Erik Andrew 
Fagredaktør
E-post: eriandrew@gmail.com

For oss som tjenestegjorde i ­Forsvarets sanitet som farmasøyter på 1960–70-tallet var legemiddel­beredskapen preget av den kalde krigen og erfaringer fra 2. verdenskrig. Forsvaret hadde store ­legemiddellagre med mange gamle ­legemidler spredt utover landet, og i tillegg lagde vi infusjonsvæsker ad hoc (som Ringer og bikarbonat) ved å bruke norske meierier med brunostgrytene til varmebehandling. Dette var ordninger som tilfredsstilte ­datidens nærhets­prinsipp. I dag er ­rammebetingelsene for legemiddel­beredskap annerledes og Forsvarets betydning for sivil og militær legemiddel­beredskap i Norge er ­minimalisert. ­Risikobildet er endret, internasjonaliseringen er økt og vi planlegger ikke lenger for krig.

Sårbarhet

Dette temanummeret har som hensikt å belyse status for legemiddelberedskapen i dagens moderne Norge. Som det ­fremgår av de fire oversiktsartiklene, har vi ­planer og systemer på plass på ulike nivåer og områder innen legemiddel­beredskap, men i vår internasjonale verden er vi i praksis sårbare. Mangel på morfin til ­injeksjon i 2014 er et aktuelt eksempel på denne sårbarheten.

Samvirke og informasjonsdeling

Den første oversiktsartikkelen fra Helse­­direktoratet (1) tar utgangspunkt i rapporten «Nasjonal legemiddel­beredskap ­­— Strategi og plan» (2) og gir forslag til ­overordnete føringer for legemiddel­beredskapen i Norge. Artikkelen slår fast at ansvars-, nærhets- og likhetsprinsippene også gjelder for legemiddelberedskap og understreker betydningen av samvirke og informasjonsdeling. Det gjenstår imidlertid å se hva Helse- og omsorgsdepartementet gjør med forslagene.

Internasjonalt samarbeid nødvendig

Som det fremgår av artikkelen fra ­Statens legemiddelverk (3), har denne ­forvaltningsorganisasjonen en ­viktig rolle med å forebygge og motvirke ­følgene av legemiddelmangel. Det påpekes at ­legemiddelmangel er et økende ­internasjonalt problem, og at ­internasjonalt samarbeid er sterkt nødvendig. Et aktivt nasjonalt nettverk er viktig for å løse eller redusere konsekvensene av legemiddel­mangel i Norge.

Apotektilvirkning må sikres

Rojahn og Lund presiserer i sin artikkel om apotekproduksjon (4) at Norge ikke blir ­prioritert ved leveringssvikt og at vi derfor må sikre norsk apotektilvirkning.
Omsetningen av apotektilvirkede legemidler synker her til lands og det er viktig at man nasjonalt må sikre kompetanse, ­ressurser og finansiering for å hindre at produksjonsenhetene ser seg nødt til å legge ned. De etterlyser en nasjonal plan for apotektilvirkningen.

Viktige antidoter

Den siste oversiktsartikkelen tar for seg et område spesielt sårbart for leveringsvansker innen legemiddelberedskap, nemlig ­antidoter (5). Hensiktsmessige beredskapslagre og riktig bruk av ­antidoter er avgjørende for behandlingen av akutte forgiftninger, og sparer mange liv på landsbasis hvert år.

Beredskap til debatt

Som legemiddeleksperter bør ­vi farma­- søyter engasjere oss for å bedre lege­middel­beredskapen og sette emnet på dags­ordenen på våre arbeids­plasser. ­Beredskapen er tjent med at den ­diskuteres på faglige møter. Den stadig større internasjonale avhengigheten av utenlandske leveringer av legemidler, også når det gjelder vaksiner, ­aktualiserer større vekt på lokal problemløsning og «kortreiste» beredskapslegemidler i Norge.

Referanser

  1. Walter AB, Abotnes B, Bakka ER et al. Nye utfordringer i en ny tid. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2014; 4: 14–7.
  2. Nasjonal legemiddelberedskap – Strategi og plan (IS–1993). Oslo: Helsedirektoratet, 2012.
  3. Claesson U, Madsen S. Langvarig ­forsyningssvikt av legemidler – årsaker og tiltak. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2014; 4: 18–20.
  4. Rojahn T, Lund PS. Apotektilvirkning i beredskapssammenheng. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2014; 4: 21–4.
  5. Spillum BJ, Lao Y, Swahn KS: Antidoter – beredskap og bruk i Norge. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2014; 4: 25–8.

(Publisert i NFT nr. 4/2014 side 10.)