F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

I Nansens ånd

Øyvind Glende

Savner studentforening: Øyvind Glende mener miljøet ved NTNU er godt, men at det må utvikles blant annet med etablering av en studentforening for masterstudentene i farmasi. Foto: Kristin Rosmo

I ti år ventet Øyvind Glende på muligheten til videre farmasistudier i Trondheim. Som førstekullstudent ved NTNU er han nå i full sving med masteroppgaven. I rettferdighetens navn.

— Omgivelsene her ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) minner meg hele tiden på hvorfor jeg er her, sier masterstudent i farmasi, Øyvind D. Glende.

Han sikter til pasientene. Mens vi snakker med ham på Kunnskapssenteret ved NTNU på St. Olavs Hospital i Trondheim, trilles flere av dem like utenfor oss, på andre siden av glassveggen i biblioteket. Nevro­logisk avdeling ligger rett ved.

— Det medisinske miljøet ved NTNU er tett på selve sykehuset. Her går vi hele tiden rundt sammen med pasientene, og møter dem på vei inn til forelesning. Dette synes jeg er flott og helt riktig på et medisinsk fakultet. Når studiene røyner på, pleier jeg å rusle meg en tur i korridorene her ved sykehuset. Da får jeg satt ting i perspektiv, og får en god påminnelse om at livet ikke alltid er rettferdig.

Brenner for rettferdighet

Nettopp rettferdighet er Glendes viktigste verdi i livet. Han har, så lenge han kan huske, vært fascinert av vitenskapsmann, polfarer og diplomat Fridtjof Nansen (1861–1930). Nansen ble i 1920 utnevnt til Folkeforbundets første høykommisær for flyktninger, og to år etterpå ble han tildelt Nobels fredspris for innsatsen for krigsfanger, flyktninger og sultrammede etter første verdenskrig. 

— Flyktningesituasjonen berører også meg sterkt, og jeg kjenner en trang til å bidra overfor de som ikke har tilgang til de samme ressursene som jeg har. 

Også interessen for vitenskap har de to til felles. Glende er nå godt i gang med sin masteroppgave i klinisk farmasi ved NTNU.

Forsker på vegne av marginalisert pasientgruppe

Masteren inngår i en klinisk utprøvning av nalokson gitt som nesespray mot heroin­overdose, og Glende skal jobbe med en biotilgjengelighetsstudie for preparatet. 

— Da jeg fikk høre om professor Ola Dales utprøvninger av en naloksonformulering tilpasset administrering i nesen, kjente jeg umiddelbart at dette var noe jeg ville være med på. Studien traff to strenger hos meg; farmakokinetiske problemstillinger, og ikke minst selve pasientgruppen. 

Opioidoverdoser, og spesielt heroinover­doser, er en stor helseutfordring på verdensbasis. I Norge dør cirka 250 hvert år. Nalokson er det mest brukte antidot mot opioidoverdoser. Preparatomtaler for markedsførte parenterale naloksonpreparater anbefaler intravenøs, alternativt intramuskulær injeksjon. Men dette kan lett føre til for brå oppvåkning og utløsning av abstinenssymptomer som agitasjon.

— Internasjonalt er det utført studier som peker på at nasal administrering kan være et alternativ til parenteral administrering, og det pågår forsøksordninger med å gi nasale off label-formuleringer. Felles for alle off­ label-løsninger er at det ikke finnes evidensbasert kunnskap om deres farmakokinetikk og effekt. Men alle har lik rett til evidensbaserte behandlingsmetoder og godkjente legemidler, også denne marginaliserte pasientgruppen. Det er flott å kunne bidra til det.

Ventet i ti år 

Å studere farmasi sto høyt på ønskelisten hos Øyvind Glede da han var i tenårene. Sykdom gjennom hele det siste året på videregående gjorde imidlertid at resultatene ikke ble slik han hadde håpet, og han ga opp tanken på å komme inn på en integrert master i farmasi. Men etter et år i militæret, oppdaget han at Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) skulle starte et bachelorstudium i farmasi.

— Jeg fikk studieplass på første kull, og jeg fant veldig raskt plassen min der. Det føltes aldri som et «valg nummer to» å studere der fremfor et femårig løp. Dessuten visste jeg at ledelsen ved HiNT arbeidet for å få til en løsning med et 3 + 2 studieløp i farmasi. 

Glende fulgte godt med på utviklingen, og ringte stadig til studieledelsen ved HiNT for å høre hvordan arbeidet gikk. Med kone og barn på plass hjemme i Trøndelag, var det uaktuelt å flytte til en annen kant av landet og bruke inntil tre og et halvt år for å ta masteren.

— Ti år etter jeg var ferdig med bachelorgraden kunne jeg endelig søke om plass på en toårig mastergrad ved NTNU.

Første kullet – igjen

I 2014 tok altså NTNU inn sine første mastergradsstudenter i farmasi. Øyvind Glende var en av dem. Student på første kullet, her også. 

— Her ved NTNU har vi hatt forelesninger av svært bra kvalitet, blant annet innen klinisk farmasi, kreft og immunologi. Mange store navn blant klinikere og forskere har undervist oss. Men et skikkelig farmasøytisk miljø er foreløpig ikke helt på plass. Studentmiljøet er veldig godt, men må utvikles blant annet med etablering av en studentforening. Men jeg er ikke bekymret for dette – det kommer etter hvert, og er i god utvikling allerede.

Gardimellom med apotekvarer

Farmasøyten utnyttet ventetiden mellom bachelor og master godt. Innen bachelor­graden var i boks fikk han et tilbud om å jobbe ved Apotek 1 Klæbu, som åpnet to uker før han var ferdig med eksamen. Nybrottsarbeid her også med andre ord. Det første året som farmasøyt, siden som bestyrer.

— Jeg rakk akkurat tiårsjubileet der før jeg fikk permisjon og startet på masterstudiet her ved NTNU. Selv om jeg hele tiden har ventet på muligheten til å studere videre, har jeg aldri lett etter en vei ut fra apoteket. Jeg har stortrivdes, og savner kundene. Det var veldig givende å arbeide på et lite apotek på bygda, og det er noe spesielt å kunne hjelpe folk etter å ha opparbeidet et tillitsforhold til dem. 

Glende mener farmasøyter må tørre å være personlig engasjert og på et eller annet vis gjøre det lille ekstra for kundene. 

— Jeg har kjørt mange billass med bleier hjem til kunder gjennom disse årene, etter at vi tok et valg om å ta opp konkurransen med bandasjistene. Det var veldig meningsfylt å gjøre det, selv om det ikke alltid var innenfor arbeidstiden min.

Som apotekleder merket Øyvind Glende raskt at han hadde behov for mer kunnskap om ledelse. Han tok etter hvert Grunnutdanning i ledelse ved BI. 

— Her lærte jeg mye matnyttig om logistikk, økonomi, markedsføring og personalledelse. Dette er tema vi ikke lærer noe om gjennom fem års farmasistudier, så for å kunne utøve god ledelse bør vi farmasøyter bygge på med denne type kunnskap.

Mulighetenes bransje

Når masteroppgaven avsluttes rundt sommeren, starter Øyvind Glende som apoteker ved Apotek 1 Stavset i Trondheim. Opprinnelig var planen å gå tilbake til bestyrerstillingen ved Apotek 1 Klæbu. 

— Det var veldig vanskelig å velge bort Klæbu, som jeg har drevet i flere år, men jeg tror samtidig det er sunt å skifte jobb en gang iblant. Avsluttet masterutdanning er kanskje et naturlig tidspunkt for et skifte. Stavset er jo i samme apotekkjede, og jeg kjenner apoteket og de ansatte fra tidligere. Apoteket har, som Klæbu, en sterk lokal forankring i nærmiljøet.

Masterstudenten mener vi har kommet langt innen kvalitet på apotekdrift i Norge, og synes det er spennende at nye tjenester er på trappene. 

— Slike tjenester bør ha en farmasifaglig forankring i folkehelse og samfunnsbehov. Enkelte kjedeprosjekter har etter min mening vært for mye forankret i markeds­situasjonen fremfor folkehelse, og jeg tenker da spesielt på diagnostiske områder som måling av blodsukker, kolesterol og bentetthet. Jeg sier ikke kategorisk at dette er feil, men motivene må være forankret i folkehelse.

Glende har gjennom masterstudiet også blitt nysgjerrig på mange andre felt innenfor farmasien.  

— Farmasøytisk forskning, innovasjon og undervisning er spennende. Dessuten har jeg fått øynene opp for klinisk farmasi. Under min praksisperiode på ortopedisk avdeling ved St. Olavs Hospital ble jeg veldig imponert over hvor stor autoritet og innflytelse de kliniske farmasøytene har. 

Kobler ut med punk

Masterstudenten og familiemannen har ikke de helt store fritidsproblemene. 

— Jeg skulle gjerne hatt mange flere timer i døgnet. Men barna skaper en god balanse i livet mitt, og med dem blir det enklere å prioritere det viktigste og å være effektiv i det jeg gjør. 

Men også Glende trenger å koble av, og ikke minst å holde seg i form. Derfor leker han innimellom litt med sin ungdoms idrett, terrengsykling. Også løping står høyt på listen over aktiviteter. 

— Dessuten er musikk og kulturopplevelser viktig for meg og min familie, og musikksmaken er svært bred. Akkurat nå sitter jeg på billetter til alt fra Marcus & Martinus og Morten Abel til Nøtteknekkeren og Kvelertak. 

Glende avslører at sistnevnte band nok treffer ham best. Kanskje er det fordi han selv har en fortid som amatørmusiker innen punk-sjangeren. Fortsatt treffes kompisgjengen til noen sjeldne, knallharde konserter for kjente, der Glende håndterer bassen. I tillegg til punken, har alle bandmedlemmene en forkjærlighet til sykling. Derfor er bandets tekster og «outfit» alltid sykkelrelatert. Masterstudenten understreker at denne «galskapen» tilhører sjeldenhetene, og at interessene også handler om mange andre ting. Han holder for eksempel alltid på med en skjønnlitterær bok, og er glad i å reise.

— Drømmen er å reise tilbake til USA etter bryllupsreisen der for noen år siden, og jeg har også lyst å se Canada. Jeg blir stadig mer opptatt av det visuelle, som arkitektur, byutvikling, kunst og estetikk. Jeg skulle dessuten gjerne ha lært meg å ta gode bilder. 

Vil bidra

Midt oppi alt dette etterlyser Øyvind Glende at Nansen-ånden skal gjennomsyre en større del av samfunnet vi lever i. Og enkeltmenneskene. 

— Selv kan jeg føle meg maktesløs overfor mye av det som skjer i verden, i Europa og i Norge. Jeg ønsker av hele mitt hjerte å gjøre noe for de som sliter, uten å vite hva jeg skal gjøre. Bandet jeg spiller i ga en gang en sykkel til et flyktningemottak i Trondheim. Jeg har engasjert meg i Etikk­rådet for farmasøyter. Og akkurat nå håper jeg at min masteroppgave også kan være til hjelp for noen. 

Øyvind Glende rusler over sykehusområdet tilbake til arbeidspulten i bygget rett ved. Det har mørknet, men inne på sykehuset flommer lysene. En ny pasient er på vei i en ambulanse. Glende har jobb å gjøre.

(Publisert i NFT 1/2016 side 36-39.)


Kristin Rosmo

Les flere av mine artikler.

Kristin Rosmo er frilansjournalist og utdannet farmasøyt.