I oktober deltok jeg på et kurs i immunisering for farmasistudenter og farmasøyter i USA. Som akademiker ønsket jeg å finne ut om vaksinering og injeksjonsteknikk er noe som bør undervises også hjemme i Norge. 



Farmasøyter og farmasistudenter i USA må fullføre sertifiseringskurs i immunisering i regi av American Pharmacists Association (APhA) for å kunne vaksinere.  

Over 300 000 farmasøyter og farmasistudenter har siden 1996 fullført APhAs kurs i immunisering (1). Farmasøyter i USA setter nå cirka en fjerdedel av alle influensavaksiner, i tillegg til en rekke andre vaksiner. I år tilbyr for første gang noen apotek i Norge å sette influensavaksine (2). For å finne ut om dette er noe farmasiutdanningene i Norge bør undervise i, meldte jeg meg som kursdeltaker og nålepute.


Kurs for farmasistudenter og farmasøyter i immunisering

Forrige måned deltok jeg sammen med 66 farmasistudenter og 10 farmasøyter på kurset «The APhA Pharmacy-Based Immunization Delivery certificate training program» ved University of California San Diego (UCSD) (3). Selve undervisningsopplegget utviklet av APhA kombinerer nettkurs og tre dagers undervisning. Nettkurset besto av fem moduler som ga 1) en innføring in farmasøyters rolle i vaksinering og folkehelse, 2) en oversikt over immunologi og utvikling av vaksiner, 3) en innsikt i hvilke sykdommer som vaksiner kan forebygge, 4) hvilke pasientvurderinger farmasøyter må gjøre ved immunisering, og 5) hvordan man tilrettelegger et apotekbasert immuniseringstilbud. Forelesninger ble gitt av universitetsansatte, mens den praktiske opplæringen ble gitt av kliniske farmasøyter og apotekfarmasøyter. Siste kursdag fikk vi trent på å kartlegge hvilke vaksiner pasienter mangler, samt å sette intramuskulære og subkutane injeksjoner.

Inntrykket mitt fra kurset var at opplegget var grundig gjennomarbeidet. Kombinasjonen av nettkurs, forelesninger og praktiske øvelser fungerte godt. Litt fnising ble det jo når vi først injiserte saltvann i nåleputer, for deretter å sette injeksjoner på en medstudent. Én instruktør per tre studenter ga tett oppfølging i steril arbeidsteknikk, hygiene og injeksjonsteknikk. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) var svært godt ivaretatt. 


Tilleggskrav om førstehjelpskurs og praksis

I tillegg til kurset må studentene ha et oppdatert førstehjelpskurs i hjerte-lunge-redning og studentlisens før de kan gi vaksiner. Studentene oppfordres sterkt til å praktisere vaksinering allerede i studietiden som frivillige på et av byens mange primærhelsetilbud. Å ha erfaring med vaksinering på CV-en teller positivt når studentene senere søker om praksisplass. 


Suksess i USA 

Suksessfaktoren med å innføre vaksinering av de fleste typer vaksiner på apotek i USA har mange forklaringer. Lett tilgang til apotek for pasienter både med og uten helseforsikring er én forklaring. En annen forklaring er at USA, på lik linje med Norge, har immigrasjon av eldre barn og voksne som ikke er vaksinert i samsvar med barnevaksineringsprogrammet (4). For lav vaksineringsgrad hos enten innvandrere eller vaksineskeptikere truer flokk-immuniteten, og utbrudd av meslinger og kikhoste er felles eksempler på dette (5, 6). For å få bukt med dette har noen stater, deriblant California, innført et mye omdiskutert tvunget krav om vaksinering av barn i grunnskolen og videregående skole (7). Loven gjelder både innvandrere og innfødte. Tvungen vaksinering er per i dag ikke aktuelt i Norge. 

En stor kontrast mellom vårt land og USA er at i Norge har helsestasjoner og skolehelsetjenesten ansvar for så å si all vaksinering av barn. Dette sørger også for at vaksiner som gis dokumenteres i det nasjonale vaksinasjonsregisteret SYSVAK. Jeg tør påstå at i USA gjør virvaret av helseforsikringer og tilbydere at mange mennesker mister oversikten over hvilke vaksiner de faktisk har fått. 

Etter å ha gjennomført kurset vil jeg argumentere for at hvis farmasøyter skal innføre tilbud om å sette vaksiner i apotek, bør det ikke begrenses til kun influensa-vaksinen. Mine amerikanske farmasikolleger ristet sjokkert på hodet da jeg fortalte at pasienter i Norge henter ut sine vaksiner på apoteket og deretter tar dem med, i egen lomme, til sitt fastlegekontor for å få dem injisert der. Ble ikke dette regnet som kvalitetsbrudd for kjølevarer mellom produsent, grossist, apotek og injeksjon av helsepersonell? Hvordan kunne farmasøyter sikre seg mot at pasienten glemte vaksinen i bilen og at den frøs til is over natten? De amerikanske farmasøytene sa at de kun unntaksvis ville levert ut vaksiner som skulle settes av annet helsepersonell og at pasienten ikke fikk lov til å være (upålitelig) mellomledd. De var også krystallklare på at immunisering er en farmasøytoppgave, og ingen apotekteknikeroppgave. 


«Mitt sterkeste inntrykk fra vaksineringskurset er hvordan farmasistudentene fra første studieår omfavner rollen som helsepersonell.»
 


Skal farmasøyter i Norge vurdere vaksineringsbehov og sette vaksiner?

Mens jeg sitter her en lørdag formiddag med tre pene nålestikk i venstre arm etter to intramuskulære og en subkutan injeksjon med 0,5 ml fysiologisk saltvann, gitt av en farmasistudent ved UCSD, med stø hånd og skrekk i blikket, trekker jeg konklusjonen at akkurat det å sette sprøyter er det miste problemet å lære seg. Det er alt det «andre» omkring vaksiner som er mer krevende å uttale seg om. 

Amerikanske farmasøyter må ta et sertifiseringskurs som gir opplæring i et bredt utvalg av vaksiner. De må kunne tilberedning, ivareta lagringsbetingelser, og ulike injeksjonsteknikker. De må kunne ta en pasientanamnese (sykdommer, legemidler, graviditet osv.) og vurdere kontraindikasjoner, håndtere anafylaktiske reaksjoner samt til enhver tid ha oppdaterte førstehjelpskurs. De må også tilrettelegge vaksinasjonstjenesten med egnede lokaler, følge opp dokumenteringskrav og fakturering. 

APhA har i over tjue år vært ansvarlig for vaksineringskurs og sertifisering av farmasøyter. De har jobbet for at vaksinering i apotek forankres i lovverket i de ulike statene. Etter mange års diskusjoner om profesjonsgrenser er vaksinering i apotek anerkjent av annet helsepersonell. 


Stort behov for mer helsepersonell som kan sette vaksiner

Det er faktisk ganske vanskelig å trekke paralleller mellom det norske systemet for vaksinering og det amerikanske. I storbyen San Diego, California, hvor jeg for tiden jobber, har 421 mennesker fått hepatitt A det siste året. Av de smittede er 16 døde og 292 innlagt på sykehus (8). I USA er diskusjoner omkring private og offentlige helseforsikringer storpolitikk. Selv om hepatitt A-vaksinen har vært tilgjengelig siden 1995, må «noen» betale for vaksinene til dem som befinner seg lavest på den sosioøkonomiske rangstigen eller som av andre grunner ikke får et godt nok helsetilbud. Slik helsesystemet fungerer per i dag utgjør vaksinering utført av farmasøyter i enten apotek eller andre primærhelsetilbud et viktig bidrag til folkehelsen for de svakest stilte i det amerikanske samfunnet. 

Mitt sterkeste inntrykk fra vaksineringskurset er hvordan farmasistudentene fra første studieår omfavner rollen som helsepersonell. De oppfordres på det sterkeste til å bidra som frivillige og umiddelbart benytte kunnskapen fra vaksinasjonskurset. Jeg tenker at dette engasjementet og tidlig pasientkontakt for farmasistudenter er noe vi kan vi lære av i Norge. 


Kilder 

  1. www.pharmacist.com/article/apha-celebrates-20th-anniversary-pharmacy-based-immunization-program 
  2. www.minvaksine.no/   
  3. www.pharmacist.com/apha-advanced-training-programs 
  4. www.fhi.no/sv/vaksine/barnevaksinasjonsprogrammet/
  5. www.fhi.no/sv/utbrudd/oversikt-over-storre-utbrudd/utbrudd-av-meslinger-norge/ 
  6. www.fhi.no/nyheter/2015/voksne-trenger-oppfriskningsvaksine/ 
  7. www.washingtonpost.com/news/to-your-health/wp/2017/04/13/california-vaccination-rate-hits-new-high-after-tougher-immunization-law/?utm_term=.fc5452589bdd 
  8. www.cnn.com/2017/09/14/health/hepatitis-a-outbreak-san-diego-county/ 



(Publisert i NFT nr. 9/2017 side 38–39)