 7–8/2014 er det trist å lese at apotek­praksis kan oppleves som «(…) meningsløst å skulle arbeide ulønnet seks måneder i apotek da de fleste har en eller annen apotekerfaring fra før». Jeg antar det ikke er meningen at studentene skal tenke slik om apotekpraksisen sin. Selv kunne jeg også spissformulert et liknende utsagn etter min egen apotekpraksis. Som praktikant får man utøve faget, men man får ikke prøve seg i farmasøytrollen. Å gå seks måneder i apotek uten å prøve seg helt på egen hånd i farmasøytrollen høres ikke særlig motiverende ut. Dette får meg til å stille spørsmål om hvilke refleksjoner Apotekforeningen og universitetene, som de ansvarlige, gjør seg rundt innholdet i apotekpraksisen. 

Jeg skulle ønske at man i forkant av å få ekspedisjonsretten for første gang, ­allerede har utøvd ekspedisjonsretten selvstendig under veiledning en god stund. Apotekpraksis er et velegnet ­tidspunkt for å samle slik erfaring. Svært mange ­farmasistudenter har apotek­erfaring i form av deltidsjobb som ­tekniker før ­apotek­praksis. Det er naturlig å tenke seg at man under apotekpraksis skal lære og ikke minst utøve farmasøyt­rollen i ­apotek, og ikke bare fungere som en ­tekniker. En studieordning med 3 + 2 vil bedre denne situasjonen ­ettersom ­studentene allerede har ekspedisjonsrett i sin andre praksisperiode. Men Apotekforeningen og universitetene bør sørge for at ­innholdet i apotekpraksisen også ­oppdateres når det gjelder de som tar det femårige løpet. Studentene kan for eksempel «slippe til» halvveis i sin apotekpraksis. At dette ikke allerede er etablert praksis, er ­merkelig. Som kvartermester i Sjøforsvaret var jeg etter bare ett år på skolebenken ­ansvarlig for å navigere en MTB (Missil Torpedo Båt) på 150 tonn med 30 mann ombord i over 30 knop i ­til dels trangt ­farvann, tett fulgt opp og under kyndig ­veiledning. Til ­sammenlikning fikk jeg ikke ­selvstendig ekspedere og ­signere resepter i ­apotekpraksis etter tre og et halvt års studier... Etter over tre år på ­skolebenken er sannelig ­studentene klare for både å få og ta ansvar. ­Ansvaret, ­utfordringene og ikke minst ­mestrings­følelsen jeg fikk i Sjøforsvaret var unik og gjorde mye med meg. På samme måte tror jeg farmasi­studentene vil vokse enda mer på ­erfaringene fra apotek­praksis, ­dersom de får slippe til i farmasøytrollen. Vi vil få ­farmasøyter som både er vant til å ta og få ansvar, ­dersom ­apotekpraksisen endres. Min egen ­opplevelse fra ­apotekjobben etter endt studium er at det er veldig ­spennende, interessant og utviklende å jobbe i apotek. Dette bør også være ­opplevelsen etter apotekpraksis.

Jeg sier derfor ja takk til farmasi­studenter som har sittet i sjåførsetet under sjåføropplæringen.

(Publisert i NFT nr. 11/2014 side 24.)