Definisjon på overvekt og fedme

WHO har definert overvekt og fedme i forhold til indeksen BMI. Den defineres som vekten på en person i kilo delt på kvadratet av personens høyde i meter. 
  
Normalvekt= BMI på 18-24,9, overvekt= BMI> 25, og fedme= BMI> 30, og sykelig fedme= BMI> 40. Disse angivelsene varierer noe rundt i verden.

Tekst: Siri Foss, reseptar, student på «Master i folkehelsevitenskap», Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er det en økende prevalens av overvekt og fedme blant verdens befolkning i dag, både i i-land, og blant enkelte relativt velstående grupper i u-land. Fedmeepidemien, som har bygget seg opp over flere tiår, er kommet som et resultat av endringer i sosial, økonomisk, kulturell og psykiske miljø og livsbetingelser. Kampen mot fedme er WHOs store satsingsområde i tiden fremover. Globalt sett regner WHO med at det er flere enn 1 milliard overvektige voksne på verdensbasis, og minst 300 millioner av disse har klinisk fedme (1).

Den store helseutfordringen

Ifølge Folkehelseinstituttet veier en norsk 40-åring i dag 5 kg mer enn en 40-åring i 1985. Prevalensen øker blant middelaldrende mennesker som er i den fasen av livet hvor de har størst risiko for å få helsekomplikasjoner (1).

I 1995 var 17 prosent av norske kvinner og menn mellom 16 og 79 år overvektige og i 1998 19 prosent. I 2002 var andelen steget til 23 prosent. Andelen svært overvektige (BMI>=30) er steget fra 5 prosent i 1995 og 6 prosent i 1998 til 9 prosent i 2002. Vi vet at fedmebølgen fortsatt er økende inn i 2007. Nordmenn er i ferd med å ta igjen danskene som har en andel med fedme i befolkningen tilsvarende 10 prosent.

Forekomsten av sykdommer som skyldes overvekt, kommer nå opp som den store folkehelseutfordringen. Denne utfordringen er et større problem enn infeksjonssykdommer globalt sett. Norge er det land som sist blir rammet av helsetrender. Nå treffer fedmebølgen fra USA oss snart med stor tyngde, dersom vi ikke setter i gang slagkraftige tiltak for å stoppe den. Strategier for å forebygge er mindre kostnadskrevende enn kostnadene det blir å behandle de sykdommene som overvekt og fedme fører med seg.

Nøkkelårsakene til overvekt er økt konsum av energirik og næringsfattig mat, høyt inntak av mettet fett, sukker og andre karbohydrater, og redusert fysisk aktivitet (1).

Barn og unge får i seg for mye sukker, og det drikkes altfor mye brus som tørstedrikk. De blir stadig fetere. Dette følger dem som regel også inn i voksen alder og gir store problemer senere i livet. Fedmeproblematikken er et sammensatt problem for både barn og voksne og det gir sosiale og psykososiale dimensjoner som berører alle aldersgrupper og alle sosioøkonomiske grupper.

Genetiske eller sykdomsårsaker?

Individenes kroppsvekt er underlagt en streng genetisk kontroll. De siste års miljøendringer har ført til at individer med genetisk disposisjon er mer utsatt enn tidligere for å utvikle overvekt. Den molekylærgenetiske forståelsen for de mange faktorene som utvikler overvekt er mangelfull. Noen sjeldne fedmeformer med monogen arv er kjent. Det finnes også veldefinerte syndromer som er assosiert med fedme (2).

Noen observasjoner tyder på at populasjoner av mennesker som har vært utsatt for ekstrem sult, er meget utsatt for å utvikle fedme ved en moderne livsstil med nærmest ubegrenset tilgang på mat og med lite fysisk aktivitet (1).

Fedme kan være genetisk eller medisinsk betinget, men skyldes i de fleste tilfeller livsstil.

Hva overvekt og fedme kan føre til

Høy BMI (body mass index) er risikofaktor for mange alvorlige kroniske sykdommer, som diabetes type 2, høyt kolesterol, høyt nivå av triglyserider, og til hjerte- og karsykdommer. BMI er et omstridt mål på fedme, fordi det ikke tar hensyn til hvordan fedmen er fordelt rundt i kroppen. Midjefettet,WHR, har vist seg å være det farligste, på grunn av at det har høyere fettomsetning enn annet fett og det utskiller en rekke produkter som påvirker prosessen for hjertesykdom. Økt WHR kan gi økt risiko for hjertesykdom selv for normalvektige (7). Abdominal fedme har en tilskrivbar risiko for 90 prosent for hjerteinfarkt globalt sett på tvers av alle subgrupper.

Økende overvekt kan også gi risiko for kreft i bryst, kolon, tykktarm, prostata, endometrium, nyrer og galleblære, og kan føre til økt dødelighet. Mekanismen bak utviklingen av ulike kreftformer på grunn av overvekt og fedme, er ikke helt klarlagt. Noen konfundere, som bruken av tobakk og alkohol i tillegg, øker risikoen.

Overflødig fett gir også en del andre helseplager som ikke er dødelige, men som kan gi store problemer for den enkelte, eksempelvis psykiske lidelser, respiratoriske vanskeligheter, kroniske skjelettproblem, belastningssykdommer og infertilitet (1).

Overvekt er dessuten en sterk risikofaktor for artrose i vektbærende ledd og her kan det anbefales vektreduksjon.

Økonomi

Prevalensen av overvekt og fedme i den norske befolkning er økende, og er et økonomisk problem med global signifikans. Hvert femte barn er overvektig og halvparten av befolkningen trener aldri. Dette utgjør en direkte trussel mot landenes økonomi, blant annet i behandlingskostnader og sykemeldinger. Førti prosent av den voksne befolkningen veier for mye. Vi spiser stadig mer fet mat, mens vi velger bort fisk, frukt og grønnsaker, viser en ny rapport fra Nordisk Ministerråd. Ifølge rapporten er tallene alarmerende. Vår fellesnordiske ambisjon er å sikre befolkningen ekstra gode og sunne leveår og samtidig oppnå en samfunnsøkonomisk gevinst (3).

Ernæringspolitikk

Kostholdsrådene som helsemyndighetene gir, er ment å gjelde friske personer. Det er råd på befolkningsnivå, ikke individnivå. Dersom det skal være på individnivå, må rådene avpasses den enkelte. Syke menneske kan trenge helt andre råd. Vi blir anbefalt å spise frukt og grønnsaker, fisk og lyst kjøtt, kokte poteter istedenfor stekte, grove melvarer med mindre innslag av fint malt mel, og vegetabilske lette margarinprodukter. Dersom vi spiser mye bearbeidet mat – røkt, saltet og sterkt grillet – er dette sterke risikofaktorer for å få kreft.

WHO mener at førti prosent av all kreftsykdom kan forebygges gjennom et bedre kosthold. Det vil si at et dårlig kosthold har en tilskrivbar risiko for å utvikle visse kreftformer. Videre blir vi anbefalt å kutte ned på sukker og salt, og å bruke vann som tørstedrikk (4). Å spise sunt må komme som en naturlig konsekvens ut fra kulturen vi lever i, og ikke være en tvangstrøye.

Unge voksne mest utsatt

Det er viktig å begynne med barn og ungdom. Jo tidligere befolkningen starter med riktig kost, dess større sjanse er det for at dette er noe som vil vare. Amming av spedbarn er viktig for å få en god ernæringsmessig start i livet.

Statistisk sentralbyrå har vist at aldersgruppen 16–24 år spiser mest søtsaker og drikker mest brus, og menn drikker mer brus enn kvinner. Dette er 2005-tall. Det at menn drikker mer brus enn kvinner, er muligens fordi kvinner i denne aldersgruppen er mer kroppsbevisste enn menn. Konsum av sukker og karbohydrater er en viktig årsak til overvekt og fedme. Informasjon om kosthold og type tørstedrikk er derforspesielt viktig i aldersgruppen 16–24 år.

Forslag til tiltak

Når maten er så usunn, hvorfor selges den da? Noen skal også leve av salg. Her er det mange interesser å ta hensyn til. Lokale markedskrefter kan komme på banen ved å inngå partnerskap med lokal fiske-, melke- og brødbil som kunne kjøre i nærmiljøet og selge sine varer. Lokalmyndighetene kjenner folk og forholdene best på stedet der de bor.

Spiseforstyrrelser

Fra et folkehelseperspektiv er det problematisk at gjennomsnittsvekten øker. Det skyldes hovedsakelig fysisk inaktivitet. For de fleste mennesker vil mer mosjon og sunn kost med færre kalorier være gunstig for både psykisk og fysisk helse, men overdreven fysisk aktivitet og slanking ser ut til å kunne utløse spiseforstyrrelser hos sårbare individer.

Helsemyndighetene utroper fett som den store synderen når det snakkes om overvekt og vår tids hysteriske slanketendens (5). De som gir råd må være varsomme i forhold til kostholdsråd. Mange unge har et sykelig forhold til sin egen kropp. Anoreksi er en destruktiv tilstand som følge av uvettig slanking og derfor kan det i noen sammenheng være bedre å være rund. Unge bør ikke slanke seg så lenge de er i vekst. De trenger konstruktiv veiledning som gir dem den innsikten de trenger for å styre sitt eget liv på en positiv måte (5).

Kan fedme være en fordel?

Det er bedre i noen sammenhenger å være overvektig enn undervektig. Dette viser et forskningsprosjekt som ble produsert i Sverige i mai 2006 (6). I to kohort-studier ble det undersøkt morbiditet og mortalitet etter hjerteinfarkter. Her viste det seg at de som gikk ned i vekt etter et infarkt, hadde dårligere prognoser enn de som gikk opp i vekt, enda de var overvektige fra før. Siden overvekt er en risiko for å få hjertesykdommer, virker dette ulogisk. Men overvekt kan gi mer reserver og beskytter mot nedbryting i kroppsforbrenningen etter hjerteinfarkt. De fleste anbefalingene går ut på å gå ned i vekt etter et infarkt, men i denne doktorgraden (6) anbefales det motsatte.

Aktiv fritid med fysisk aktivitet

Myndighetene tror at det er store forskjeller på aktivitetsnivået i ulike grupper i befolkningen, og det er en stor utfordring å legge tilrette fysisk aktivitet for de minst aktive. Spesielt er det viktig å skape lavterskeltilbud til dem som vil falle utenom ordinære aktivitetstilbud.

Nesten halvparten av eldre kvinner mosjonerer aldri (9). Kvinner >67 år er de mest inaktive. Det er i aldersgruppene som mosjonerer lite at forekomsten av fedme er størst. Om lag 10 prosent av 45–66-årige menn og kvinner og 12 prosent av kvinner 67–79 år lider av fedme. Blant menn er det høye forekomster av fedme også blant yngre (9).

Helsegevinster

Overvektige personer kan ha en gunstig effekt av fysisk aktivitet selv om de ikke går ned i vekt, fordi fysisk aktivitet har en rekke metabolske effekter som beskytter personen mot den negative effekten som fedmen har. Trim er gunstig for å redusere blodtrykk, blodsukker og triglyserider, og for å heve nivået av det gode kolesterolet HDL. Gevinsten er størst for de som tidligere var helt inaktive.

Hvor mye man går ned i vekt med fysisk aktivitet, avhenger av type aktivitet og personens utgangspunkt. Et moderat vekttap, for eksempel på fem kilo for en person som veier 100 kg, kan ha stor betydning og kan redusere utviklingen av diabetes type 2 i fremtiden. (Jenum A K, Folkehelseinstituttet 2006, doktorgradsarbeid).

En studie i forhold til høyrisikogrupper i Finland og USA viste at dersom de la om kosthold og livsstil og begynte med moderat fysisk aktivitet (rask gange) i minimum 30 minutter hver dag, halverte dette risikoen for å utvikle diabetes type 2 (8).

Middelaldrende og eldre kan få en betydelig helsegevinst ved fysisk aktivitet fordi de kan få redusert beintapet, og de får også økt motorisk evne og muskelstyrke, noe som igjen motvirker fall og brudd. Ved 30–60 minutters rask gange per dag bedres dessuten tarmfunksjonen samt at kreftrisikoen i tykktarm reduseres med 30 til 50 prosent.

Fysisk aktivitet bør være en naturlig del av folks fritid da helsegevinsten er stor, ikke bare fysisk, men også psykisk. Den psykiske helsen bedres ved at man får mer overskudd, bedre søvn og større evne til å mestre stress, hvilket også motvirker aldring og depresjon (8)

Hva kan vi gjøre med overvekten?

Mens noen mennesker fortsatt sulter, blir store deler av verdens befolkning, også i Norge, fetere og fetere. Mens noen ernæringsforskere mener at mer kunnskap om mat, kosthold og sammenheng mellom fysisk aktivitet og kosthold er det viktigste, mener andre at mer kunnskap ikke nødvendigvis kommer til å endre folks atferd og kultur. Vi har aldri visst så mye om ernæring og fysisk aktivitet som nå (10).

Er det andre måter å nå befolkningen på? Kanskje informasjonskampanjer bare når de som kan mye fra før? Det kan tenkes at informasjonen har et språk og uttrykk som er fjernt fra de gruppene det først og fremst er viktig for, nemlig barn og unge, og også voksne med lav utdanning og som har dårlig økonomi. Disse har lettere for å ta seg en hamburger på hjørnet, som er billig, enn å gå og handle frukt og grønnsaker som er dyre og ofte har en kortere metningstid.

Dårlige matvaner og stillesittende arbeid

I tidligere tider hadde befolkningen bedre tid til å lage riktig sammensatt mat, mens de som lever nå, har altfor mye å gjøre på jobb og i fritiden. Matlagingen kommer langt ned på prioriteringslisten og befolkningen bruker mye ferdigmat for lettvinthets skyld. Tidligere arbeidet menneskene med hele kroppen, nå er de fleste yrker stillesittende og menneskene bruker kun én kroppsdel, nemlig hodet, som kan gi utbrenthet og psykiske problemer. Dette igjen gjør individene disponert for overvekt fordi de trøstespiser. Det kommer masse matreklame og informasjon gjennom mediene, og de såkalte ekspertene som uttaler seg om kosthold, har vi vanlige folk ingen mulighet for å kontrollere om det de uttaler er sant og sunt eller ikke.

Dersom rådene om mindre fett og sukker, mer fisk, frukt og grønnsaker, samt økt fysisk aktivitet ble etterlevd, ville ingen ha vært overvektige (10).

Utfordringene ligger kanskje mer i samfunnsstrukturen, økonomien, utdanningen og kulturen, som er faktorer som har en innvirkning på befolkningens matvaner og den fysiske aktivitet.

Hvilke virkemidler er effektive?

Normative
Myndighetene bør sette sammen kunnskap og erfaring i faglige spørsmål og opptre sosialt normerende. De forvalter sosial- og helselovgivingen, og bør lage et regelverk som er lett å bruke, og også retningslinjer som er enkle å forstå for dem som skal arbeide med forebygging i forhold til helse. De skal sikre at vedtatt politikk iverksettes på helse- og sosialområdene. Detmå bygges opp et partnerskap mellom regjering, samfunn, privat sektor, profesjonelt nettverk, media og internasjonale sektorer på tvers av alle nivå, både nasjonalt og internasjonalt.

Økonomiske
Det bør være en bevisst pris- og avgiftspolitikk, og vurderes om det skal innføres sukkeravgift og full merverdiavgift på brus, søtsaker og usunn mat. Frukt og grønnsaker må gjøres billigere. Gi refusjon og tilskudd til barnehager, skoler og arbeidsplasser som ønsker frukt og annen sunn mat levert der de er.

Myndighetene bør arbeide for å få skolefrokost for alle, i alle fall et måltid med tilskudd av melk og frukt, og de bør anbefale at det blir servert sunn mat i SFO, i barnehagen og på ulike arrangement som holdes i offentlig regi.

Fysiske
Varer og tjenester skal være fysisk lett tilgjengelige og det skal være lett å skaffe sunn mat for alle uansett sosioøkonomisk status og geografisk beliggenhet på bosted. Sunn mat må bli mer synlig i butikkhyllene.

Lokale myndigheter bør gi støtte for å skape gode miljø og livsbetingelser for fysisk aktivitet, et aktivt liv på fritiden og til å skaffe et sunt kosthold for innbyggerne i sitt nærmiljø. De kan for eksempel fjerne brusautomater på skolene og sette opp drikkefontener med vann i stedet.

Tiltak for voksne kan være å innføre «grønn resept» for alle. Dette er tiltak for at individene selv skal ta mer ansvar for egen helse og dempe medikaliseringen (4).

Pedagogiske
Kampanjer for god helse bør være moralsk appellerende og informative med enkle og forståelige bilder, og ha et enkelt språk. Media har en viktig og ansvarlig rolle med å videreføre informasjon og opplæring, og til å reise bevissthet og gi støtte for offentlig helsepolitikk i sitt nærområde. Helsemyndighetene må gå inn og se på reklamen og informasjonen som gis i media, i skolebøker og utdanningen til helsearbeidere.

Organisatoriske
Det må være organisering og strukturering av tilsyn, overvåking og veiledning, og det bør forskes mer på forebygging av overvekt og fedme i Norge, samt hvilke tiltak som har best effekt. Uansett hvilke tiltak som blir foreslått og vedtatt, må det følge penger med ellers blir det bare «festtaler» (4).

Gjør det lettere å velge riktig!

Stortingsmeldingen fra 1993 har retning mot at forebyggende helse skal være på institusjonsnivå, og stortingsmelding fra 2003, nr. 16, heller mot at det forebyggende skal være på individnivå. Ett av de tydeligste budskapene som kom frem under WHOs konferanse i Istanbul i november 2006, var enigheten om at overvekt ikke bare er den enkeltes ansvar, men også noe myndighetene skal bry seg om og legge forholdene til rette for.

Her er det lagt opp til et samarbeid mellom individ og helsemyndigheter, slik at det blir enklere og mer lystbetont å leve sunt og å ha et aktivt liv i stedet for et inaktivt (11). I dag er det ofte enklest å velge usunt. Det bør bli lettere å velge det sunne alternativet. For å oppnå dette, er det bred enighet om at overvektsproblemet ikke kan løses av helsevesenet alene. Vi må involvere alle de sektorene i samfunnet som har innvirkning på det fysiske miljøet og på hva vi spiser, nemlig: transport-, miljø-, skole-, utdannings- og landbrukssektorene. Å styrkesamarbeidet med industrien er spesielt viktig, ikke minst i forhold til hva som produseres og markedsføres for barn og unge. Det er viktig for samfunnet og den enkelte å bruke mye energi på å legge forholdene til rette for barn og unge og å starte allerede i barnehagene.

Det må bli en balanse mellom ansvaret individet har for egen helse og hva myndigheter og samfunn skal bry seg om. Det aksepteres ikke at individet alene skal bære hele ansvaret (11). Helsemyndighetene må være med på å legge ting til rette for et bedre kosthold, og å gi lett tilgang til fysisk aktivitet som skal være et lavterskeltilbud på tvers av sosioøkonomiske grupper.

Referanser:

  1. Obesity and overweight. Global strategy on diet, physical activity and Health World Health. Organization 2003 www.who.int/en 26.11.06.
  2. Wangensteen T Undlien D Tonstad S et al. Genetiske årsaker til fedme. Tidsskr Nor Lægeforen nr 22;2005; 125: 2090–3.
  3. 3. Feiring E. Overvekt truer Nordens økonomi. Tidsskr for Nor Lægeforen nr. 22/2006 www.tidsskriftet.no/11167
  4. St. melding nr. 16 Resept for et sunnere Norge, Folkehelsepolitikken, Det Kongelige Helsedepartement 10.01.2003.
  5. Vollseth P. Tanker om spisemani. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 23, 2004; 124.
  6. Calling S. Obesity and cardiovascular disease, Aspects of methods and susceptibility, Public Health, epidemiology 2006. Dept of Clinical Medicine in Malmö.
  7. Departementene. Sammen for fysisk aktivitet. Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005–2009.
  8. Fakta om fysisk aktivitet og inaktivitet. Kunnskap for folkets helse 2006 Folkehelseinstituttet www.fhi.no 26.11.06.
  9. Mindre røyking, men mer overvekt. Levekårsundersøkelsen 2002 Helse, omsorg og sosial kontakt www.ssb.no/vis/magasinet 26.11.06.
  10. Hva gjør vi med fedmen? http://forskningsradet.ravn.no/bibliotek/forskning/200502/200501013.html 26.11.06.
  11. Diet and physical activity for Health. WHO European Ministerial Charter on Counteracting Obesity Istanbul Turkey 15–17 November 2006.

(Publisert i NFT nr. 10/2007 side 36–39.)